fredag, oktober 02, 2020

Vår statskirkelige og frikirkelige arv

Stanley Sjöberg (bildet) skrev en artikkel på Facebook i går, som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk. Sjöberg bekriver historiske forhold i vårt naboland, men det finnes paralleller til dette i Norge også:

Jeg er stolt over å ha blitt kalt "frikirkenes pastor" eller "pinsepastor". I vår tid blir "Sveriges kirke" eller den katolske kirken oppfattet som noe bedre. Det er derfor det er viktig å minne oss på historien vår.

Vi må også forstå vår historie når islam blir bedømt negativt i sammenligning med den kristne kirken. Sannheten er at vi alle har grunn til å møte forståelse og forsonede forhold.

Sveriges "statskirke" er noe vi nevner med en følelse av skam og skyldfølelse. "Statskirken" forbød religiøse samlinger utenfor den svenske gudstjenesten. Dette gjaldt også litteratur om andre religioner. Det var "kjettersk" litteratur. Dette rammet katolikker og andre religioner hardt.

Svenske statsborgere hadde plikt til å delta i kirken på søndager og helligdager. Fravær kunne føre til bot. Ofte hadde de også sine egne steder i kirken, og da kunne presten lett se om noen var savnet. Noe religionsfrihet ble introdusert i 1858.

Tidligere var det egentlig bare tre typer straffer - bøter, dødsstraff og straff for skam. Man kan også bli erklært fredløs eller bli deportert. Kirken kunne også dømme deg til ekskommunikasjon eller bot, for eksempel en lang pilegrimsreise. Imidlertid var det ingen betinget dom, men OM du begikk en forbrytelse og ble fanget, ble du straffet, punktum. Hvis du ikke kunne betale boten din, måtte du gjøre  "plikt med kroppen", det vil si at du måtte ta en pisk i stedet.

Det "kristne" Sverige brukte islams regler i lang tid.

Betinget dom ble ikke innført før 1906. Fengsler eksisterte ikke i reell forstand før på 1800-tallet. Noen ganger ble noen imidlertid dømt til å sitte i en måned eller to i et tårn - på vann og brød. Vann og brød ble avskaffet i 1884.

Det var mange ting du kunne bli dømt for - ting vi ikke engang tenker på i dag, for eksempel kunne du bli dømt for fornærmelser, sabbatsbrudd hvis du hadde en butikk åpen på høytider / søndager, og "frafall fra ren evangelisk lære" kan føre til eksil. Straffen ville være så avskrekkende at andre ikke ville gjøre det samme, dette ble kalt "åndedrag til varnagel". Det var heller ikke formildende omstendigheter som vi har i dag, men tyveri var tyveri enten du stjal på grunn av sult eller ikke. For "fjerde turtyveri" (tyveri fire ganger) kunne du bli hengt. Tyveri fra kirker ble doblet mot vanlig tyveri. Forbrytelsene ble imidlertid gradert, for eksempel ble det skilt mellom mord og drap, hvor mord kunne straffes med den strengeste straffen.

Fram til 1800-tallet foregikk henrettelser på offentlige steder, og det var nesten en feststemning rundt arrangementet der både kvinner, barn og unge samlet seg for å se på. Under halshugging pleide noen mennesker å prøve å få litt blod fra bøddelen, fordi man trodde at blod fra en bøddel kunne kurere "å bli syk" (epilepsi).

Tragedien var at det "kristne" Sverige lenge kopierte lovene i Det gamle testamente og ikke oppdaget storheten til Jesus som modell.

Derfor må vi være ydmyke når vi møter våre muslimiske medmennesker. Ha også tålmodighet og tro på modenhet. Det fantastiske er at Jesus som modell virkelig er en holdbar klippe som grunnlag for vår tro og vårt livsideal.

Vær stolt av din tro på Jesus! Vær glad for at vi har en "frikirke" i Sverige!

Ingen kommentarer: