I går leste jeg noe forfatteren Wera Sæther har sagt i forbindelse med et intervju med Vårt Land journalisten Kari Løvaas, som råkte noe i meg, noe gjenkjennelig i den fasen av livet jeg befinner meg i for tiden.
"Jeg vil ikke snakke om Gud. Den som kan, kan. Den som vil, vil", sier hun og så legger hun til, eller kanskje det er journalisten: "Men det er et stort språk i det lille språket. Og det er et stort erfaringsstoff samlet i denne kroppen og bevisstheten, som har tråkket i dette landskapet, lavlandet, år etter år."
Ordene våre kan bli for store. Spriket mellom ord og virkelighet blir nesten avgrunndjupe. I 2020 vil jeg gjøre det jeg kan for å legge forholdene til rette for mer kroppsliggjort og erfaringsbasert tro. En tro som tåler hverdagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar