Åndelig sommerlesning, del 1

En liten bok med et stort innhold følger med meg denne sommeren. Den ligger i ryggsekken, og tas fram når anledningen til å lese byr seg.

Boken er skrevet av Johannes Moschos, født i Damaskus på midten av 500-tallet, og munk i Hl.Theodosios kloster en knapp mil vest for Betlehem.

Jeg har lest 'Den andliga ängen' før, men denne helt spesielle reiseskildringen med små biografier om hellige menn og kvinners liv blir man aldri helt ferdig med. Sammen med munken Sofronios, som er en disippel av Johannes, legger han ut på en reise til Egypt og Sinai - langs kysten til Antiokia og Kilikia, og videre til Aleksandria. I forbindelse med denne lange reisen samler Johannes en stor mengde historier om munkenes og nonnenes liv, og disse beretningene velsigner, trøster og ikke minst utfordrer den leser som vil ta fatt på dem i 2014.

Som en liten åndelig reiselektyre denne sommeren vil jeg i dagene fremover gi deg en liten smakebit fra noen av disse historiene og biografiene. Jeg håper det kan være med å berike ditt andaktsliv på de late, gode dagene, hvor du henter hvile for den fortsatte pilegrimsvandringen.

Her er dagens lille historie:

'To munker ga seg i vei fra Egeon til Tarsos i Kilikia. Ved Guds ledelse kom de til et vertshus der de kunne få hvile ut i den dirrende heten. Der traff de tre unge menn som var på vei til Egeon og hadde en hore med seg. De to munkene satt for seg selv. En av dem tok opp det hellige evangeliet ut av sekken sin og begynte å lese høyt. Når horen som fulgte med den yngste av de tre så hvordan abbaen begynte å lese kom hun bort og satte seg ved hans side og forlot de andre mennene.

Abbaen forsøkte å flytte på seg og sa:

'Usle kvinne, jeg synes du er svært uanstendig. Skammer du deg ikke for å komme hit og sitte ved siden av oss?'

Hun svarte:

'Fader, tal ikke så harde ord til meg, selv om jeg er full av all slags synd. Mesteren, vår Herre og Skapelsens Gud, sendte ikke bort horen som kom til Ham'.

Abbaen svarte: 'Men den horen sluttet opp med å hore'.

Da svarte hun ham:

'Mitt håp står til Den levende Guds Sønn at jeg heller ikke skal forbli i den synden fra og med i dag'.

Hun forlot mennene og alt hun hadde og fulgte med munkene. De fulgte henne til et nonnekloster som heter Nakkiba, nær Egeon. Jeg så henne som en gammel kvinne med djup erfaring. Det var henne som jeg hørte alt dette fra, og hun het Maria'.

(fortsettes)