Ikke minst om alle bønnesvarene han og hans medarbeidere fikk del i.
Jeg skal komme tilbake med flere eksempler her på bloggen, men i dag vil jeg fortelle om Rees Howells og hans nød for Israel, jødene og hans lengsel etter å se det profetiske ordet gå i oppfyllelse.
I 1938, når Hitler og nazistenes jødeforfølgelser økte i intensitet og omfang økte bønnetrykket hos Reels Howells og bederene som kom sammen på bibelskolen i Wales. De stiftet også bekjentskap med jødiske barn som hadde blitt fratatt sine foreldre, og man visste ikke hva som hadde skjedd med dem. Den Hellige Ånd fylte Rees med en stor kjærlighet for disse barna, som befant seg hos fosterforeldre i ulike walisiske landsbyer.
Bibelskolen i Wales, som Rees Howells var leder for, arbeidet også med å redde jødiske barn fra kontinentet. Noen av dem ble adoptert av studentene på skolen, andre fikk plass i misjonærhjem.
Tidlig i januar 1939 kalte Rees Howells sammen til en spesiell bønnedag for det jødiske folk. Dette skulle være starten for en kontinuerlig bønneinnsats som skulle pågå gjennom hele krigen, og helt til dagen da Israel ble en nasjon igjen i 1948.
Når jeg leser dette blir jeg djupt grepet.
Og ikke minst på grunn av det Doris M. Ruscoe skriver i boken om bruken av Guds ord i denne sammenhengen. Doris M. Ruscoe var øyenvitne til det hele. Hør bare:
'Nytt lys ble gitt over profetiene i Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre. Ofte leste han (altså Rees Howells) de store profetiene om den fremtidige gjenopprettelsen av Israels storhet, og vi slappet ikke av før vi så deres oppfyllelse ...'
Tenk det. Dette var i 1939. Først i 1948 så disse bederne oppfyllelsen av det de ba om, men Guds hellige Ånd hadde åpnet Skriftene for dem, og de ba over Guds løfter og holdt fast ved dem - inntil de så oppfyllelsen av det de ba om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar