onsdag, september 28, 2016

På randen av krig, del 7

Her er del syv av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17.august, tredje del søndag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, og sjette del søndag 4. september. Artikkelen er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

6. august kom våre brødre og søstre fra Rhön Bruderhof (bildet). De brakte med seg de triste nyhetene at folk i deres nabolag skapte vanskeligheter for dem ved å starte branner, men problemene kom ikke fra myndighetene. De holdt sine bønnesamlinger i skogene. Hans Zumpe hadde besøkt dem. Han hadde fått problemer med 'Froschauer Bibelen' og nesten mistet den. Han var også i Berlin for å ta opp den vanskelige situasjonen til Rhön Bruderhof. Myndighetene er ikke så dårlige som naboene og folk i byene.

Det er allerede blitt sagt, at vi er anmodet om å komme til Rhön Bruderhof så raskt som mulig, for kanskje vil noen frykte oss? David tok ansvaret for avskjeds-bønnemøtet. Vi sang sangen: "Hay you guide us on our path (Befiehl du deine Wege).

Med hjertelige ønsker tok vi avskjed og overgav oss selv til Guds nåde. Neste dag håndhilste vi på hverandre og sang og tok farvel med dette åndsfylte fellesskapet, som ga oss over i Guds hender. Fritz kjørte oss i en tohjulet vogn til jernbanestasjonen.

Vi kom til London og besøkte et museum. Vi så Bibelen som England hadde kjøpt fra Russland for 95 millioner og vi så ulike andre bøker. Vi så også gamle utgravinger fra Abraham og Kaldeernes tid. Vi så et gammelt slott fra 1030, veggene var 6 ft og vinduene 2,6 fl. Det hadde også en utvendig mur som var 4 ft lang og 20 ft høy. På den andre siden av slottet var det vann, havet. En kanal var blitt laget slik at skipene kunne seile helt inn til byen. Vannet stiger og faller hver sjette time. Når vi var der var vannet på laveste nivå og store skip sto på tørt land. Skipene kan bare seile vår vannet stiger. I London så vi også en stor bro.

Når skipene seiler igjennom kan broen åpnes opp. Den hadde store vinger og armer som kunne heises høyt opp så skipene kan komme gjennom.

Det er underjordiske veier med baner og gater, butikker, hoteller, gatebiler og jernbanespor, tre over hverandre. Gatebilene var vakkert utstyrt, osv.

8. april forlot vi London med tog til den engelske kanalen. Det er et kupert land, mye trær, mye storfe, hovedsakelig for melking. Vi kom til Kanalen og gikk ombord, etter å ha tilfredsstilt tollerne og betalt overfarten.


The "Hook to Harwick" skipene (fra Haag i Nederland til til Harwick i England) transporterte store mengder passasjerer hver dag, inntil tunnelen under kanalen ble bygget på 1990-tallet.

9.april forlot vi skipet og satte våre føtter på nederlandsk jord. Navnet på skipet var Vienna. Det var veldig tåkete.

Holland har mange sjøer. Mye av landet er bare seks tommer over havnivå. Den nederlandske regjeringen har laget store kanaler og diker og vannet er ført til havet med store pumper. I dette området er jorden stablet opp 20 fot langs havet slik at vannet ikke kan nå land. Hver 40 fot er det en grøft som er to fot. djup, noen ganger en stor kanal som var 20 fot bred, for å bringe vann til pumpene. Her og der er det plog-land, som nederlenderne gjødslet med kumøkk som de brakte i håndtraller. Det er mange kyr - særlig Holstein. Her og der finnes det sanddyner, for en gangs skyld var det en sjø. Mesteparten av landet er gravd med spade. Mesteparten er også landsbyer og noen enslige gårder. Husene er av murstein. Nederlendere flest går med tresko. I noen byer ser du brede kanaler, og båter, små og store, rett ved siden av gatene og det finnes mange broer over disse gatene. Byene er tett i tett. Vognene er større enn de vi ser i England. Du kan reise mange kilometer men fremdeles ser du det samme dike. 40 fot og 60 fot brede. Her og der så vi virvlende vindmøller, sannsynligvis pumpet de opp vann. Veiene er for det meste brolagt med rød murstein. Alle storfe holdes i skur. Det er mange frukthager. Mange hus har stråtak. Det er også kyllinggårder på utmark.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: