Om å være tro og fullføre tjenesten

Når du står ved noen veikryss i livet, er det visse ting som blir viktigere for deg enn andre ting - og noen ting blir ikke viktige lenger i det hele tatt. For meg personlig er det et ord fra 2.Tim 4,5 som har utfordret meg veldig de siste ukene:

"fullfør din tjeneste..."

Jeg har tenkt mye på de tre ordene og det kallet Gud ga meg. Jeg har levd med det kallet siden jeg bestemte meg for å følge Jesus i 1972. Det er 48 år siden. Jeg har levd med det kallet og i det kallet i ulike faser av livet. Og har ved ulike anledninger fornyet det.

Det har jeg nå gjort nok en gang. Av og til undres jeg over hvordan jeg skal få fullført det Gud kalte meg til, særlig nå når sykdom setter sine begrensninger. Som mange av dere sikkert vet er Parkinsons en progressiv sykdom. Da gjør man seg mange tanker.

Men det ser også Han som gav meg kallet.

Det viktige, tror jeg, er å være trofast. Holde ut.

Her om dagen leste jeg opp igjen forsvarstalen apostelen Paulus holder for kong Agrippa. Der sier Paulus:

"Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt ..." (Apg 26,19-20a)

Jeg har nok vært ulydig mange ganger, men Gud har vært og er trofast, og har ikke gitt meg opp. Derfor vil jeg vie tiden som ligger foran meg til å fullføre tjenesten. Forbli tro mot Ham som en gang kalte meg. Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg kommer til å bruke de kreftene jeg har til dette: fullføre tjenesten. Det er det som gir livet mening. Derfor tar jeg med meg prekestolen, og drar dit folk vil ha meg. Jeg ber om åpne dører for Ordet.