Et eksempel til etterfølgelse

 

Helt siden jeg hørte om bror Charles av Jesus (bildet) en eller annen gang på slutten av 1970-tallet har jeg vært fascinert av denne munkens radikale etterfølgelse av Jesus. Hans etterfølgelse endte i et martyrium. I 1981 utkom hans 'Texter, meditasjoner och brev' på Artos, og har vært en kjær følgesvenn siden. 'Den som vil ligne Kristus, søker ikke ære og fremgang, men den nederste plassen,' skrev bror Charles av Jesus. 'Den nederste plassen' finner man gjennom 'å etterligne Jesu fattige, skjulte liv som en enkel arbeider i Nasaret.'

Gjenom bror Charles av Jesus ble jeg kjent med lille søster Madeleine (1898-1989) som i 1939 grunnla ordensfellesskapet Jesu små søstre. Jeg har skrevet flere artikler om begge to, men grunnen til at jeg trekker dem nok en gang, er at bror Charles av Jesus, lille søster Magdeleine, Jesu små søstre og ordensfellesskapet Jesu små brødre, står som lysende eksempler på hvordan det er mulig å leve 'kontemplativt midt i verden'.

Jeg er ikke katolikk, men jeg skulle ønske at det fantes et lignende ordenfellesskap for protestanter! Det som særpreger Jesu små søstre og Jesu små brødre er at de lever ut sitt kall i vanlige arbeidsklær, i sekulære yrker, gjerne i fabrikker, som butikkmedarbeidere, sjåfører, i vaskerier, sjauere bare for å nevne noe. De tar gjerne de jobbene få andre vil ha. Og så lever de i små fellesskap i vanlige hus, og deler felles måltider, ber sammen, leser Guds ord sammen. Når jeg ser poliariseringen i samfunnet, de økende sosiale forskjellene, ensomheten er jeg ikke i tvil om at slike så fellesskap trengs. 

Dette er min drøm. Dette vil jeg gi mitt liv til. Jeg har fått nok av det store og prangende, de høye bekjennelsene, travelheten, og tiltrekkes mer og mer av det enkle, det regelbundne livet, det rytmiske bønnens liv. Siden det ikke finnes så mange slike fellesskap eller kommuniteter, blir det vel til at man en dag må starte et selv.