Johannes - den disippel Jesus elsket, og de som fulgte i hans spor, del 2

Den første artikkelen om apostelen Johannes og hans disipler ble publisert 3. juni. Her følger fortsettelsen:

I det andre århundre oppstod det en livskraftig kristen kommunitet i byen Lyon i Gallia. Så langt man kan se er det mye som tyder på at dette fellesskapet ble grunnlagt av evangelister fra det område hvor apostelen Johannes virket. Vi kjenner navnet på kommunitetens leder: Pontius. Det er også sannsynlig at denne Pontius kjente apostelen Johannes. I år 177 led Pontius martyrdøden, og året etter ble Ireneus (ikonet til venstre) leder.

I sin ungdom hadde denne Ireneus sittet ved Polykarps føtter, og vi vet at Polykarp var en nær venn av apostelen Johannes. Det skal ha vært Johannes som utpekte Polykarp til leder av den kristne forsamlingen i Smyrna.

Polykarp gjengav fra sine samtaler med Johannes, og han siterte fra brevene Johannes hadde skrevet. Jeg tror også at noe av den store og inderlige kjærligheten som Johannes hadde til Jesus må ha smittet over på Polykarp. Da Polykarp skulle lide martyrdøden i år 155, svarte han da han ble truet med å bli brent på bålet: "I 86 år har jeg tjent Ham, og Han har aldri gjort meg noe ondt; hvordan skulle jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?"

Ireneus vet vi, dro til Rom, for å studere. Her ble han så ordinert. Han etterlot seg et stort og omfattende forfatterskap. I hele 22 år var han leder for menigheten i Lyon. Han var den første som gav uttrykk for troen på Treenigheten. Dette ser vi av hans skrift "Bevis for den apostoliske forkynnelsen." Jeg har omtalt dette skriftet på bloggen ved en tidligere anledning, og nøler ikke med å si at om man virkelig seriøst vil sette seg inn i hva den apostoliske læren går ut på, kan man ikke unngå å lese dette skriftet. Artos forlag i Sverige gav det ut i 2007. (Irenaeus: Bevis för den apostoliska förkunnelsen. ISBN 978-91-7580-362-3) Det var også Ireneus som, grepet av inkarnasjonens under, sier: "Guds herlighet blir synlig gjennom et menneskeliv som leves helt og fullt."

Menigheten i Lyon må ha vært det viktigste sentrum for menighetene i Gallia, og har hatt forbindelse til den keltiske utkanten av det romerske riket. Arven etter denne kristne forsamlingen ble ført videre gjennom mennesker som Hilarius, som i år 353 ble biskop i Poitiers og ikke minst gjennom Martin som grunnla en kristen kommunitet i Tours. (Ikonet til høyre forestiller Martin av Tours).

Kommuniteten Martin av Tours ledet påvirket også mange fra De britiske øyene.

(fortsettes)