En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 17

Vi fortsetter vårt studium av den Åndens nådegave som beskrives som "evne til å prøve ånder":

I sin bok "Den Hellige Ånd", som Filaldefiaforlaget utgav i 1975, skriver pinsehøvdingen Sverre Kornmo (1898-1982), forstander blant annet i Evangeliehuset i Porsgrunn og Filadelfia i Drammen og en fremragende bibellærer:

"All mangel på sann selverkjennelse gjør en mottakelig for bedrag. Bedrag er basert på uvitenhet og ikke på hjertets eller karakterens styrke. Om mennesker blir frelst og stoler på Jesu nåde og forsoning, har det ikke dermed den fulle erkjennelse av Gud, seg selv eller djevelen. Sinnets forblindelse borttas bare ved at sannhetens lys fra Ånden og Ordet trenger inn i sjelens funksjoner som er vilje, tanke og sinn, fulgt av dyp selverkjennelse."

Så sant dette er!

Apostelen Paulus skriver i sitt andre brev til den kristne forsamlingen i Korint:

"... for at ikke Satan skulle overliste oss. For hva han har i sinne, er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)

Kornmo skriver videre i sin bok:

"Når det gjelder disse alvorlige ting, må vi aldri tenke at Gud skal nok bevare oss når vi er ærlige og sanne. Allerede dette er bedrag, for det avleder oss fra å holde vakt på de forskjellige områder. Guds Ånd vil aldri virke istedenfor oss, men sammen med oss. Guds Ånd påtar seg ikke å erstatte vår utvitenhet, når vi kan få kunnskap i Guds ord."

Her henviser Sverre Kornmo Kol 1,9-10, hvor det heter:

"Av denne grunn, fra den dagen vi hørte om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere, og vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand, at dere kan vandre verdig for Herren og fullt ut være til behag for Ham, ved at dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i erkjennelse av Gud."

Så skriver Kornmo:

"Forførelse vil særlig prege endetiden, da demonene vil bruke alle midler for å forblinde tanke og sinn. Her er edruelighet en stor styrke. En farlig side ved å bli bedratt av fremmede åndskrefter er at man ikke kan forandre tanke og syn. Vi må alltid kunne ta imot rettledning og se situasjonen fra ulike sider, og så finne det rette. Det er tryggest å ha mistro til alt som er unormalt i enhver form. Guds vei går sjelden utenom det normale og sannsynlige.

Vekkelse er alltid Guds anledning til å fremme Guds rike, men det er også Satans anledning. All vekkelse er bevegelse i Åndens verden. Den kan være farlig om den ikke korrigeres under Åndens og Ordets lys. Satan kan så lett blande sine virkninger inn i atmosfæren som etterligning av det ekte. Her kan den fanatiske ånd være så nær ved å presse fram virkninger og resultater som ikke er Guds Ånds verk. Overmot, stolthet og selvbevissthet er ikke Guds Ånds verk. Det gode enfold og ydmykhet er veket for stivsinn og dømmesyke, som strider mot Åndens natur.

All sådan splid viser at man er kommet bort fra samarbeid med Den Hellige Ånd. Her kan mange bli ledet vill og få skader for livet som aldri blir legt. Store åndelige verdier som er bygget opp med store offer hos personer og menigheter, kan bli revet ned og Jesu navn bli vanæret. Tillit og respekt blir ødelagt for lange tider. Vi behøver åndsbedømmelse ved Den Hellige Ånds hjelp."

(fortsetter)