Fantastisk!

Jeg må bare få dele denne store gleden med dere! Se! Min gode venn, Canon Andrew White, som har langt fremskreden MS sto på egne bein i 20 minutter i dag. Dette er et stort under! Andrew, som har vært døden nær flere ganger, blant annet av Covid-19, og så vidt har overlevd, befinner seg for tiden i Bethel Church i Redding California.

Andrew har vært helt avhengig av rullestolen sin lenge - vi snakker år. Det å få stå på beina igjen må være fantastisk stort. Det vet jeg litt om, som har Parkinson. Så i dag fryder jeg meg med Andrew, Jeg drømmer om at han kommer hjem fra Redding helbredet. Andrew skal være i Redding til januar. Et team med kristne leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter jobber sammen med ham. Mens han er i Redding underviser Andrew i Bethel Church.

La oss huske Andrew i våre bønner!

Øyne av medfølelse

Sykdommen som nylig rammet meg har virkelig overbevist meg om viktigheten av å ikke dømme eller fordømme, ikke engang vår egen fortid, og av å se på mennesker med enorm medfølelse og kjærlighet i måten Jesus så på den utro kvinnen og fikk henne til å oppdage sin egen godhet gjennom øynene til Jesus og dermed finne styrken til å «ikke synde mer».

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Vest og Øst - med hvilke briller leser vi?

J min daglige bibellesning for tiden leser jeg Åpenbaringen. I den forbindelse leser jeg også mange kommentarer, og i en av dem lanseres en tolking av de syv sendebrevene som om de representerer syv tidsperioder av kirkehistorien. Jeg har sett lignende fremstillinger tidligere, og det slår meg hvor vestlig orienterte disse teoriene er! Alt sees fra et vestlig ståsted, som om alt handler om Europa og den vestlig europeisske historien. Så når Johannes fører i pennen  Jesu personlige hilsen til de syv menighetene i Lilleasia, så er det fremtidig profetiske forutsigelser om tilstanden i kirkene i Vesten! Hvor ble Østen av? 

Hvor lett er det ikke å farges og blendes av sin egen historie i den verdensdel man lever, og glemme at det satt og sitter kristne fra Syria, Egypt, Libanon, Libya - bare for å nevne noen - og leser den samme hellige Skriften. Vi leser den også med vår egen tids briller og forestillinger. Tenk hvor berikende det er å lytte til hverandre. Spør en kopter hva det skriftavsnittet du leser betyr for ham eller henne. Da vil det åpne seg helt nye perspektiver.

Billedtekst: En koptisk kirke

Mysteriene som ble åpenbart, del 8: Troens mysterium

Når det er snakk om 'Troen' i bibelsk nytestamentlig forstand er det alltid snakk om troen i bestemt form, entall: den overleverte troen fra apostlene, som er uforanderlig! Den endres ikke med tiden. Den er den samme, og kan ikke endres. Gjør den det er den ikke lenger den overleverte apostoliske troen, men en annen. Og i det øyeblikk det er en annen tro, er den et annet evangelium, og dermed falsk og demonisk.

I Ef 4,5 står dette veldig tydelig: "Det er en Herre, en tro..."

Når apostelen Paulus instruerer sin unge medarbeider Timoteus om hvordan en bibelsk menighet er ordnet og organisert, har han dette å si om menighetstjenerne: "Det må være slike som har troens mysterium i en ren samvittighet." (1.Tim 3,9) Troens mysterium. 

'Troens mysterium' er det samme som Judas skriver om i sitt brev: "Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår frelles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige". (v.3) Jeg merker meg ordene: 

1. "Vår felles frelse".

2. "En gang for alle".

3. "Er blitt overgitt." Ikke 'skal', men 'er'.

Troen kalles 'et mysterium' fordi den har vært skjult i tidligere tider, men er nå blitt åpenbart i den tid om kalles for 'menighetens tidsalder': "Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, utestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart." (Gal 3,23)

Denne overleverte troen kommer til uttrykk i en tidlig kristen trosbekjennelse: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium - Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i  herlighet." (1.Tim 3,16) Den troen apostlene holdt urokkelig fast ved var troen på Jesu død og oppstandelse og syndenes forlatelse, jfr Apg 2,42 og Luk 24,47.

Det er mennesker som både har lidt skibbrudd og faret vill i troen: "i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidd skibbrudd på troen." (1.Tim 1,19-20) 

"For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner." (1.Tim 6,10) Bibelen er også veldig tydelig på hva som kommer til å skje i tiden før Jesu gjenkomst. Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer." (1.Tim 4,1)

Skal vi holde ut i den vanskelige tiden som ligger foran oss er det viktig å merke seg to ting: "Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg." (1.Tim 4,16) For det andre er det viktig at vi er nøye med hva slags åndelig næring vi tar til oss. Den som vil holde fast ved den overleverte apostoliske troen må finne næring ved den, jfr 2.Tim 2,15: "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett." (2.Tim 2,15)

fortsettes

Et profetisk ord om det tidsskiftet som pågår nå

Av Paul Keith Davis (bildet). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Med bortgangen til vår venn Bob Jones og mange andre mektige hellige, ser det ut til å være et klart budskap om overgang og transformasjon som blir forkynt av Ånden. Etter Bobs bortgang fremhevet Herren for meg Filipperne 3:20-21 som sier: "Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedrelseslegeme og gjøre det likt sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg."

Ved overnaturlig nåde vil mange bli forvandlet fra en ydmyk tilstand til samsvar med Hans herlighets legeme ved å utøve Hans kraft. Dette er en guddommelig formidling som jeg tror vil prege mange i denne sesongen og forandre dem for alltid. Paulus hadde tydeligvis en slik opplevelse på veien til Damaskus. (Se Apg 9) Jakob ble på samme måte radikalt forvandlet ved elven Jabbok. (Se 1. Mosebok 32)

Det vil være som en ilddåp som kommer over dem som har blitt satt til side og forberedt til å bli mektig salvet i dette tidspunktet i kirkehistorien. Herren har helt klart en strategisk plan som fortsetter å vise hans perfekte plan og hensikt for denne tidsalderen. Det er Hans veikart til Fredsfyrsten med skilt langs veien for å indikere fremgang.

HA INNSIKT MED FORSTÅELSE

Denne korsveien varsler oss for øyeblikket om en nåværende frigjøring av åndelig dyd og himmelsk kraft for de som har gått gjennom en pleie- og renselseseprosess for å kvalifisere dem til å bære denne dimensjonen av hans autoritet. Engelen som talte med Daniel refererte til denne virkeligheten og dens timing og sa:                                                        

Han sa: «Gå din vei, Daniel, for disse ordene er skjult og forseglet inntil endetiden. Mange vil bli renset, renset og lutret, men de ugudelige vil handle ugudelig; og ingen av de ugudelige skal forstå, men de som har innsikt skal forstå. – Daniel 12:9-10

Vi er nå i ferd med å fullføre et åndelig springbrett som til slutt fører til himmelens trone. Mange av de sentrale skikkelsene som brukes i prosessen med å fullføre dette viktige trinnet i Guds plan, mottar sin himmelske belønning og går over til evigheten. Herren talte det til oss på denne måten,

"Disse mennene og kvinnene har blitt båret til sin belønning slik at andre kan ta det neste skrittet for å gå langt utover det verdifulle grunnlaget etablert av disse hengivne lederne. Ettersom Elias var en profet i ørkenen, vil Herren nå opprette Elisjaene som skal være profeter for massene. ”

Disse gudfryktige hellige som har gått hjem har etterlatt oss med en rik arv og et ansvar for å bære himmelens fakkel til større høyder. Ikke lenger vil Herrens salvede være skjult i ørkenen. De vil nå bli avslørt i stor skala for en rekke personer på en bedriftsmessig måte. En ny generasjon av radikale profetiske stemmer vil nå dukke opp som har møtt himmelen og bærer et friskt uttrykk fra Guds hjerte. 

Profeten Elia ba en gang og la merke til en sky på størrelse med en mannshånd ved Israels horisont. På samme måte kan vi nå oppfatte en ny sky for å bringe "herredømmet" fra himmelen på vår åndelige horisont! De profetiske bønnene vi bærer fram for Herren om å forløse et kongelig lederskap vil nå bli besvart på en mer uttalt måte. 

BLI MILITANT 

Menigheten går inn i en militant tid og åndelig konfrontasjon. «Dagenes ende» er preget av store konflikter. Kampen mellom «lys» og «mørke» vil stadig eskalere. Vi går inn i dager som vil introdusere forsterkede åpenbaringer av Guds rike og himmelens åndelige økonomi. Bibelen forutsier tydelig at denne kampen er voldelig og åndelig blodig.  

Himmelriket lider virkelig under vold, og Guds hær må ta det med makt. Som det ble profetert, "Himmelriket har gått kraftig frem, og kraftfulle menn tar tak i det."

Vår motstander vil ikke villig gi over sin innflytelse på denne jorden uten konflikt. Vi kan like gjerne komme til en forståelse av denne virkeligheten og akseptere den som en del av vårt generasjonskall.

Vår forløsning ble kjøpt på en svært voldelig måte. Utøselsen av Herrens blod var brutalt og lite attraktivt for det naturlige øyet. Ikke desto mindre var det den største demonstrasjonen av guddommelig kjærlighet som noen gang er uttrykt. 

Abels uskyldige blod ropte fra jorden med en profetisk gjengjeldelsesrøst. Jesus er mellommann for en ny og bedre pakt; Blodet hans taler bedre enn Abel. (Se Hebreerne 12:24)

Det er skjebnen til denne generasjonen av overvinnende hellige å gå inn i «Kristi veksts modenhet». Det vil være der et kall til å «smake Guds gode ord og kreftene i den kommende tidsalder». (Se Hebreerne 6:5) Vi har bare sett isolerte forløpere som introduserte denne mer fullkomne måten. En ny dag er over oss! Dette guddommelige livet er i Jesu blod; vår søken er en mer omfattende forståelse av denne kraften.   

GÅ VIDERE TIL MODENHET

Seieren er allerede vunnet; det er nå vår oppgave å tilegne seg den. Denne prosessen er nødvendig for at vår åndelige utvikling og modning for å kunne regjere med ham som prester og konger. Det ville være ganske enkelt for Herren å utrydde all ond innflytelse som står i veien for oss. Imidlertid er det hans ønske å oppnå det gjennom oss i en serie seirende kamper som bringer oss til åndelig modenhet.

Dette vil være dager med «blod og ild». Større forståelse av Guds blods forløsende dyd og brennende konflikter mellom godt og ondt vil råde i de kommende dagene. Noe virkelig bemerkelsesverdig har blitt formidlet inn i det åndelige DNAet til denne generasjonen som kvalifiserer som overvinnere - de er sjalu for Gud på en militant måte.

Herren er en kriger, og de som er knyttet til ham, deler i hans krigerske egenskaper. Hans prester er som en flamme av ild, og englene som er tildelt til å samarbeide med oss, er som vinder som gir brennstoff til ilden. Denne salvelsen vil begynne å ta for seg den "lunkne" tilstanden som er utbredt i store deler av den vestlige kirke.

KOMMENDE KRIGERE

Store krigere vil dukke opp i denne tiden. Den Hellige Ånd forbereder en mengde mennesker til å avsløre åndelige porter og åpne evige dører som herlighetens Konge kan komme inn i. Han vil åpenbare seg som den mektige krigsmannen som er sterk og mektig i kamp. (Salme 24:7-8)

Betydelig autoritet vil bli gitt til denne stridende gruppen for å skille hodet fra åndelig påvirkning som med hell har stjålet arven til Guds folk. I følge Salme 74:14, "Du knuste Leviatans hoder i stykker og ga ham som mat til folket som bor i ørkenen."

Gud har til hensikt å hente sine dyrebare gaver og karene de er betrodd. I disse dager vil mange som er ledere for ugudelighet bli til lys og rettferdighets kar. Dette gjelder både på den naturlige og åndelige arenaen. Gud er i stand til å gjøre det!

LÆR AV FORTIDEN

De siste to tiårene har jeg hatt en stor interesse for å studere moderne vekkelser og de positive tingene som ble gjort, og også å forstå feil og mangler. En del av mandatet for denne generasjonen er å gjenerobre og gjenopprette vår tapte arv til Menigheten. Mange forløpere og pionerer fikk et vitnesbyrd fra Gud og satte et åndelig spor som satte et uutslettelig preg på deres generasjon og forsto denne høye plassen i Gud.

Nylig delte jeg noen av de store tingene Herren har vist profetisk at han vil gjøre i de siste dager gjennom sine modne sønner og sin plettfrie brud. Noen spurte meg da "hvordan kan disse tingene være? De virker så fantastiske!» Da jeg spurte Herren, kom svaret autoritativt og sa: «Fortell dem at det er kraft i blodet. Fortell dem at det vil bli full tilegnelse av mitt blod før enden kommer."

Uten blodsutøselse ville det ikke vært noen syndsforlatelse eller endetidsplan for forløsning. (Hebr 9:22) Denne styrken vil likeledes bli ført til jordens fire hjørner. Gud er i ferd med å laste ned, gjennom sitt kongelige presteskap, budskap som lærer og forkynner Golgata kors på dyptgripende måter.

Kristi kropp har knapt rørt de store forløsende sannhetene om korset; disse vil forberede bruden på hennes forening med brudgommen. Den entusiastiske forkynnelsen av Kristi utøste blod vil bli gjenerobret i Menigheten gjennom en stor vekkelsesmann i ordene til John Wesley og George Whitefield. 

Jeg var nylig i New London, Connecticut og forkynte fra selve prekestolen som George Whitefield erklærte The Great Awakening fra i 1740. Du kunne føle rikdommen i arven og Guds ønske om å frigjøre en ny bølge av vekkelse til vår generasjon.

På samme måte vil pastorer og lærere oppdage bemerkelsesverdig salvelse på budskap som understreker viktigheten av Herrens offer og den store prisen for vår forløsning. Herren kommer med den nå "åpnede" forløsningsboken i sin hånd. Vi er kalt til å "spise det" og profetere store mysterier om Riket til hver nasjon, tungemål og folk. (Åpenbaringen 10:8-10)

Som i alle kriger, erverves frihet og frihet til en pris. Disse realitetene vil bli formidlet til de som er villige til å vurdere kostnadene og betale dem fritt. Vi betaler prisen ved å tillate beskjæring av Den Hellige Ånd, slik at vi kan kjenne Kristus, kraften i hans oppstandelse og fellesskapet med hans lidelser. Det er kraft i Jesu Kristi blod.                                               

En annerledes Allehelgensdag

Allehelgensdagen ble litt annerledes i år. May Sissel og jeg ble hjemme og feiret ikke gudstjeneste noe sted, og valgte å tenne lys i hagen vår til minne om våre kjære i stedet for å sette lys ved graven til mor og far. Et besøk hos øyelege torsdag satte meg litt ut, og jeg hadde behov for bare å være stille. Forrige gang jeg var hos øyelegen min var jo svært positivt, men ikke denne gang. Hun kunne nemlig fortelle at blødningene og væskeansamlingene var blitt verre, og nå i begge øynene. Jeg må derfor starte med injeksjoner i øyeeplet igjen, med oppstart i desember. Det var ikke det jeg trengte å høre. 

Jeg har tenkt mye på mor og far, og på gode venner som nå er hjemme hos Herren. Kjenner på en djup takknemlighet for å ha hatt dem i livet mitt. Hvilken berikelse.

Og så har jeg tenkt på hunden vår Poirot, som jeg savner så fælt. Han ble nesten 16 år, så det er mye å se tilbake på og være takknemlig for. Men det er så forferdelig stille og tomt etter ham, og han holdt smertene i sjakk. Savner den våte snuta hans, og ha ham tett inntil meg. Alle samtalene vi hadde. Parkinson er en veldig ensom sykdom. Så mange tanker du må kjempe med alene.

Nå står jeg og kikker ut av verandadøra vår og ser på lyset som brenner så stille i hagen vår, og er glad for at jeg lever. Lyset brenner for de levende og de døde.

Om å mate en dinosaur - en drøm

I natt drømte jeg at jeg satt i en djup ørelappstol. Jeg spiste og noe av brødet drysset ned på teppet. Plutselig for jeg en innskytelse om at jeg skulle se under stolen, og jeg la meg ned på gulvet. Da la jeg merke til at det var som et lett regn av bittesmå brødsmuler som falt ned fra stolen i en sakte strøm. Jeg lå slik en liten stund, og da oppdaget jeg at noe rørte seg der inne i halvmørket. Noen underlige skapnninger som fikk næring av brødsmulene som falt ned fra ørelappstolen. 

Jeg ble liggende stille for å se dette selsomme synet. Da så jeg hva skapningnee lignet på: bittesmå dinosauruser med sine umiskjennelige lange halser. Og de vokste. Desto mer brødsmuler desto mer vekst. Til slutt stanget den ene dinosaurusen i stoltaket, og dens brå bevegelser førte til at stolen veltet.

Det gikk fra å være et fascinerende syn, til forferdelse.

Hva var dette? Jeg tror drømmen er et bilde på hvordan vi mater tankene våre og synden vår til at de får makt over livene våre, og til slutt ødelegger oss. Det var ikke tilfeldig at jeg satt i en ørelappstol, som er et bilde på ro og hvile og søvn, og dermed manglende årvåkenhet. Dinosaurusene er eldgamle, men med sine lange halser fanger de tidlig opp sitt bytte.

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,4-5)

Allehelgens dag 2022

Allehelgens dag. En gave gitt oss av kirken for å minnes våre døde. Alle de som har gått foran oss. Vi feirer deres liv og minnes dem med takknemlighet. Noen av oss oppsøker deres graver for å tenne lys, eller vi gjør det hjemme. Dette er en av årets sårbare dager. Det gleder meg at en del frikirker også begynner å markere denne dagen. Jeg kjenner til tilfeller hvor medlemmer av en frikirker har valgt å gå i en av menighetene tilhørende Den norske kirke denne dagen, fordi deres egen menighet ikke gir dem rom for å sørge over sine døde og minnes dem. Det er trist.

Noen av oss har allerede feiret Allehelgensdag. Det gjorde vi på torsdag i Kristi himmelfartskapellet.                                                                                                                                         

På 200-tallet fikk kirken så mange nye martyrer at det ikke lenger var plass til dem i martyr-almanakken. Selv ikke i de lokale synaxariene. Man trengte derfor en dag i året hvor man kunne minnes alle martyrene. Etter hvert omfattet denne dagen også andre trosvitner som hadde gått hjem til Herren. Så fikk man Alle sjelers dag, en dag hvor man kunne minnes alle de som var døde i Herren. Denne nye dagen, Alle sjelers dag, begynte man å feire i år 998, etter initiativ fra klosteret i Cluny i Frankrike. Den ble lagt til 2.november.

Så kom Reformasjonen og som med så mye annet ble det også endringer i markeringen av matyrene og de døde. Alle sjelers dag ble strøket, mens man beholdt Allehelgensdagen. Denne dagen har mistet noe vesentlig. Dagen er nå i de flestes bevissthet en dag hvor man minnes alle døde. Martyrene blir glemt. I hvert fall i evangeliske frikirker. Men vi har også våre martyrer. De må ikke glemmes.

Jeg har tenkt mye på dette: det finnes en jordisk menighet, og det finnes en menighet hjemme i himmelen hos Gud. I en av lesetekstene for denne søndagen får vi se et lite glimt inn i den himmelske virkeligheten, hvor vi ser de himmelske hærskarene og martyrene. Den jordiske- og den himmelske forsamlingen er ikke to forskjellige ting. Bibelen understreker at vi er en kropp. Vi hører sammen. Noen har gått foran. De er hjemme hos Gud. En dag skal vi forenes. Den dagen har også fått sitt navn: Lammets bryllupsmåltid.

Den himmelske forsamlingen venter på den dagen da menigheten er fulltallig.

Mysteriene som ble åpenbart, del 7: Lovløshetens mysterium

Syndens realiteter har fulgt menneskhetens historie som en klam hånd siden menneskets fall i Edens hage,. Syndens følger var utestengelsen fra paradiset, men det først da Gud ga Loven på Sinai, at alvoret i menneskeslektens syndefall ble avdekket. Fra da av fikk synden karakter av lovbrudd: "Hver den som gjør synd, bryter også loven og synd er lovbrudd." (1.Joh 3,4) Apostelen Paulus avdekker for oss en spesiell tid i historien, som vil bære preg av en ting: lovløshet. Og da tenker han ikke først og fremst på økende kriminalitet, men på brudd på Guds lov. Men det er riktig at brudd på Guds bud og ordninge, kan føre til kriminelle handlinger. Dette beskrives i 2.Tess 2,12, hvor apostelen Paulus skriver om det han kaller "lovløshetens mysterium" eller hemmelighet.

"For lovløshetens hemmelighet er alt virksom," skriver Paulus (2.Tess 2,7) nåt han skal beskrive denne tiden i menneskenes historie. Salmisten som skrev den messianske salme 2 beskriver denne tiden profetisk, og hva som skal kjennetegne den: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans salvede. La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3) "Lovløshetens mysterium" avsløres derfor først og fremst som et opprør mot Guds gode bud og ordninger. Dette antikristelige opprøret, som ledes ann av jordens stormenn og makthavere, vil i følge Guds ord kulminere når jordens konger samler seg på Harmageddon-sletten til "krigen på Guds, Den Allmektiges store dag", jfr Åp 16,12-16)

Apostelen Paulus setter "lovløshetens mysterium" i sammenheng med noe annet som vil særprege denne helt spesielle tiden det her er snakk om. Det ene forutsetter det andre. Og det er det Bibelen beskriver som 'det store frafallet': "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2.Tess 2,3) 'Lovløshetens menneske' og 'fortapelsens sønn' er bare andre ord for han som vil lede ann i dette antikristelige opprøret mot Herrens Salvede, nemlig Antikrist. Og la oss merke oss hvordan Guds ord beskriver Antikrist: som LOVLØSHETENS menneske: "Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud." (2.Tess 2,4) Det forutsettes her at Antikrist vil sette seg i Guds tempel. Da er det jo en forutsetning at Det tredje tempelet er bygget i Jerusalem. Det har ennå ikke skjedd. 

"Lovløshetens mysterium" forutsetter "det store frafallet" som igjen åpner veien for Antikrist, men Guds ord forutsier også at det er noe som "holder igjen" før dette kan inntreffe: "Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøres når hans gjenkomst åpenbares i herlighet." (2.Tess 2,6-8)

Jeg merker meg ordene: "det", "den" som "nå holder igjen" og forstår dette som Kristi menighet. Dette synet deler jeg med profetigranskeren og tidligere forstanderen for Filadelfia i Oslo, Sverre Kornmo som sier følgende: "Det er menigheten som gjør stor motstand i åndeverdenen i denne tid. Vi kunne gjerne uttrykke det noenlunde slik: 'Menigheten ligger midt i veien for Antikrists framgang.' Menigheten er organisk knyttet til Jesus, som er hodet for menigheten. Menigheten er hans legeme, fylt av ham som fyller alt. Derfor er det Den Hellige Ånd i menigheten som hindrer Satans ånd i hans virksomhet. Dette vil vedvare inntil menigheten er tatt bort fra jorden. Da vil Antikrist få fritt spillerom for forførelse. Vers 7: 'Lovløshetens hemmelighet er alt virksom.' Alle hemmeligheter må jo åpenbares eller avsløres. Det er to hemmeligheter i Bibelen som vi må ha kjennskap til. Det er 'gudsfryktens hemmelighet' og 'lovløshetens hemmelighet'. Disse står i uavbrutt kamp mot hverandre om makten over mennesket. Ifølge 2.Tim 3,16 og Kol 2,2 er Jesus gudsfryktens hemmelighet, mens Satan står bak lovløshetens hemmelighet. Så lenge Jesus var på jorden i sitt kjøds dager, var han gudsfryktens hemmelighet, men i denne tidshusholdning er menigheten gydsfryktens hemmelighet. Liksom hele Jesu liv var en eneste hemmelighet i sin åpenbaring i ringhets drakt - således er menigheten i denne tid Gudsåpenbaringen i en ringe drakt, ja, Bibelen sier: 'Det som ingenting er...' (1.Kor 1,28). Menigheten er derfor Jesu tjener i denne tid. Dens innflytelse i åndeverdenen er et hinder for Satans åndsmakt som er lovløshetens hemmelighet." (Sverre Kornmo: Endetiden i profetienes lys. Filadefiaforlaget. 8.opplag, side 31-32)

Til slutt: Dette er hva Den lovløses forførelse består av: 

1. Usunn og falsk lære, jfr 2.Tim 4,3-4

2. Falsk åndelighet, jfr 1.Tim 4,1-3

3. Profittbegjær, jfr 2.Pet 2,1-3

4. Et liv i syndige lyster, jfr 2.Tim 3,1-4 

Bibelen har en kraftig advarsel til alle som bedriver lovløshet: de skal ikke arve Guds rike, jfr 1.Kor 6,9

fortsettes

Bli med å gi en vedovn til de som fryser i Ukraina

 

Den ukrainske sivilbefolkningen rammes hardt av russernes terrorbombing av kraftstasjoner og vannforsyning. Våre venner i bønnesenteret på Levanger gjør noe praktisk og konkret for å hjelpe de som fryser i Ukraina! Dette er et prosjekt som har min hele og fulle støtte, og jeg skulle ønske at de klarte å få finansiert mange vedovner! 

"Vi i Nordic Mission har bestilt en rekke rimelige vedovner som er under produksjon i Ukraina og som skal leveres ut til husstander som nå ikke har oppvarmingskilder . Om du har lyst å gi en ovn kan du f.eks vippse til #777789# , og merke ovn til Ukraina 

De første ovnene leveres ut allerede neste uke.En slik ovn koster ca 1000kr"

Dostojevskij og Kristus

Jeg leser Dostojevskijs 'Brødrene Karamasov' på nytt for tiden. I den forbindelse leser jeg også en kommentar til romanen, skrevet av nå avdøde professor Geir Kjetsaa med tittelen: 'Lutring gjennom lidelse'. Der fremkommer dette sitatet av Dostojevskij som har grepet av så sterkt::

"Hvis noen brakte meg beviset for at sannheten om vårt liv ikke er i Kristus, og hvis det skulle bli fastsatt at sannheten virkelig ligger et annet sted enn hos ham, så ville jeg likevel velge Kristus framfor sannheten."

- Fjodor Dostojevskij, Sibir 1854

 

Russiske droneangrep har satt Livets Ord-kirke i Ukraina i brann

Forsamlingen Livets Ord har flere kirker i Ukraina og en av dem, i Poltava, ble nylig rammet av et russisk droneangrep. «Mirakuløst nok ble ingen drept», skriver Joakim Lundqvist, som reiser for Livets Ord, på Twitter.

De russiske angrepene på Ukraina fortsetter og har rammet mange regioner i landet de siste 24 timene og har resultert i strømbrudd og midlertidig avbrudd i vannforsyningen.

Poltava er et av stedene hvor russiske missiler har slått ned. På Twitter skriver nå Livets Ord-predikant Joakim Lundqvist at deres kirkebygg i Poltava ble rammet med store ødeleggelser som resultat. Han legger ut en video som viser bygninger i brann og brannmenn som jobber hardt.

«Vår Livets Ord-kirke i Poltava, Ukraina, etter kveldens droneangrep fra den russiske hæren», skriver han ved siden av videoen.

«Mirakuløst nok ble ingen drept. De som var tilstede klarte å ta dekning i aller siste sekund før sammenstøtet, gudskjelov!»

Mysteriene som ble åpenbart, del 6: Gudsfryktens mysterium

Vi lever i et kunnskapssamfunn, hvor vi blir skolert og undervist i alt mulig. Det er vel snart ikke den ting det ikke kurses i, eller holdes seminar om. Profeten Daniel beskriver endens tid som en tid da "kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4b) Men det finnes en kunnskap som ikke først og fremst erverves gjennom boklig lærdom, og som derfor er mangelvare i vår tid. Den oppnås kun gjennom åpenbaring og erfaring. Det er gudsfryktens mysterium eller hemmelighet.

"Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap," leser vi i Ord 1,7

Frykt i form av ærefrykt. 

Slik gudsfrykten uttrykkes i Det nye testamente har den sin grunn i den urkristne trosbekjennelsen vi finner gjengitt i 1.Tim 3,16: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet." Vi kan med andre ord slå fast at gudsfryktens mysterium handler om inkarnasjonens under, at Gud ble menneske. Jesus sa ved en anledning: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte." (Luk 12,5) Den som her skal fryktes er Gud, som i Hebreerbrevet 12,29 beskrives: "En fortærende ild."

I alt Jesus gjorde satte han sin Fars vilje først. Det finnes det en rekke eksempler på i evangeliene. Hebreerbrevets forfatter oppsummerer dette på følgende måte i Hebr 5,7: "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt." Gudsfrykt har med andre ord å gjøre med Guds vilje. Vi viser i praksis at vi frykter Gud når vi gjør hans vilje og følger hans ord. Manglende gudsfrykt gir seg utslag i en lettvint omgang med Guds vilje som er uttrykt i Guds ord: "Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg." (Joh 14,23-24) I sitt første brev skriver apostelen Johannes følgende: "På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge." (1.Joh 5,2-3) 

Vi mangler ingenting hva angår rett gudsfrykt. Det er ikke der problemet ligger: "Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss det største og mest dyrebare løfter." (2.Pet 1,3-4) Gudsfrykten er lagt ned i oss. Det er derfor Paulus underviser sin unge medarbeide: "Øv deg heller i gudsfrykt." (1.Tim 4,7) Vi kan altså vokse i gudsfrykten. Det vil si når vi vokser i kjennskap og kunnskap om Guds karakter.

fortsettes

Novembers åndelige lærdommer

November er en utfordrende måned. Landskapet er ikke lenger svøpt i sin fargesprakende kappe, men er fargeløst og grått og trærne spriker med tomme, svarte greiner. Der er ofte rått og vått og tåka siger innpå husene. November er ikke måneden jeg velger meg. Men den hører med den også i den syklusen som kalles et år. Og er nødvendig for helheten. For at livet skal være helt. Slik også hva angår det åndelige. Dette er ikke en tid for yrende liv og vekst, men for modning. For de langsomme dagene. For reflekjonen. 

Jeg har tenkt mye på hvordan mange av oss 'setter i gang igjen' etter koronatiden! Det er som om vi har så mye å ta igjen, som om alt haster. Det er likevel så mye vi ikke må! November er måneden da vi blir ribbet for alt overflødig.

Hvor lang tid tar det ikke å lære 'å være' fremfor 'å gjøre'. Rastløsheten er en stor utfordring for det åndelige livet. Som kristen må vi lære oss til å sitte, før vi kan stå og gå!

En soldat for fred går hjem til Gud - minneord om Paul Pappas (1924-2022)

Med sine 98 år var Paul Pappas det eldste medlemmet av Bruderhof. Men det var ikke hans alder folk snakket om da han døde forrige uke, og heller ikke hans legendariske fitness (han trente fortsatt og syklet til dagen han døde). Det var hans overbevisning, spesielt angående krigens ondskap, og hans urokkelige lojalitet til læren til Fredsfyrsten.

Paul, opprinnelig fra Chicago, begynte i det amerikanske Marinekorpset i 1943. Boot camp, ekteskap med Mary, hans kjæreste i California, og utplassering til Sør-Stillehavet fulgte i kort tid. I august 1945 var han blant de første amerikanske troppene som okkuperte Nagasaki etter at den ble utslettet av en atombombe.

Da han kom hjem, studerte han elektroteknikk og begynte å forsørge en voksende familie. Det var det hjemvendte soldater skulle gjøre: jage etter fred og velstand og den amerikanske drømmen. Bortsett fra at for ham ble drømmen kontinuerlig forstyrret av marerittene fra en krig som fortsatt raste innenfor.

"Jeg var kynisk, bitter og så ikke noe håp noe sted. Vi hadde visstnok kjempet for å redde verden for demokrati, men jeg følte at det var på vei til helvete. Jeg følte at jeg hadde blitt svindlet og manipulert. Kontrollen over oss [tropper] hadde vært nådeløs; det var ikke plass til å puste. Sinne, frustrasjon og hat hadde bygget seg opp inni oss; vi ville blitt beist, drepemaskiner. Samtidig var vi bønder. Det tok år før jeg klarte å sortere følelsene mine eller til og med snakke om dem. Jeg så ingen grunn til å leve; ingenting interesserte meg egentlig. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg lette etter noe annet, men det var jeg ikke. Heldigvis for meg var Mary det."

Mary hørte om Bruderhof i 1952 og overbeviste hennes uvillige ektemann om å besøke. Som Paul senere fortalte det: «For henne var det et sted hvor kjærligheten styrte. Hun sa: 'Dette er det jeg vil ha.' Jeg sa til henne: 'Det er ikke det jeg vil, og du vil aldri gjøre meg til medlem.'» Etter flere måneder forlot han motvillig henne og barna deres hos dette fellesskapet og satte av gårde på egen hånd, på jakt etter svar i «alt fra psykologi til det okkulte – alt som bare ikke var kristent».

I 1955 sluttet Paul seg til familien igjen for et nytt forsøk. Han dro aldri.

"Litt etter litt forandret opplevelsen av å leve med mennesker som praktiserte det de forkynte meg, og motstanden min smeltet. Gud hadde sin hånd på skulderen min. Jeg var for sta til å bli ført, men han lukket meg bakfra. I mellomtiden gikk det opp for meg at ondskapen jeg hatet i samfunnet også var i meg. Og jeg så at svaret var å leve slik Jesus lærer oss – å elske din neste som deg selv. Det er det jeg fortsatt prøver å gjøre, etter alle disse årene."

For hundrevis av mennesker både innenfor og utenfor Bruderhof, var det Paul: en som tiltalte hver sjel som vandret inn i utsikten hans med et varmt smil og et fast håndtrykk, og hvis interesse for dem var ekte og dyp. Som Rich Freifeld, en mangeårig venn i Chester, New York (Pauls hjem de siste sytten årene), nylig skrev til familien:

"Paul brydde seg, og han var ekte. Han var det vi jøder ville kalle en mensch – en person med integritet og ære. Noen å beundre og etterligne, noen av edel karakter. Jeg kan tenke på noen få personer som passer til den definisjonen, men ingen er mer verdig enn Paul. Jeg er ikke en stor tilhenger av engler og demoner, men jeg kan absolutt se Paulus som en av de englene på skulderen som er der for å fortelle deg sannheten."

På samme måte var Paul ikke redd for å si hva han mente om en rekke saker eller emner som var viktige for ham. En som spesielt bekymret ham var faren for velstand – for kristne generelt, men også for Bruderhof – og måten det kan blinde en for lidelsene til de mindre heldige. En annen var det han kalte samfunnets «fredsvitne». Ingen kunne måle seg med hans glød eller klarhet når det gjaldt å avsløre sammenhengene mellom militær makt og ideologiene som nødvendiggjør bruken av den, inkludert nasjonalisme, imperialisme, materialisme og rasisme. For ham var dette alle former for avgudsdyrkelse, og han var lite unnskyldende når han uttalte seg mot dem.

Samtidig var det få som kunne måle seg med ydmykheten, mildheten og det gode humøret til denne gamle marinesoldaten. Han kunne le – av seg selv også – og han var ikke redd for å gråte, spesielt hvis han ble rørt av takknemlighet. Ved å oppsummere historien for en intervjuer for rundt tjuefem år siden, bemerket han at en av de største gavene i livet hans var å lære å elske og stole på. "Jeg, som ikke hadde stolt på noen ..." Han fortsatte: 

"Dette førte til en livsendrende opplevelse som åpnet døren til en ny fremtid. Det var ingen lysglimt, ingen ytre tegn, men jeg følte virkeligheten av ordene til Martin Luther King: «Takk Gud, den allmektige, endelig er jeg fri!»

Hver person på jorden har et ønske om å være fri. Men våre konsepter om frihet kan være svært forskjellige. Jeg trodde jeg var fri så lenge jeg nektet å la noen fortelle meg hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gjøre det. Men jeg var både blind og arrogant. Nå, i en alder av syttito, er jeg sikker på at frihet og indre helse avhenger av bare én ting: en ren samvittighet for Gud. Og denne friheten kan oppnås av hvem som helst, gjennom omvendelse og tilgivelse."

Hvem kan arve Guds rike?

En viss dommer, en rettferdig muslim, inviterte til huset sitt en ortodoks abbed som holdt til i et kloster i nærheten. Mens de spiste middag, spurte han abbeden: «Du er en klok mann. Så fortell meg dette. Jeg er en dommer, en muslim, og jeg adlyder lovene i min tro. Jeg dømmer upartisk, tar ikke imot bestikkelser, gir mat tilde fattige, ber og faster. Jeg lever etter Allahs vilje. Hvorfor skulle ikke jeg  arve Riket?»

Abbeden svarte: "Har du barn, gode mann?"

"Ja" svarte dommeren.

"Og har du tjenere?"

"Selvfølgelig har jeg det!"

"Hvem adlyder deg mest - dine barn eller dine tjenere?"

«Mine tjenere. De lytter til hvert ord jeg har. De gir alt for å glede meg. Og barna mine... De er ofte hovmodige, sta og ulydige.»

Abbeden sa: "Når du dør, hvem vil du overlate eiendommen din til - dine barn eller tjenere?"

"Mine barn, selvfølgelig!" – utbrøt dommeren.

«Det er på samme måte med Riket. Du kan være en ideell tjener, men en sønn vil arve eiendommen. Det er bare én måte du kan bli det på –gjennom Jesus,” konkluderte abbeden.

- Fra hellige Elisabeths kloster i Belarus/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Relativismens forbannelse

Sakset fra kommentarfeltet i Vårt Land i dag: "Jeg gjentar til det kjedsommelige: Det finnes veldig lite, om noe, som er universelt rett og galt, kun rett og galt for hver enkelt av oss."

Logisk slutning: Om det er rett å drepe for noen, så er det rett å gjøre det for den personen??

Mysteriene som ble åpenbart, del 5: Menighetens bortrykkelse

 "Vi skal alle dø, sier vi. Det er det eneste sikre!" Som om det var slik for absolutt alle. Men slik er det ikke! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reist opp uforhengelige, og vi skal bli forvandlet." (1.Kor 15,51-52) Så om vi lever da bortrykkelsen finner sted, skal vi ikke dø først. Det eneste vi har til felles med alle Guds barn, er at kroppen vår skal forvandles! Det er det eneste sikre! Sikrere enn døden.

Dette, sier Paulus, er et mysterium, og det er ikke vanskelig å være enig med ham i det! Det er vanskelig å gripe med forstanden. 

Apostelen Paulus er inne på det samme i dert brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Tessaloniki: "Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rørst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." (1.Tess 4,16-17)

Hvilken dag bortrykkelsen av Guds menighet skal bli! 

Da Jesu venn, Lasarus, ble kalt ut av graven, "ropte Jesus med høy røst: Lasarus, kom ut!" (Joh 11,43) En dag kommer det et "bydende rop fra himmelen", Guds basun, skal lyde og Herren selv skal tømme gravene til alle de som er sovnet inn i Herren. I et øyeblikk skal de alle - både de døde og de som lever og tror på Herren når dette finner sted - forvandles, og de skal rykkes bort for å møte Herren. Bortrykkelsen av Guds menighet er noe annet enn Kristi gjenkomst, da Han skal sette sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, jfr Sak 14,4 og Apg 1,11. Det siste er Hans synlige gjenkomst. Ved bortrykkelsen er det bare de troende som møter Ham i skyen, jfr 1.Tess 4,17.

Hvordan kan dette kunne skje? Fil 3,21 gir oss svaret: "Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også  å legge alle ting under seg." 

Forløsningens dag som finner sted ved bortrykkelsen av menigheten vil også være seierens eller triumfens dag! Døden er beseiret! "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus."  (1.Kor 15,57)

Menighetens bortrykkelse kan summeres opp med Jesu ord i Joh 17,24: "Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt."

fortsettes

Måtte vi be om at Hærskarenes Gud sende ut sine engler for å beskytte Norge

Jeg er så heldig at jeg en gang i uken får muligheten til å be sammen med Willy Gryting, og finnmarkingene Beate og Jørn-Ivar Holm Holmgren, for Finnmark og Nordområdene. Hver mandag kl 10.30 samles vi via zoom. Det er plass for flere, så det er bare å si fra om du kjenner kallet til å be for dette viktige og strategiske området av landet vårt. 

I dag mens vi ba følte jeg sterkt for å be enda en gang om at Hærskarenes Gud sender ut sine engler til å beskytte Norges grenser, og for jøder som enten er på flukt eller planlegger å flykte fra Russland via Finland eller Norge. Be for Norges grenseområder mot Russland, for kystområdene våre, for våre oljeinstallasjoner, for våre myndigheter og vårt forsvar, for Storting, Regjering og for Kongen og hans hus.

Og la oss huske våre nordiske land med de korsmerkede flagg når vi er innfor Guds trone.

Mysteriene som ble åpenbart, del 4: Israels delvise forherdelse og frelse

I August 2005 befant jeg meg på talerstolen i Clickimin Centre, i Lerwick på Shetland. Jeg var en av talerne på den transatlantiske bønnekonferansen "Fire from the North", og jeg var bedt om å tale om Israel som en nøkkel for å forstå hva Gud gjør i tiden forut for Jesu gjenkomst.  Samme uke talte jeg også på sommerstevnet til bevegelsen Ordet og Israel, om betydningen av å gå i forbønn for Israel. Da var det naturlig å tale over ordene fra Romerbrevet, kapittel 11: "For jeg vil ikke, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse selv kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob." (v.25-26)

At det gamle Paktsfolket stadig forherdet seg er intet mysterium. Man skal ikke lese lenge i de hebraiske skriftene før man oppdager det. Men det er et mysterium at "Han (Jesus) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham." (Joh 1,11)  De ble fascinert av Ham, de ble forundret over Hans undervisning, se så de tegn og under Han gjorde, og noen få trodde også at Han er verdens Frelser, men det store flertallet av jødene forkastet Ham.                                                                                               

Til den kristne forsamlingen i Korint skriver Paulus om dette fenomenet, dette mysteriet: "Deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den ggamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses blir lest." (2.Kor 3,14-15)

Men det er viktig å lese ordene fra  Romerbrevet sakte, så vi får med oss hva apostelen skriver. Det er nemlig ikke snakk om en full og endelig forherdelse, men en delvis forherdelse. Dette faktum var aldri åpenbart i Det gamle testamentes skrifter, derfor kaller Paulus dette et mystrium. Apostelen avslører for sine lesere Guds mysterium om Israel, og det var dette jeg preket om både på nønnekonferansen Shetland og på sommerstevnet til Ordet og Israel: "Hvis deres fall er blitt til rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor meget mer da deres fulltallighet." (Rom 11,12)

Det kommer en dag da Israels folk vil vende om! Moses profeterte om dette: "Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst." (5.Mos 4,30) Og apostelen Paulus samstemmer med disse profetiske ordene, når han skriver inspirert av Den Hellige Ånd: "Nåt de omvnder seg til Herren, blir dekket tatt bort." (2.Kor 3,16) Profeten Sakarja profeterer om Jesu gjenkomst og sier: ".. og da skal de skue opp til meg, som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10b)

Mysteriet om Israel som ble avslørt for apostelen Paulus, var at Israels omvendelse først vil finne sted etter at hedningene har kommet inn i fullt tall. Da er det jødenes tur, takket være blant annet vitnesbyrdet fra de 144.000 og de to vitnene i Jerualem, som jeg nylig har omtalt i tidligere artikler her på bloggen. Dette omtales i Rom 11,12 og versene 25-26. Og det stemmer igjen overens med hva Jakob sa på Apostelmøtet i Jerusalem: "Deretter vil jeg vende tilbake og igen oppbygge Davids falne hytte." (Apg 15,16)

fortsettes