torsdag, desember 17, 2015

De 40 dagene før jul. Dag 32

I går skrev jeg om Maria. Vi kommer ikke utenom henne. Uten Maria ingen Frelser.

Men jeg har også stor beundring for hennes trolovede. Det var ikke selvsagt at Josef ville holde fast ved det han hadde lovet Maria, når de trolovet seg.

Vi vet at en trolovelse - eller forlovelse - i Israel på denne tiden var like bindende som et ekteskap. Vi vet også at det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet. Ettersom Josef visste at han ikke var faren til barnet Maria bar, kunne ha krevd sin trolovede straffet for ekteskapsbrudd. Men Josef tok ansvar. Han ville ikke føre skam over henne, men skille seg fra henne i stillhet. Det er hva evangelisten Matteus forteller oss.

Det er også Matteus som forteller oss at Josef blir klar over at Maria var gravid før han selv får englebesøk. Matteus legger ikke skjul på at nyheten om Marias graviditet vekker mange slags følelser hos hennes trolovede. Hun har sikkert fortalt ham om hva Herrens engel har fortalt henne om det som har skjedd. Hva skulle han tro om det? Det Maria forteller er jo helt utrolig. Tenkte han at hun hadde vært utro, og at dekkhistorien var for fantastisk? Eller trodde han at det Maria fortalte var sant?

'Mens han tenkte på dette', skriver Matteus. Med andre ord det var ikke noen lett situasjon - verken for Maria eller Josef.

Den messianske jøden, David Stern, sier i sin kommentar til Det nye testamente, 'Jewish New Testament Commentary', at ordet for 'trolovet' i teksten til Matteus på hebraisk og arameisk er 'kiddushin' som betyr 'helliggjørelse', 'adskillelse', og i denne sammenhengen betyr dette at en bestemt kvinne er satt til side for en bestemt mann. Det var også slik, ifølge jødisk tradisjon, at utroskap i trolovelsestiden var en mer alvorlig synd enn utroskap etter at man hadde giftet seg.

Mens han grubler over hva han skal gjøre, får Josef englebesøk:

'Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud'. (Matt 1,20-23)

Hvordan reagerer så Josef på dette?

Matteus forteller: 'Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus'. (v.24-25)

Når alt kommer til alt viser Josef seg å være en virkelig mann. En mann som tar ansvar.

Ingen kommentarer: