Trenger vi hjelp av sansene våre?

'Trenger vi hjelp av sansene våre', spør Frøys Hindar i en debatt-artikkel i avisen Dagen. Han er redd for at 'det seremonielle og følelsesbetonte overtar plassen for spontane åndsytringer', og så konkluderer han: 'Da sitter vi fort igjen med et skall uten innhold'.

Jeg synes problemstillingen er litt kunstig, for hvem har skapt sansene våre, om ikke Gud? Jesus ble salvet med en kostbar nardussalve, så salvens duft fylte hele huset, og kvinnene sto klar for å salve Jesus med velluktende krydderurter. Var ikke disse to handlingene uttrykk for tilbedelse? Til og med de vise menn gav Jesusbarnet myrrah, og røkelse og røkelsen som ble brukt i Tabernaklet og Tempelet, var velduftende. Den er ikke mindre velduftende røkelsen som stiger opp foran Guds trone i himmelen.

Kan vi skru av følelsene våre? Er ikke også tårene bønn? Det sier Skriften.

Jeg kjenner jeg blir bare lei meg når bønn blir definert så snevert at det kun handler om ord. Heldigvis viser Skriften oss også at bønn er så mye mer. Leppenes bønn er bare forstadiet til en djupere bønn, den som kommer fra hjertet vårt.

Gud skapte oss i sitt bilde. Som treenighet: ånd, sjel og kropp. Det er som hele mennesker vi tilber Gud. Noen ganger har man ikke ord. På grunn av sorg, smerte, sykdom. Men også på grunn av at man blir overveldet i møte med den tre ganger hellige Gud.

Da trenger man andre måter å uttrykke seg på.

Den Hellige Ånd berører oss. Tilfredsstiller. Metter. Klart det også rører ved følelser. Det går ofte djupt. Det betyr ikke at vi setter vår lit til det følelsesmessige, men at vi ikke er uberørt av Guds berøring.

Å tenne lys kan like mye være en tilbedelse som kommer fra hjertet, som en fri bønn. Husk Hanna som Eli trodde bare 'mumlet', mens hun i realiteten utøste sitt hjerte for Gud. Handlingen er i seg selv bønn. Den uttrykker noe vi ikke alltid klarer å formulere med ord. Ikke minst når vi opplever sorg og fortvilelse. Og hvem er vi til å dømme hjertets tanker?

Og ikke minst er det til stor hjelp for de mange som sliter med ulike funksjonshemminger.

Måtte vi bli rausere i omgangen med hverandre, og la mennesker få be og tilbe slik som det passer deres situasjon og deres personlighet. Vi er ikke like, men originaler, skapt av Gud i Hans bilde.

Debattinnlegget til Frøys Hindar finner du her:

http://www.dagen.no/Meninger/17/11/2014/Trenger_vi_hjelp_av_sansene_v%C3%A5re-135372