Guds hus - Guds bolig blant menneskene, del 1

Som kristne snakker vi mye om å bli lik Jesus, forherlige Jesus og uttrykke hvem Jesus er. Men jeg våger følgende påstand:

Det er umulig å gjøre dette alene!

Det er umulig for en enkeltstående kristen å forherlige eller uttrykke Kristus på en fullstendig måte hvis han eller henne ikke er en del av flere!

Det er ikke så lett å forstå eller akseptere et slikt utsagn i en tid som legger så sterk vekt på individet, og den enkeltes selvrealisering, som vår. Likevel er det. Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Efesos: "Hensikten med dette var at Guds mangfoldige visdom NÅ VED MENIGHETEN skulle bli gjort kjent for maktene og myndighetene i himmelrommet." (Ef 3,10) Altså ikke ved den enkelte troende, men ved fellesskapet av de hellige.

Det er i brevet han skriver til denne forsamlingen i Efesos at apostelen Paulus skriver om "mysteriet" eller "hemmeligheten" som har vært skjult fra før verdens skapelse. Dette mysteriet eller hemmelighet er menigheten. Fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken går det en rød tråd: Gud vil ha sin bolig blant menneskene. Om Det nye Jerusalem heter det i Åp 21,3: "Se, Guds bolig er blant menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud."

I en serie artikler skal vi se nærmere på Guds hus - Guds hvilested, slik det åpenbarer seg gjennom Skriften.

Fra begynnelse av Den Hellige Skrift til Johannes setter punktum i Åpenbaringen kan vi lese om det vi kan kalle Guds bygning. Blant de mange tingene vi kan lese om i forbindelse med skapelsen, leser vi: "gullet i det landet er godt. Der er det også bdellium og onykssteiner." (1.Mos 2,12) Jeg undret meg lenge på hva dette verset skulle bety, inntil jeg leste noe interessant i de to siste kapitlene av Åpenbaringsboken. Der leser vi om Det nye Jerusalem og denne byen består av gull. perler og kostbare steiner. De kostbare substansene som er nevnt i 1.Mosebok er det materiale som bygningen består av som er portrettert i Åpenbaringen. Det starter med en hage, og ender med en by. Vi skal se nærmere på hva dette betyr senere.

Overalt kan vi lese om bygninger og byer i Bibelen. Babel med sitt høye tårn, er en av disse. En annen Sodoma. I kontrast til disse leser vi om andre som lever i telt. Abraham levde i telt på motsatt side av Babel og Sodoma. Senere leser vi om Jakob, som har en vidunderlig drøm en natt om en stige som "var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den." (1.Mos 28,12)

Når Jakob våkner av drømmen sier han: "Sannelig, Herren er på dette stedet. Og jeg visste det ikke." Så sier Jakob noe betydningsfullt:

"Hvor fryktinngytende dette stedet er! DETTE KAN IKKE VÆRE NOE ANNET ENN GUDS HUS, OG HER ER HIMMELENS PORT." (v.17)

Så leser vi: "Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestøtte og helte olje over steinens hode. Han kalte dette stedet med navnet Betel." (v.18-19)

Ordet Betel kommer av ordene BET-EL som betyr Guds hus.

Igjen snakkes det om en stein! Vi skal komme nærmere inn på dette senere, men la meg allerede her dra parallellen fra 1.Pet 2,4-5: "Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt av Gud og dyrebar, da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus ..."

(fortsettes)

Bildet viser en gruppe fra det anabaptistiske Bruderhof fellesskapet.