- Anders Arborelius sitert fra adventsbilaget til Vårt Land
Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud.
Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.
De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.
Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362
.jpg)
Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere.
Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.
Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.
- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023
Når du vender deg bort fra indre og ytre prat og går inn i sentrum av deg selv, da oppstår det en indre enhet og taushet i deg.
I vår ordrike og pratesyke tid er det viktig at du om og om igjen lytter til den indre oppfordringen: 'Vær stille! Kast ikke bort kreftene dine på tomme ord og en overflod av unødvendige tanker!'
Du skal ikke legge alt for stor vekt på det som blir sagt og tenkt. Du skal la ordene og tankene ligge og i stedet være i din egen kjerne, eller stadig vende tilbake dit. Der, i ditt eget dyp, skal du lytte til budskapet fra en høyere og mer interessant verden.
Elisabeth av Treenigheten (1880-1906) har skrevet en av de vakreste bønnene i den kristne fromhetstradisjonen. Her sier hun: 'Evige Gud, min Guds Ord, jeg vil bruke mitt liv til å lytte til deg. Jeg vil bli lutter øre for deg, slik at jeg lære alt av deg.'
Hvis du lytter til Ordet, Jesus, lærer han deg alt. Du får lære Faderen å kjenne, for Ordet uttrykker Faderens vesen. Du får lære Den Hellige Ånd å kjenne, det er jo han som åpner din sjel for å ta imot Ordet. Jesus fører deg inn i treenighetens indre liv, og lar deg finne et hjem der.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 363
-Hellige Theophanes, fangen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
I Svensk-Finland eksisterer fortsatt kristen tro i kommunale grunnskoler. Andakter, salmesang og bordbønn er noen frivillige kristne innslag som de fleste barn deltar i.
– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, sier Johan Storbjörk, rektor i Österbotten, til Världen idag.
På Kållby skole, nær Jakobstad i den delen av finske Österbotten kjent som bibelbeltet, tilbringes den første advent tradisjonelt med å gå til landsbyens bedehus. Når skolen arrangerer julebord, finner budskapet om Jesu fødsel sted.
– Og før høstferien holdt sogneprest og kantor en andakt for hele skolen vår hvor vi sang en salme, forteller skolens rektor Johan Storbjörk.
I Sverige skinner det minste snev av kristen tro nesten fullstendig med sitt fravær i en sekulær skoleverden. Storbjörk understreker at selv i Finland har ikke religiøs tro gratis adgang til klasserommene.
– Du må ikke begynne å forkynne på skolen.
Frivillighet er stikkordet, understreker rektoren, hvis erfaring er at de fleste foresatte ønsker at barna deres skal delta i kristne aktiviteter.
– Vi må tilby en tilsvarende alternativ aktivitet. Mange foreldre med muslimsk tro viser imidlertid åpenhet i stedet for frykt for at barna deres skal læres kristendom, sier han.
Bordbønn forekommer også i enkelte klasser ved kommunale skoler i Österbotten.
– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, kanskje det skiller seg litt, mener Storbjörk.
Världen idag har snakket med flere svensk-finske foreldre, som ikke ønsker å stå med navn i avisen, som forteller at kristne innslag er til stede på flere av barneskolene i Pedersöre kommune.
– På skolen der barna våre går, har de av og til besøk fra kirken, som holder morgensamling hvor det synges en salme. Før ba noen av lærerne bordbønn, men det får de ikke lenger, sier foreldrene til to elever i ungdomsskolealder.
På en annen skole i Österbotten, hvor rundt 15 nasjonaliteter er representert, er det også kristne innslag.
– Det synges kristne salmer og elevene går i kirken i julen. Klassene bytter på å stå for juletablået med Jesusbarnet, Josef og Maria, sier et annet foreldrepar som har barn på både ungdoms- og videregående skole.
Alle foreldrene som Världen i dag snakket med, er takknemlige for hvert kristent element som fortsatt er tillatt på barnas skoler.
– Det føles trygt, i alle fall prøver noen av lærerne å innføre det kristne budskapet i den grad det fortsatt er tillatt i undervisningen, sier et foreldrepar.
Johan Storbjörk regner med at fremtidige læreplaner ytterligere kan begrense mulighetene for frivillige kristne innslag i Svenskfinlands bibelbelte.
– Trenden går i samme retning som i Sverige, sier rektoren.
Oversatt til norsk fra Världen idag/Journalist Ola Karlman
Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse.
Din sanne identitet finne du bare ved å si ja til din fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.
Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321
La den i våre drømmer åpenbare syner av din forunderlige sannhet, du universets strålende fyrste, du mysteriets yppersteprest.
Må ingen drømmer uroe vår hvile og ingen angst formørke vår drøm. Gi at verken frykt eller uro forsinker vår etterlengtede umiddelbare søvn.
Må vårt gode, daglige arbeid hellige nattens bønner. Gi at vår søvn er djup og mild, og vårt arbeid friskt og sterkt.
- Hellige Patrick av Irland
Jødehatet eksploderer i disse dager. La meg gi deg noen eksempler bare fra denne uka: Over 80 jødiske graver er vandalisert med hakekors på en gravlund i Belgia. En samfunnsfag og historielærer ved en av de offentlige skolene i Oslo sammenligner jødiske barn med Hitler-jugend. I Danmark males hakekors på veggene. Det ropes 'jødesvin', og det ropes 'heil Hitler' i skolegården. Den danske utenriksministeren, Mattias Tesfaye uttaler til Jyllandsposten: "I løpet av ganske få uker skjer det ikke bare på en skole, men overalt". Både i Sverige og i Norge omfavner venstresiden palestina-arabernes Hamas-fasinasjon. Jeg har merket meg at mens en hel verden fordømte IS-terroren skjer ikke det samme med Hamas-terroren.
Onsdag ble det arrangert et seminar i Den svenske riksdagen. Der deltok to pårørende til Hamas-gislene. De fortalte om sine opplevelser om kidnappingene den 7.oktober og frem til i dag. Allerede den 9.oktober ble det grunnlagt en frittstående og uavhengig organisasjon for pårørende til de ca.240 personene som ble kidnappet av Hamas. Et av formålene ved opprettelsen av denne organisasjonen er å skape oppmerksomhet omkring de som holdes fanget av Hamas. Jeg har merket meg det som representanter for denne organisasjonen sier: "Denne gangen skjedde dette i Israel. Neste gang kan det være i ditt land." Den kampen som nå utkjempes for å få frigitt gislene er ikke alene en kamp for de som ble kidnappet men for hele verdens sivilisasjon. Intet mindre.
Dette betyr ikke at alt det Israel gjør er rett. Men for å sitere Corrie Ten Boom: "Du kan ikke elske Gud uten å elske det jødiske folket."
Dette er ikke alt. Vi skal også få oppleve å bli guddommeliggjort innenfra, slik at Guds treenige liv blir vårt eget liv. Sammen med Jesus, Sønnen, springer vi ut fra Faderen. Vi roper 'Abba1 Far!' og strømmer tilbake til Faderen. Og dette skjer i en atmosfære av uendelig varme og glede. Denne gleden er Den Hellige Ånd.
I himmelen er Gud sentrum i vårt liv. Her på jorden er vi først og fremst opptatt av oss selv, tingene, våre medmennesker og slektninger, og i beste fall av den Gud som skjuler seg. Her er han som en hemmelighetsfull, dyp dimensjon bak alt dette.
Men i himmelen er det tvert imot. Der ser vi Gud som den gavmilde, selvutleverende og utømmelige kilden til alt som finnes. Som en herlig fontene som hele skaperverket veller fram fra. Samtidig ser vi ham som alle tings mål. Vi ser hvordan alt strømmer tilbake til ham og finner lykke og salighet ved å overgi seg til ham.
Og dette ser vi ikke utenfra, men innenfra. Vi opplever det og er selv med i strømmen.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 359
Blant dem er det mange av våre nærmeste slektninger og venner. Kanskje de har kjempet mot Gud hele livet og først kapitulert i dødsøyeblikket. Men nå lever de hos ham, nå lever de i sannheten, i virkeligheten. Deres kjærlighet til oss har okke blitt mindre, tvert imot, den har blitt dypere og renere. Her på jorden søkte de delvis sitt eget beste, men nå tenker de bare på vårt ve og vel.
Våre aller beste venner finner vi i himmelen. Der er det ingen begrensning, ingen glemsel, ikke noe svik. Der elsker alle med Guds egen skapende og ofrende kjærlighet.
Vi pleier å si om de døde at de har forlatt oss. Men dette er et synsbedrag. Nettopp fordi de nå er i Gud, har de kommet oss nærmere.
Den som lever i Gud, får del i Guds universelle nærvær. Helgenene er der Gud er, og Gud er med oss overalt. Når vi vender oss til Gud i bønn, kan vi også møte alle våre kjære som lever i ham. De vil hjelpe oss og lære oss å leve i Gud allerede nå, for at vi også en gang skal få leve sammen med dem i himmelen.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 358
Det er mulig fordi Sønnen frivillig har overlatt denne hemmeligheten til Faderen. Jesus utsletter frivillig sin egen vilje fullstendig, og dette betyr også at han ikke ønsker å vite stunden for sin egen lidelse og død, og heller ikke stunden for sin gjenkomst. Det finnes hemmeligheter som Faderen beholder for seg selv, i full forståelse med Sønnen. For Sønnen er det nok at Faderen vet. Det er som om Sønnen vil stå på vår side, det er som om han sier til oss: "Bekymre dere ikke. Alt dere gjerne vil vite, det vet ikke jeg heller. Det ligger gjemt hos Faderen. Han vet, og det er nok."
Sønnen tar inkarnasjonen så alvorlig at han ikke vil ha innblikk i alle Guds hemmeligheter. Han gjør seg så ett med menneskene at han stiller seg så på de ikke-vitendes side sammen med oss.
Mange ganger vil du bli grepet av angst foran en ukjent og truende fremtid. Kanskje er du særlig urolig over uvissheten om tid og stund for alt det som skal skje. Da skal du huske på at Sønnen er med deg, og at han står på din side. Prøv å overlate alt i Faderens hender, sammen med Jesus. Faderen vet alt. Og han elsker deg.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 351
- Howard Snyder, pensjonert professor, metodist
Etter det feige og grusomme angrepet på Israels sivilbefolkning 7.oktober av terrorbanden Hamas, ble mange av signalbyggene i Europas storbyer lyst opp av fargene i det israelske flagget - bortsett fra Oslo. Hykleriet er fullkomment når det palestinske flagget nå skal vaie fra Oslo rådhus. Det sender kraftige signaler om at Israel forskjellsbehandles og at jødene ikke er trygge i Norge. Det viser med all tydelighet følgende:
Tre dager før det palestinske flagget skal heises, skal ofrene for Hamas-terroren minnes i Oslo. Det skjer i forbindelse med en minnemarkering med inntil hundre gjester. Dette forslaget gikk igjennom Oslo bystyre med knappest mulig margin. Vi merker oss at både Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De grønne, SV og Rødt stemte imot.
La oss huske Oslo i våre forbønner.
Ingen steder kan vi finne så mye liv som hos Gud. Han er opphavet til alt levende. I menneskelivet blir man født bare en gang, og man er opphav til nytt liv i høyden noen ganger. Men i Gud skjer dette hele tiden.
I den grad du her på jorden vokser i tro, håp og kjærlighet, nærmer du deg dette evige nye, guddommelige livet. Det er en kontinuitet mellom det jordiske og det himmelske livet. Hvert skritt du tar mot en renere, dypere kjærlighet og overgivelse, er et skritt mot himmelen. Det ufattelige og herlige som venter deg når du møter Gud etter døden, forbereder du allerede nå. Det jordiske liv er en reise mot himmelen.
Du er en vandrer, på vei mot et ufattelig daglig mål. Vandringen er en frigjøringsprosess som stadig løser alt som binder deg til det jordiske. Hvis denne frigjøringen går dypt nok, kan du oppleve en forsmak på det som skal komme. I dypet av ditt hjerte kan du allerede nå åpne himmelens dør på gløtt.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 349
Det, skriver salmisten, er også det mennesket som søker guddommelig råd og visdom!
Som ikke "vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter i spotternes sete" - det er nemlig lettere, enn vi tror.! Å søke Guds visdom handler nemlig ofte om å gå motstrøms - "for mine tanker, er ikke deres tanker, og mine veier er ikke deres veier", sier Gud gjennom profeten Jeremia. Det koster også å få del i Guds visdom, fordi den er ofte skjult.
All annen 'visdom' og 'gode' råd er lett tilgjengelige, de er på billigsalg. Det er bare å spørre hvermannsen, eller søke på nett. Da er det lett å havne i spotternes sete, fordi du da reagerer når Guds ord leses eller forkynnes, "for Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Herrens øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Heb 4,12-13)
Hvor finnes Guds visdom? Guds visdom er Guds ord.
Der bodde Tom, og Toms ektefelle Wenche og hans mor, Inger, Alfred, Inga og Magnus. Magnus byttet vi fisk med. Han dro på fisking i Valdres, og kom hjem med fjellørret. Magnus og Inga fikk Glassepler fra Glassepletreet vårt i bytte med fjellørret. Fremdeles er sprøstekt fjellørret i beste jeg vet.
Inga var en original, hun også. Hun dro på Bingo, og var glødende opptatt av den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Inga var opptatt av å ha rett, og jeg husker mor og hun sto ved grinda, som delte vegstubben vår i to, og mor kom til å nevne det skremmende som skjedde i Tsjekkoslovakia.
"Det heter ikke Tsjekkoslovakia, Ruth," sa Inga. "Det heter Tessoslovakia!" "Nei," sa mor. ";Jo", sa Inga og da ble det slik.
Her bodde Torbjørn og Karen, onkel og tanta mi, og her bodde mor og far - Aksel Olav og Ruth.
De har alle det til felles at de er borte.
Det er vemodig.
Jeg synger videre med Edvard Persson:
Det är minnenas kväll
Det är ro i ett tjäll
Bortom vägen det skymmer alltmer
Efter oro och strid
Tvenne mänskor fått frid
Det är bara varandra de ser
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv
Och sett människor komma och gå
Vad som än drar förbi
Ett skall evigt förbli
Det är kärlekens livsmelodi
Det er underlig å tenke på at tre av de som bodde langs denne lille vegstubben fikk samme skjebe: Tom, onkelen min Torbjørn og jeg fikk alle Parkinsons.
Kristus selv er 'førstegrøden', begynnelsen til en ny menneskehet, 'grunncellen i Guds fullendelesverk'. I en harmonisk rytme av eoner og perioder går hele Guds husholdning sitt evighetsmål i møte. Både endemålet for det hele og begynnelsen til det er Gud selv (1.Kor 15,28).
Fra forordet til boken 'Den korsfestedes triumf' av Erich Sauer. Antikkforlaget 1986, side 5
Han er ikke så opptatt av vårt gode navn og rykte eller vårt velvære som av en evighet som skiller deg fra Ham.
Så måten Hann bruker for å få deg tilbake, er til tider ganske mild og øm. Andre ganger får Han deg på rettkjøl på en mer bestemt måte, men den er fremdeles vennlig. Noen ganger setter Han noe i gang som er ganske omfattende, og det er smertefullt, men det er fremdeles vennlig.
Når alt kommer til alt vil Han gjøre hva som helst for å vinne deg tilbake til Ham selv. Så det er ikke til å undres over at Han strider og kjemper for deg, at Han kommer med dom, sender sitt folk i eksil, slik vi leser om i Israelfolkets historie, slik at vi sønderriver våre hjerter, ikke bare våre klær, slik profeten Joel beskriver.
Noen ganger ydmykes vi, så mye at vi bøyer våre knær fordi det er den eneste måten vi kan vende om og komme tilbake. Hensikten med alt dette som skjer er å få oss til å løpe inn i armene til en lidenskapelig Gud som elsker oss. Han vet at det er det beste, att vender tilbake for at Han kan velsigne oss.
Profetis budskap formidlet av Global Prophetic Alliance. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Tro på Gud betyr tro for fremtiden. De som lever i Gud ser ikke tilbake, men fremover. De som er i live, ser ikke tilbake over det korte spennet av sitt eget liv, og heller ikke over det større spennet av religiøs utvikling, for å finne en tidligere realisering av deres nåværende lengsel. De ser frem i tiden, mot målet, mot menneskehetens skjebne slik den burde være og slik den skal være.
Når vi legger vår hånd til Guds plog, ser vi fremover; livene våre er styrt av fremtiden. Men hvis vi fortaper oss i historisk spekulasjon og selvopptatte ærbødighet, er vi ikke skikket for Guds rike. Visst er vår tro i dag knyttet til Guds virke i fortiden, for Gud er den samme i går, i dag og for alltid. Men en pietisme som fordjuper seg i Bibelen kun for å få innsikt i religionshistorien er en svak og fattig ting, fordi den står i opposisjon til den allmektige, altomfattende, skapende Gud. Det er imidlertid en måte å meditere på Skriften på som kan løfte oss utover vårt lille ego og våre småsaker, en meditasjon som bærer oss inn i Guds hjerte, slik at vi allerede nå kan ta del i Guds altomfattende rike.
Men vår forventning til dette riket kan ikke være en passiv venting, en søt, myk beskjeftigelse med oss selv og våre likesinnede venner. Nei; hvis vi virkelig forventer Guds rike, vil vi bli fylt med guddommelig kraft. Da vil fremtidens sosiale rettferdighet – med sin hjerterenhet og guddommelige fellesskap – realiseres nå, uansett hvor Jesus selv er til stede. Vår tro på fremtiden må bringe forandring til nåtiden!
Forventningens ånd er handlingens ånd fordi det er troens ånd. Tro er tapperhet. Tro er virkelighet. Hvis vi har tro, selv bare et lite frø, kan vi ikke betrakte noe som umulig (Matt 17:20). For tro er det som gir oss et klart bilde av livets ytterste krefter. Den avslører Guds hjerte for oss som pulsen til hele den levende skapningen, og viser oss at livets hemmelighet er kjærlighet.
Hvis vi forventer Gud, vil vi bli renset av renheten til den vi forventer. Det er ingenting som hever samvittigheten mer enn en slik forventning; det eliminerer all relativitet og overvinner svak underkastelse til status quo. Den gjør oss i stand til å leve så trygt i fremtidens verden at vi som dens forkynnere våger, her og nå, å anta rikets uavbrutt, ubetingede karakter.
Vår forventning om fremtiden må bety visshet om at det guddommelige vil erobre det demoniske, at kjærligheten vil beseire hat, at det altomfattende vil erobre de isolerte. Og sikkerhet tolererer ingen begrensning. Gud omfavner alt. Når vi stoler på ham for fremtiden, stoler vi på nåtiden. Når vi har den innerste tro på ham, vil denne troen vise seg gjeldende for alle livets områder.
Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
