Jeg har lett for å bli distrahert. Det er så mange ting som er interessante. Da er det vanskelig å holde fokus. Når det skjer kommer Teresa av Avila meg til hjelp! Ved siden av min kone er hun en av de viktifste kvinnene i mitt liv. Jeg har levd med henne i mange år nå. Hva hun hjelper meg med? Blant annet denne setningen:
'Husk at når du ber så er det Giveren som er gaven!'
Da finner man tilbake til det rette fokus. Til det viktigste av alt: At man søker Gud for Guds skyld. Ikke først og fremst for å få svar på våre bønner, men for å leve i og med Guds nærhet. At man til til for Ham, og Ham alene. Dette er forbederens viktigste oppgave. Den er viktigere enn å be for andre, og selve forutsetningen for å kunne be for andre.
Nå var det ikke i min plan å skrive om Teresa av Avila i denne serien om forbønnens tjeneste, men hennes minnedag i går, kom veldig beleilig. For det var Teresa av Avila som kom til meg og lærte meg definisjonen på hva bønn er for noe. Det skjedde for mange år siden og jeg har ikke funnet noen bedre definisjon på hva bønn er for noe:
'Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med Ham som vi vet elsker oss.'
Her beskrives forbederens viktigste kall: omgangen med Gud, vennskapet, kjærligheten.
62 år gammel, i 1577, fem år før sin død, skriver Teresa av Avila Den indre borg. Boken handler om syv boliger, og om reisen fra den første boligen der egoismen rår grunnen, til den syvende, hvor en bor i Guds nærvær. I den indre boligen finnes en grunn så fast at jeg kan senke skuldrene og la all min streben etter anerkjennelse og lovord fare. Hvilken bolig er det Teresa av Avila snakker om? Sjelen.
Boken handler om et sentralt begrep i den kristne tro: metanoia. Det oversettes med omvendelse. Men gjennom Teresa av Avila får vi se at metanoia er mye mer enn å angre sine synder, og be om tilgivelse.
Befriende skriver Teresa av Avila om helliggjørelsens vei, en prosess i en langsom, trinnvis utvikling hvor vi ikke får alt på en gang og at det ikke kreves fullkommenhet fra begynnelsen av. Jeg tror mange med meg opplever hennes undervisning om at evangeliets krav (oj finnes de da?) ikke umiddelbart trenger å bli oppfylt i hele sitt omfang, men at man gjennom Åndens hjelp går troens vei skritt for skritt, er befriende. Og for å bli i billedbruken til Teresa av Avila: fra bolig til bolig.
Det disse boligene lærer oss er at vi må vandre videre.
Men det er et vesentlig men i denne sammenhengen. Vi må bli i de boligene hvor Ånden ber oss å bli boende, inntil det er tid til å flytte!
Dette er for meg en stadig tilbakevendende lekse.
Overfladiskheten preger nemlig vår tid.
Alt skal gå så fort, også de åndelige prosessene vi er inne i. Dermed blir slitasjen så enormt stor. Maset etter nye opplevelser, den aldri hvilende troen.
Jeg møter stadig disse med høye skuldre. Med overfladisk pust. Med kvelningsfornemmelsene.
"Den som elsker vil erfare Den Elskede," sier Teresa av Avila.
Hun peker likevel på at kjærlighet er mer enn erfaring, og at den som bare søker opplevelser kjører seg fast i seg selv og mister Den Elskede av syne. For Teresa av Avila er erfaringens funksjon å befri meg fra meg selv, slik at jeg blir mindre "jeg" og mer "Du".
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar