Uten en Jesustro er det vanskelig å være en kristen

-  Må du svelge hele den kristne troen? Kan du ikke ta visse deler av den og deretter supplere med deler fra andre steder? Eller er det enten eller?

Jeg mottok nylig spørsmålet fra en person som er interessert i eksistensielle spørsmål og som har begynt å tenke på den kristne troen. Et relevant spørsmål som mange har.

I samtalen som fulgte svarte jeg både nei og ja på det spørsmålet.

Nei, du trenger ikke å bekrefte hele den kristne troen hvis du ikke vil. Vi lever i et fritt land, og det er viktig å forsvare individets frihet til å velge tro og liv. Mange som kaller seg kristne, gjør også det samme: Bekreft visse deler av den kristne troen mens de avviser andre deler.

Nei, man må ikke bekrefte hele den kristne kirkens historie med alt søppelet som har skjedd underveis. Man trenger heller ikke gi sin støtte til alle de forskjellige uttrykkene for kristen tro som finnes i det brokete mangfoldet i kristne menigheter.

Men når det gjelder hovedpersonen i kristendommen - den historiske personen Jesus fra Nasaret - må svaret være annerledes. Så står vi overfor et sannhetspåstand som ikke kan deles i mindre biter og som tvinger oss til å velge. Som når du kommer til et T-kryss: du må velge enten høyre eller venstre (med mindre du er feig, tilbake og nekter å ta stilling). Det er ikke mulig å svinge litt mot høyre og samtidig litt mot venstre.

Jesus hevder å være Guds Sønn, ikke i betydningen av en profet eller sendebud, ikke i betydningen av en hellig mann eller religiøs leder, men i den forstand at han i sin egen person representerer Gud og deler Guds essens. At han som skapte verden i Jesus selv, har steget opp i den verden og blitt menneske.

Hvis det er sant, blir alt avsluttet: det er ikke mulig å plukke godbiter fra en slik sannhet og legge igjen noe annet. Det eneste rimelige svaret er å åpne for alt Jesus er og ønsker å gi - og bekjenne ham som Herre. Hvis det derimot ikke er sant, bør det avvises med glede.

Det samme gjelder oppstandelsen. De første kristne hevder å ha møtt Jesus i live etter hans død og begravelse. At de gjentatte ganger snakket med ham, rørte ved ham og spiste sammen med ham. Oppstandelsen, hevder de, er Guds egen bekreftelse på at Jesus hadde rett i sin påstand om å være Guds Sønn.

Hvis det er sant at Gud oppreiste Jesus, at dødens kraft er brutt og at vi gjennom ham kan få et uforgjengelig liv, står vi overfor en sannhet som utfordrer oss til å ta et standpunkt.

Å bli kristen er å si ja til Jesus, Guds Sønn, som ble oppreist fra de døde og som lever og regjerer i dag.

Hvis kristen tro var et ideesystem eller et livsstilsideal, ville det være enkelt å lage forskjellige personlige kombinasjoner. En rekke ideer fra kristendommen, litt sekulær humanisme, noen elementer av mystikk - og vips din egen favorittblanding.

Men nå handler kristen tro om Jesus Kristus. Det handler om hvem han er og om oppstandelsen. Enten er det sant eller usant, man må enten si ja eller nei. Det er ingen mellomalternativer, og det er ikke mulig å blande med noe annet.

Ved et bryllup sier brudeparet ja til hverandre og velger å la livet forene seg. Dette betyr det å være kristen: å si ja til Jesus. Med den avgjørende forskjellen at han ikke kommer med en ballast som tynger det fortsatte livet eller med personlige svakheter å tåle i fremtiden. Han kommer med liv og frihet.

Det er Jesus du må bestemme deg for. Alle andre posisjoner i kristen tro følger deretter av hvem han er.

- Stefan Gustavsson, svensk teolog og apologet og lederskribent i Världen i dag, som denne artikkelen er oversatt fra. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.