Her følger den tredje artikkelen om hvorfor bønnesvar kan utebli, eller la vente på seg:5. Årsaken kan være en oppmuntring til å forsones med Gud.
Når Gud "drøyer" med sitt svar, tenker vi oss om og ser om Gud kanskje ikke svarer på grunn av våre synder. Husk da på Herrens ord: "Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud." (Mal 3,7) Dette leder oss til å gjøre bot, og en slik botsgjerning skulle være den tid som Gud har ordnet for oss og som vi tenker er en "forsinkelse".
6. Årsaken kan være at vi ikke innser verdien i noe vi får umiddelbart.
Kanskje vi ikke en gang takker for noe slikt? Men om svaret drøyer kommer vår takksigelse til å øke og vi kommer til å kjenne mer av Guds godhet. Dette kommer i sin tur til å lede til at vår relasjon til Gud fordjupes og det gjør oss forsiktige så vi ikke mister det vi har fått.
7. Kanskje drøyer Gud i prøvelsen slik at vi skal få del i dens velsignelse
Om Gud svarer oss umiddelbart og tar bort prøvelsen kommer vi ikke til å få den velsignelsen vi ville ha fått om vi utholdt den. Holdt vi ut skulle vi få belønning og åndelige erfaringer. Vi får til og med den dyd som heter tålmod og lydighet til Herren.
(fortsettes)
2 kommentarer:
Dette er imot mine erfaringer. Ikke opplevd velsignelser med å vente på bønnesvar. Bare blitt sliten og motløs, enda det står i Bibelen at Gud ikke ga oss motløshetens ånd..
Kanskje vi har forskjellige oppfatninger og opplevelser av disse ting.
Noen blir oppbygd av lovsang, noen av kirkesalmer. Kan det være så forskjellig med kristenlivet og de åndelige erfaringer. Dette er ikke kritikk, men spørsmål....
Å vente på at Gud svarer kan vi gjøre oss ulike erfaringer med. Noen ganger kan det i seg selv være en prøvelse, men da ser vi samtidig bort fra hva Gud gjør i mellomtiden. Jeg pleier å si at Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre! At det tilsynelatende ikke skjer noe, betyr nødvendigvis ikke at det ikke skjer noe i det hele tatt. Gud vet hva Han gjør. Dessuten lærer vi noe underveis. Det skjer noe med vårt kjød, når vi i denne venteprosessen overlater oss til Gud. Frukt er jo ikke noe som plutselig er der, det er noe som vokser frem og modnes. Det gjør den mens vi venter på Guds svar. Som enten er ja, eller nei, eller vent.
Legg inn en kommentar