ABWE - en trosmisjon for å nå verden med evangeliet, del 1

I dag skal jeg til Oslo for å møte tilsynsmannen for Association of Baptists for World Evangelisation (ABWE) sitt arbeide i Europa. Vi har hatt et forhold til denne organisasjonen i flere år gjennom den gode kontakten med International Baptist Church i Sandvika. De ulike pastorene for denne flotte menigheten har vært utsendinger for ABWE.

Jeg gleder meg til dette besøket, både på grunn av at det alltid er hyggelig å treffe gode venner, men også fordi vi skal drøfte viktige spørsmål med hensyn til det som skjer i vårt eget kjære land. Hvordan skal vi nå flere med evangeliet, slik at flere mennesker blir borgere av Guds rike? Finnes det et viktigere spørsmål?

Historien til ABWE er en spennende troshistorie. Det hele startet med Dr Raphael C. Thomas (bildet), som var misjonær på Filippinene. Han arbeidet der som lege, og brukte legeyrket som et middel for å nå befolkningen med evangeliet.

Men i 1927 - etter 23 år i tjeneste - fikk han beskjed av misjonsstyret for den organisasjonen han ar utsendt for, at han skulle holde seg til arbeidet som lege alene og ikke drive med evangelisering ved siden av. Dette var utenkelig for dr. Thomas, som hadde en brann i sitt hjerte etter å nå andre med evangeliet. Han sa derfor opp stillingen sin. Fem andre misjonærer fulgte også etter og sa opp sine stillinger i sympati med dr. Raphael Thomas. De dro tilbake til USA. Der møtte de flere likesinnede for å snakke om hva de nå skulle gjøre. Utfallet av møtet, som ble holdt på Watch Hill i Rhode Island, var at en ny baptistisk misjonsorganisasjon ble født.

Dette var en trosmisjon. En eksekutivkomite ble nedsatt og den nye organisasjonen fikk navnet Association of Baptists for Evanglism in the Orient (EBEO). Mrs Lucy Peabody (bildet) ble misjonsorganisasjonens første president.

(fortsettes)

Historisk valg på visepresident hos Sørstatsbaptistene

Sørstatsbaptistene foretok et historisk valg tirsdag da en svart pastor ble valgt til første visepresident.

Fred Luter (bildet), som er pastor for Franklin Avenue Baptist Church in New Orleans fikk 77 prosent av stemmene under Sørstatsbaptistenes årsmøte i Phoenix, eller 1.558 stemmer. Motkandidaten, Rick Ong, som er diakon i First Chinese Baptist Church i Phoenix, fikk 441 stemmer.

Fred Luter er ikke et ubeskrevet blad hos Sørstatsbaptistene. I 1992 ble han den første afro-amerianeren som ble valgt inn i ledelsen for dette kirkesamfunnet, og i 2002 ble han den første afro-amerikaneren som har holdt hovedprekenen i årsmøtet. Enkelte mener at Luter har gode sjanser for å bli president for Sørstatsbaptistene neste år, når årsmøtet skal holdes på hjemstedet hans.

Bryant Wright, pastor for Johnson Ferry Baptist Church i Marietta, Georgia ble gjenvalgt på årsmøtet som president for Sørstatsbaptistene. Han fikk 95,39 prosent av stemmene og slo utfordreren, pastor Wiley Drake fra California, som hadde nominert seg selv. Han fikk 4,26 prosent av stemmene.

Les mer her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=265047

To artikler om Kristi seier over døden og dødsriket

På denne bloggen vil du nedenfor finne en artikkel om oppstandelsen, som er en del av den tro som kalles "apostlenes lære" i Apg 2,42. På bloggen Monastisk vil du finne en utdyping av denne artikkelen, i det jeg gjengir deler av Åttetoneboken, som hører med til Den ortodokse kirkes liturgiske tekster. Der berettes det om Kristi seier over døden og dødsriket. Jeg tror du vil finne denne teksten interessant.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Hva er apostlenes lære? Del 6

Vi fortsetter serien om hva som er "apostlenes lære", slik den benevnes i Apg 2,42

I den siste artikkelen henviste jeg til Hebr 6 hvor det nevnes en rekke ting som hører med til det Hebreerbrevetes forfatter kaller "den grunnleggende læren om Kristus". Det nest siste som nevnes er:

"de dødes oppstandelse" (v.2)

Faktisk står alt og faller med dette! Hele troen vår bygger på det faktum at Kristus sto opp igjen fra de døde.

Apostelen Paulus er krystallklar:

"Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold. Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som Han ikke har oppreist - hvis det altså er slik at de døde ikke oppstår. For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke Kristus oppstått. Og hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres til ingen nytte. Dere er fortsatt i deres synder. Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt. Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker." (1.Kor 15,14-19)

Legg merke til de sterke uttrykkene i denne teksten. Om Kristus ikke er oppstått, da er:

1. Forkynnelsen uten innhold.
2. Troen uten innhold.
3. Vi er falske vitner
4. Troen til ingen nytte. Alt er bortkastet
5. Vi er fortsatt i våre synder, med andre ord redningsløst fortapt.
6. Vi er de ynkeligste av alle mennesker.

Så sentral er troen på oppstandelsen, slik vi bekjenner den med alle sanne troende: "Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden." (Trosbekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

Uten Kristi oppstandelse er troen vår kun moral. Intet annet. Men nå er Kristus oppstanden fra de døde, og den seier Han vant over døden og dødsriket gjør at det også venter en oppstandelse for den som hører Kristus til.

I det samme kapitlet hvor apostelen Paulus så sterkt understreker Kristi oppstandelses betydning, skriver han:

"Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og Han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et Menneske. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus, ved Hans komme. Så kommer enden, når Han overlater riket til Gud Fader, når Han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde. For Han må herske til Han har lagt alle fiendene under sine føtter. Den siste fienden som skal bli utslettet er døden." (v.20-25)

Oppstandelsen skjer altså i tre omganger:

1. Kristus oppstår først.
2. De som hører Kristus til oppstår ved Hans komme.
3. Så oppstår de som skal for dommen.

Til menigheten i Tessaloniki skriver Paulus:

"Men jeg vil ike at dere skal være uvitende, søsken, om dem som har sovnet inn, så dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp. For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus, sammen med Ham. For dette sier vi til dere med et Herrens Ord, at vi som lever og som blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem somer innsovnet. For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord." (1.Tess 4,13-18)

Her ser vi hva som skal skje ved menighetens bortrykkelse. Alle de som er døde i Kristus oppstår før vi som lever også rykkes bort, og sammen skal vi være hos Herren for alltid.

(fortsettes)

Den tause arven - å være barn til overlevende etter folkemordet på armenerne

Svenska Dagbladet presenterte i går en sterk og gripende historie om de tragiske personlige følgene av det armenske folkemordet.

Suzanne Khardalian Holmquist har laget en dokumentarfilm om sin farmor. Nesten alle i den svenske journalisten og filmmakerens familie ble drept i det store folkemordet på armenere under første verdenskrig. Bare hennes farmor overlevde. Hun fortalte aldri hva som hendte med henne. Farmoren var en av tusentalls armenske kvinner som hadde spesielle tatoveringer i ansiktet. Det ble det aldri snakket om.

"Rundt farmor var det bare en taushet fylt med skam og sorg som førtes videre til nye generasjoner," forteller Suzanne Khardalian Holmquist.

I filmen som skal lanseres i høst møter Suzanne Khardalian Holmquist etnografen, doktor Verjine Svazlian i Jerevan i Armenia. Hun har samlet et hundretalls fortellinger fra armenske kvinner som bortført og tataurert:

"Flickorna kom från djupt religiösa familjer. De kidnappades, våldtogs och misshandlades. De konverterades till islam. De tatuerades med tvång, i ansiktet ner till naveln. Om fienden tagit hennes oskuld, våldtagit henne och berövat henne all värdighet – om hon sedan blivit gravid och fött barn, lämnat barnen och skaffat en ny familj, hur skulle hon då kunna tala högt om det hon varit med om. Hon var tyst. Hon höll det inom sig, som ett brännande sår”, säger Verjine Svazlian i filmen, i følge intervjuet med Svenska Dagbladet.

Det viser seg at farmoren er litt voldtatt på en båtreise over Eufrat. Suzanne Khardalian Holmquist får til slutt sin mor til å fortelle den rystende historien. Nå får seerne av filmen del i det som det aldri skulle snakkes om.

Les det sterke intervjuet med Suzanne Khardalian Holmquist her:

http://www.svd.se/nyheter/idagsidan/existentiellt/farmors-ode-blev-ett-sar-i-flera-slaktled_6239414.svd

Bildet er hentet fra filmen. Foto privat/Svenska Dagbladet.

Vassula Rydèn er utelukket fra Den ortodokse kirke

For de fleste norske kristne er navnet Vassula Rydèn (bildet) et ukjent navn. Men for de som kjenner til hennes angivelige budskap fra Jesus, var det oppsiktsvekkende å lese at hun talte i Normisjonens storstue i Oslo, Storsalen. Det skjedde i forrige måned. Da var hun også på besøk i Danmark. Hva som er foranledningen til besøket i Storsalen kjenner jeg ikke til. Kanskje var lokalene utleid til andre? For de som ikke kjenner Vassula Rydèn så er hun gresk, og har hele tiden hevdet at hun tilhører Den ortodokse kirke. På hjemmesiden hennes står det at hun er født i Egypt "og tilhører Den gresk-ortodokse kirken". Nå foreligger det en erklæring fra Synoden i Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel (bildet) at Rydèn er utelukket fra Den ortdokse kirke.

Jeg skal straks komme tilbake for å gjengi ordlyden i denne erklæringen, men først noen få ord om hvem Vassula Rydèn er og står for: Hun mener selv å ha fått en privat åpenbaring med budskap av Jesus til vår tid, nedskrevet i 107 notatbøker. Disse budskapene har fått tittelen "Sant liv i Gud". Hun sees på som en spesiell budbringer, og noe av det første hun gjorde i Norge var å berømme prinsessen for hennes kontakt med engler. Det i seg selv burde gi en pekepinn på hvor usunt dette er. Rydèn's budskap er i følge deres egen nettside: "Jesu guddommelige kjærlighet uttrykt i bryllupsterminologi, noe som er typisk for mystikken, men åpenbart i en stråleglans, der Kristus utgyter sin uutsigelige kjærlighet. Det faktum at Vassula, uten å ha mottatt noen som helst form for kateketisk opplæring, ei heller teologisk formasjon eller dannelse, er i stand til å skrive om slike dype, åndelige anliggender uten å begå noen feil, er i seg selv en kraftfull bekreftelse på at budskapene er ekte."

Utenfor Norges grenser er Vassula Rydèn et navn. Hun har talt til Kirkenes Verdensråd, til FN i New York og opererer i mer enn 70 land. I flere av disse sammenkomstene deltar det både buddhister, muslimer og katolske og ortodose prester, og hennes budskap passer godt inn i en tid med religionsblanding. Men det er ikke slik at Den romersk katolske- eller Den ortodokse kirke går god for henne. Den katolske Troslærekongregasjonen betrakter ikke Rydéns notater som guddommelige åpenbaringer. Og nå er hun også utelukket fra Den ortodokse kirke.

Uttalelsen fra Konstantinopel

Jeg gjengir uttalelsen uten kommentar fra min side da den er opplysende nok i seg selv:

”For at yde gavnlig beskyttelse mod farlig åndelig forvirring af hele det fromme, ortodokse folk, som ikke er inde i sager, som skjuler en risiko for åndeligt blændværk, udelukker vi fra Moderkirken Vasiliki Pentaki Paraskevis Ryden, i vide kredse kendt under navnet ’Vassula’, og hendes organisation, som er etableret under overskriften ’ Sandt Liv i Gud’, og som ubesindigt og overfladisk præsenterer en lære, baseret på en påstået ’direkte dialog mellem hende selv og Kirkens grundlægger, Jesus Kristus vor Herre.’ (Vi udelukker) ligeledes dem, som af hende er blevet vundet til at være forkæmpere for ”Sandt Liv i Gud”, som egenmægtigt afviger fra Kirkens Gud-givne lære, men som også vækker anstød hos fromme, troende ortodokse”. (Kilde: Den ortodokse kirke i Danmark)

Denne uttalelsen er utsendt den 16.mars.

Avisen Dagen hadde en god leder om dette som du finner her:

http://www.dagen.no/Meninger/Leder/tabid/250/Default.aspx?ModuleId=72495&articleView=true

Det er mange grunner til å være på vakt mot det Vassula Rydèn lærer.

Eldstetjenesten, del 6

I en tid hvor det i frimenighetene er en så sterk fokus på pastoren og dennes tjeneste i menigheten, er det viktig å få med seg hva apostelen sier om de eldste i Apg 20.

"Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet." (v.28)

Dette er altså ikke en enkeltmannsoppgave! Begrepet "eldste" står alltid i flertall i Det nye testamente. Det er aldri snakk om en eneste person. Det andre jeg merker meg er at Paulus understreker veldig sterkt at han har modellert et eksempel gjennom levd liv. I motsetning til det sterke pengefokuset det er i visse sammenhenger i dag, og hvor mange pastorer er blitt rike på gods og gull, leser vi dette om apostelen:

"Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. Ja, dere vet selv at disse hendene har sørget for mitt behov og for det behov de hadde som var med meg. Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake." (v.33-35a)

Så annerledes Paulus er. Gjennom hardt arbeid sørget han for seg selv og sine medarbeider, så han ikke lå noen til byrde. Dette er et eksempel til etterfølgelse, både for de eldste i Efesos, og alle som kalles inn i denne tjenesten. Dernest skal vi legge merke til det apostelen sier:

"dere må støtte de svake."

Vers 20 kan også oversettes: "Vær hyrder for Guds menighet".

En av hyrdens oppgaver er å gi sauene mat.

I Johannes 21 får vi innsyn i det kall og oppgave som apostelen Peter fikk fra Herren: "Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Jona, elsker du Meg mer enn disse? Han sier til Ham: Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær. Han sier til ham: Fø lammene Mine! Han sier til ham igjen for andre gang: Simon, sønn av Jona, elsker du Meg? Han sier til Ham: Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær. Han sier til ham: Vokt sauene Mine! Han sier til ham for tredje gang: Simon, sønn av Jona, har du Meg kjær? Peter ble bedrøvert fordi Han den tredje gangen sa til ham: Har du Meg kjær? Om han sier til Ham: Herre, Du vet alt. Du vet at jeg har Deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene Mine!" (v.15-17)

Legg merke til hva kallet og oppgaven gikk ut på:
1. Fø lammene
2. Vokt sauene
3. Fø sauene

Her har vi eldstetjenesten beskrevet med få - men dog så betydningsfulle - ord.

(fortsettes)

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med en artikkel hvor Efraim Syreren skriver om anger og bønn.

"Like forarget som du er på din neste, er Gud forarget på deg,"
skriver Efraim.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Menighet med flott verdigrunnlag

I Vancouver i Canada finnes det en baptistmenighet, som har arbeidet frem et verdigrunnlag som jeg synes var veldig godt. Menigheten: Grandview Calvary Baptist Church (bildet), ble grunnlagt i 1908. Jeg har forsøkt å oversette verdidokumentet deres her:

1. Vi verdsetter 'Guds velkommen' og søker derfor å skape rom for 'den andre' og den fremmede i blant oss: vi vil dele bordfellesskap, vi vil bry oss, og vi vil være en familie.

2. Vi anerkjenner behovet for tid og rom for sønderbrutthet og behovet for et trygt ly for helbredelse, aksept bønn, slik at vi kan fjerne våre masker, smake på forsoning, og bevege oss framover i det vi uttrykker våre gaver og vår lengsel.

3. Vi anerkjenner vår avhengighet av Gud, og det å stadig vende tilbake til utgangspunktet: høre Guds ord og be, i det vi finner våre individuelle og kollektive historier bli ønsket velkommen inn i Guds store historie. I sentrum ser vi Kristi kors.

4. Vi anerkjenner den rike veven som Gud har vevet i vår midte - kreativitet fra hver en nasjon, ung og gammel, rik og fattig, og lar dette forme vårt lederskap, tilbedelse og teologi.

5. Vi kjenner behovet for enhet og kjærlighet for å binde sammen fellesskapet i tider av vekst. Vi ser potensialet for spenninger og splittelse over ulike typer lovsang, hvordan vår eiendom skal forvaltes og hvordan vi skal skape en ny forsamling i tillegg til den vi allerede har.

6. Vi lengter etter at våre handlinger skal springe ut av en teologisk refleksjon, og ut fra det at vi hengir oss til en felles prosess og en felles visjon.

7. Vi hengir oss til det stedet hvor Gud har plassert oss, i nabolaget til Grandview-Woodlands i det østlige Vancouver. Her ønsker vi at hver en av oss kan leve ut vårt daglige kall: sammen ta tak i de tingene som vi finner her, søke å trene og istandsette mennesker, gi næring til nytt liv og Guds rikes frukter, og ikke neglisjere de som ofte settes på sidelinjen. Vi ser på oss selv som brobyggere.

8. Vi bekrefter menighetens profetiske rolle: kalle hver en av oss til rettferdighet, elske nåde og vandre ydmykt for vår Gud.

Svensk erkebiskop skylder på baptistene for å forsvare samkjønnende "ekteskap"

Erkebiskopen for Den svenska Kyrkan, Anders Wejryd, skylder på liberale svenske baptister når han svarer Mekane Yesus kirken i Etiopia!

I august i fjor bestemte synoden i verdens største lutherske kirke å sende et brev til Den svenske kyrkan vedrørende spørsmålet om såkalte samkjønnede "ekteskap". Mekane Yesus kirken ble i sin tid grunnlagt ved hjelp av svenske misjonærer. Brevet ble sendt julaften i fjor, men først nå svarer erkebiskopen. Det sier vel også sitt. Mekane Yesus kirken er krystallklar: Ekteskapet er for èn mann og èn kvinne, og de står dermed på klassisk kristen grunn hva spørsmålet om ekteskapet angår. Etiopierne var derimot bekymret for sine svenske trossøsken - og med rette.

Erkebiskop Wejryd svarer:

"Svenska kyrkan är till exempel en majoritetskyrka till vilken en stor del av befolkningen hör, åtminstone nominellt, skriver han och menar att homosexuella relationer därmed finns i kyrkan på alla plan och måste tas hänsyn till."

I sitt svar peker også erkebiskopen at Den svenska kyrkan var ikke først ute med å flagge sitt nye syn på ekteskapet, det var det svenske baptister som sto for. Og det er sant, og det er tragisk. Ekstra tragisk fordi man burde kunne forvente at baptister av alle sto på bibelsk grunn og forsvarte ekteskapet. Men så er ikke tilfelle i Sverige.

Den svenske Dagen hadde før pinsehelgen et intervju med misjonsforstanderen i Det svenske baptistsamfundet, Karin Wiborn, som nå er valgt til leder for Sveriges kristne råd. Hun er selv skilt. I intervjuet med Dagen sier Wiborn at hun sliter med at "man skapar stötestenar genom att hävda att man absolut måste ta Bibeln bokstavligt."

I intervjuet fremgår det ellers at hennes fremste synd "är till exempel dålig på att komma ihåg födelsedagar. Det är en brist hos mig."!!! Når en leder for et kirkesamfunn og nå leder for Sveriges kristne råd ser det som sin største synd at hun ikke husker hvem som har fødselsdag, så sier det litt om hva slags teologi denne personen står for. Det står det virkelig dårlig til. Da er det ikke noe merkelig at man også vanner ut Guds ord med hensyn til ekteskapet. Så har hun sa også et liberalt syn på fortapelsen: "- Jag tror inte på ett evigt straff. När mina barn var små och frågade vad som hände efter döden, svarade jag: "Du kom från Gud och du går till Gud." Og frelsen definerer hun som " det handlar främst om att befria människor, att hjälpa dem leva som Jesus gjorde."

Nå skal det bli spennende å se hvordan synoden i Mekane Yesus kirken reagerer. Det er mye som tyder på at det blir et brudd med Svenska Kyrkan.

Billedtekst: Erkebiskop Anders Wejryd (til venstre) står her sammen med Karin Wiborn. De to andre på bildet er: Anders Arborelius, biskop for Stockholms katolske stift og Tikhon Lundell, protosingel i Serbisk-Ortodoxa kyrkan. Disse utgjør styret for Sveriges Kristne Råd. (Foto: Sveriges kristne råd)

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=264686

Politiet i Aserbajdsjan stormet baptistmenighet 1.pinsedag

Mens vi satt trygt i benkeraden stormet politiet og lokale myndigheter en baptistmenighet i byen Sumqayit i Aserbajdsjan 1. pinsedag. Dette skjedde samtidig som den norske kronprinsen og en norsk delegasjon var på besøk i landet, og hvor de nettopp skulle ta opp menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan. Sumqayit ligger like i nærheten av hovedstaden Baku.

Da medlemmer av baptistmenigheten spurte om å få se ransakingsordren, repliserte lederen for myndighetenes representant: 'Jeg er tillatelsen!"

Omlag 100 mennesker var tilstede på pinsedagsgudstjenesten, da omlag 20 politimenn stormet lokalet. Menighetens medlemmer var i bønn da politiet uten noe forvarsel kom. Alle utganger til lokalet ble stengt, og alle som var tilstede ble tvunget til å oppgi sine personopplysninger. Politiet filmet også alle som deltok på gudstjenesten. Politiet gjorde også beslag i alt hva menigheten hadde av kristen litteratur. Menigheten hadde for tiden et stort lager av kristen litteratur beregnet på spredning mange steder i landet. Alle Bibler ble beslaglagt, men unntak av en del Nytestamenter. Det virket som om politiet var ukjent med at dette også var en del av Bibelen.

Et sterkt vitnesbyrd om hva det vil si å leve radikalt for Jesus

Jeg lar meg utfordre av mennesker som tar sin tro på alvor og er villige til å bryte opp for å leve radikalt for Jesus!

Forleden dag leste jeg om Sarah og hennes ektemann. Historien deres griper meg.

Sarah forteller at hun nettopp hadde lest boken til David Platt "Radical" (Boken skal visstnok være underveis til å bli oversatt til norsk). Etter å ha lest boken bestemte hun seg for at hun for resten av sitt liv ville leve 100 prosent for Jesus. Sammen med ektefellen - som hadde tatt samme beslutning - la de huset ut for salg. Sarah forteller at de visste ikke hvor de skulle flytte, bare at Gud kalte dem ut av komfortsonen deres!

Sarahs ektefelle arbeider som ingeniør. Han hadde hørt om eMi, en organisasjon med base i Colorado Springs. Han følte at han skulle stille sine kunnskaper og sin arbeidskraft til deres disposisjon.

Sarah forteller:

"Huset vårt er ikke blitt solgt, men vi har fått et helt annet syn på dets verdi. Vi holdt et garasjesalg og inntektene av dette gjorde det mulig for min ektemann å reise til Zambia for eMi. Har vært der i 16 dager. Jeg har vært hjemme med våre sønner på tre og ett år, men etter å ha lest Guds ord, bedt og lest boken Radicals på nytt, har også dette fått en ny mening for meg. Mens mannen min har vært borte har menigheten vi tilhører stilt opp for oss. De har lappet et flatt bildekk, sørget for å få den til bilreperatøren, og til og med laget mat til oss. Det at vi har begynt å tjene Herren har ført til at andre også har gjort det! Jeg pleier å si at jeg ikke hadde nok penger til å gi bort frivillig, men nå er også det endret. Jeg elsker å være midt i Guds plan."

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen "Monastisk" er oppdatert med en artikkel om Evagrios av Pontos, hvis minnedag er i dag. Foruten en introduksjon om hvem Evagrios var, finner du også et eksempel på hva han skrev om bønn.

Bloggen finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Kristen konferanse i Ukraina setter fokus på MS, Cerebral parese, DOWNS og slagpasienter

Den ukrainske baptistmenigheten i Luck har innledet et samarbeide med Joni and Friends og inviterer nå pastorer og menighetsledere til en konferanse om funksjonshemming.

Konferansen vil bli holdt 4.-5. juli med ekteparet Jeff og Kathy Makneyery som hovedtalere. Jeff Makneyery er professor og leder for Det kristne instituttet for mennesker med funksjonshemming, mens kona Kathy er spesiallærer. De arbeider for Joni and Friends, som har sin base i California, USA. Mange husker sikkert Joni som ble lam fra livet og ned etter en stupeulykke. To bøker om hennes liv ble for mange år siden utgitt på norsk.

Ved siden av undervisningen til ekteparet Makneyery blir det seminarer med temaer for de som arbeider med mennesker som har MS, Cerebral parese, DOWNs syndrom, og slagpasienter.

La oss be for denne konferansen som er unik i sitt slag. Det er fantastisk å se en menighet som tar et ansvar for de funksjonshemmede, og ser hvilke muligheter de har som menighet for å hjelpe dem i deres hverdag. Måtte de bli mange menigheter i Ukraina som deltar på denne særdeles viktige konferansen!

Eldstetjenesten, del 5

I den forrige artikkelen så vi nærmere på versene 22-24 i Apg 20. Ut fra disse versene finner vi at:

1. Kristus-sentrerte ledere følger Åndens ledelse selv om de ikke fullt ut forstår hva det innebærer for dem selv.

2. Kristus-sentrerte ledere er ikke opptatt av å ta vare på sitt rykte.

3. Kristus-sentrerte ledere er villige til å ta på seg lidelse.

Om det siste skriver apostelen Paulus følgende til menigheten i Kolossæ:

"Som en slik (tjener) gleder jeg meg nå i mine lidelser for dere og oppfyller ved min kropp det som ennå mangler i Kristi trengsler, for Hans kropps skyld, som er menigheten. Gor den ble jeg en tjener etter den Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, å oppfylle Guds ord, mysteriet som i tidligere tider og for tidligere slekter har vært skjult, men som nå er blitt åpenbart for de hellige." (Kol 1,24-26)

La oss nå se på resten av versene fra Apg 20, nemlig versene 25-35:

To ganger i dette avsnittet brukes ordene: "nå vet jeg" og "derfor".

Det første han vet er at han ikke kommer til å se de eldste i Efesos igjen. Derfor overdrar han dem det ansvaret han selv har hatt: de skal ta seg av menigheten. Og for det andre: legg nå merke til hva som ligger Paulus på hjertet i denne sammenhengen:

1) De er innsatt i menigheten. Dette er altså ikke noe de er valgt til for en periode, slik det praktiseres i en del sammenhenger, men de er innsatt eller vigslet til en slik tjeneste og innsettelsen er bekreftet av Den Hellige Ånd.

2) De er innsatt som tilsynsmenn. Vi skal senere i denne artikkelserien se nærmere på hva som ligger i dette, og har allerede beskrevet visse sider ved denne tjenesten i de punktene vi har satt opp.

3) De skal vokte menigheten. Det er med andre ord et betydelig ansvar som pålegges de eldste.

4) Og dette forsterkes ytterligere ved at apostelen Paulus understreker at de menneskene som utgjør menigheten er kjøpt med Kristi dyrebare blod. De som er innsatt som eldste må sørge for å ta vare på mennesker som er så dyrebare for Gud! Et slikt kall og en slik tjeneste kan man ikke ta lett på.

En eldste, sier Paulus, må ta vare på seg selv. Han må sørge for at ens eget liv holder mål i den forstand at man har et nært forhold til Jesus. En eldste prioriterer sitt åndelige liv, er en beder og en flittig student av Guds ord. Jeg slutter ikke med å forundre meg over å finne at eldste ikke deltar på menighetens bønnesamlinger. Tenk hvilket kraftig signal de sender til resten av menigheten, når de som er kalt og innsatt i tjeneste, ikke deltar på menighetens egne bønnesamlinger. De sier - uten å bruke ord - at dette ikke er så viktig. En eldste må gjennom levd liv være et eksempel for andre.

En eldste skal "vokte Guds menighet". Her kommer vi inn på det ansvaret en eldste har for læren, og dermed for å holde glupske ulver (vranglærere) borte fra menigheten. Dette skal vi komme tilbake til senere i denne serien.

(fortsettes)

Det nye testamente oversatt til marokkansk for aller første gang

Offisielt finnes det ingen kristne i Marokko. De kristne har gått under jorden i dette muslimske landet. Nå har de fått sin egen oversettelse av Det nye testamente. Det er første gangen at det kommer et offisielt skrift på markokansk, som er både landets talespråk og en arabisk dialekt. Og det er jo intet mindre enn fantastisk at den aller første boken som foreligger på marokansk er akkurat Det nye testamente! Tenk hvilken mulighet dette gir til at folk flest kan lese evangeliet.

Oversettelsen av Det nye testamente har vært en lang og krevende prosess som har tatt 15 år. Oversetterne har arbeidet med base i Mexico men har hatt jevnlig kontakt med teologer verden over på mail eller Skype slik at tekstene skal være teologisk korrekte. Tekstene er så blitt lest inn på tape og så korrigert språklig av lokale kristne der hvor det har vært nødvendig. Nå pågår forhandling om trykking, som må skje et annet sted enn i Marokko. Teksten vil også legges ut på Intenett.

Det er Det internasjonale Bibelselskapet og Wycliffe som har stått for selve oversettingen.

Marokko, som er et kongedømme, hadde i 2009 i overkant av 36 millioner mennesker.

Hvor mye mer skal Faderen gi Ånden som gave

Det er et ord av Jesus som jeg er blitt minnet om for min egen del denne pinsen:

"Hvis dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer, skal da deres Himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!" (Luk 11,13)

Dette er et interessant ord av mange årsaker: 1) Det å få Den Hellige Ånd sammenlignes med det å få en god gave. 2) Det er tydelig at vår himmelske Far vil gi Den Hellige Ånd i rikt mål. Jeg elsker dette uttrykket som Jesus benytter seg av her: HVOR MYE MER! Det er ikke noe Gud heller vil enn å gi Den Hellige Ånd og mer av Den Hellige Ånd. 3) Det å få Den Hellige Ånd er knyttet til det å be om det.

Den første menigheten fødes på et bønnemøte:

"Alle disse holdt seg samstemmig til bønnene og påkallelsen ..." (Apg 1,14)

Det er mens de oppholder seg på Øvresalen i bønn at Ånden faller:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra Himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt..." (Apg 2,1-2)

Faderen er altså villig - mer enn villig - til å utøse Ånden. Men det skjer først ved at vi begjærer det. Ber om det. Og trenger vi å erfare Ånden mer enn en gang. Vi oppfordres jo til å "fylles av Ånden".

"Men bli ikke fulle av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden." (Ef 5,18)

"Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd," sa Serafim av Sarov, den russiske staretsen fra 1800-tallet.

Om vi bare hadde oppdaget dette, og dybdene av dette. Tenk hva ordene fra 1.Kor 2,10: For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud."

En velsignet pinse til alle bloggens lesere! Må pinseilden brenne!

Eritreiske kristne mishandles i egyptiske fengsler - hvem bryr seg?

Eritreiske kristne som flykter fra sitt hjemland til Egypt blir fengslet, torturert og seksuelt misbrukt. Det melder Barnabas Fund, som støtter den forfulgte kirke verden over. Barnabas Fund anslår at hundrevis av eritreiske kristne på flukt har vært utsatt for forferdelig misbruk etter at de ankom Egypt.

Egypt er det mest populære landet å flykte til for eritreiske kristne som blir forfulgt. Eritrea er et av de mest fiendtlige landene i verden til kristne, og i særlig grad til evangeliske kristne siden disse blir sett på som en trussel mot den nasjonale sikkerheten fordi de vil lyde Gud mer enn mennesker. Som et resultat av dette blir mange av dem arrestert og torturert under de forferdeligste forhold. Mange av dem stues sammen i containere som blir glohete i det varme været. Der kan de bli sittende i dagesvis uten tilgang på mat og vann. Forfølgelsen av kristne i Eritrea er blitt mer intensiv den siste tiden, men det er få kristne som synes å bry seg om dem.

Hver eneste måned risikerer hundrevis av eritreiske kristne livet for å flykte til Egypt. Håpet for mange av dem er å komme seg fra Egypt inn i Israel.

Barnabas Fund mener at det finnes så mange som 500-600 eritreere i egyptiske fengsler for tiden, og flesteparten av disse er kristne. 200 eritreere skal være tatt til fange av menneskehandlere som driver med traficing. Løsesummen for disse skal være 20.000 USD. Betales ikke denne ender ofrene opp som prostituerte eller blir drept. Beduingruppene som driver med dette er kjent for sin brutalitet mot ofrene.

Oppsiktsvekkende opplysninger: Kim Il Sung's foreldre var kristne misjonærer og sto midt oppe i vekkelsen i Nord-Korea

Det du er i ferd med å lese er oppsiktsvekkende! Eivind Frøen skriver i en artikkel nylig at Nord-Koreas despot Kim Il Sung, vokste opp i en kristen familie.

"Hans farfar var protestantisk prest. Hans far hadde gått på en misjonsskole og var eldste i en presbyteriansk menighet. Begge foreldrene var aktive, overgitte kristne. Det fortelles at Kim Il Sung var en habil organist. En veldig vekkelsesild gikk over Korea da han vokste opp. Det var så mange bibelskoler og kirker i Pyongyang at byen på folkemunne ble kalt Østens Jerusalem. Japanernes terrorvelde og hungersnød fikk familien Kim til å flykte til Manschuria i 1920. Mange koreanere flyktet til Kina på den tiden. En del av dem fungerte som misjonærer og brakte med seg vekkelsens ild, ikke bare til Kina, men også til Russland, og faktisk helt til Usbekistan. Det er underlig å tenke på at familien til Kim Il Sung virket som misjonærer i Kina i flere år.

Da Kim Il Sung var 14 år gammel, døde hans far. Det er tydelig at dette ble et tragisk vendepunkt i hans liv. På skolen i Jilin fikk kommunistisk tankegods innpass i hans sinn. Hatet mot japanerne som undertrykket hans folk ble nærmest som en besettelse for ham. Det var dette hatet som skulle gjøre ham til en despot som ødela sitt eget folk langt verre enn det japanerne hadde gjort."

Nord-Korea er i dag verstingen med hensyn til forfølgelse av landets kristne. La oss be om at den kolossale vekkelsen som en gang berørte den nordlige delen av Korea, og gjorde at Pyongyang en gang ble kalt Østens Jerusalem, enda en gang skal rystes av en vekkelse som vil føre til at mange mennesker blir frelst og at landet en gang skal bli fritt fra tyranniet. Frøen skriver:

"Da han kom til makten i Nord-Korea tok han med seg elementer fra sin kristne barndom og skapte en statsreligion. Gamle kjente salmer ble forandret. I stedet for ordet, Gud, satte han inn sitt eget navn. Jesus ble byttet ut med hans sønn, Kim Il Sung II, som i dag styrer Nord-Korea. Den Hellige Ånd ble erstattet av ordet "Juche", som representerer den nordkoreanske ånd. Disse sangene synges den dag i dag som en hyllest til Kim-dynastiet."

Det er bare ett ord for dette: tragisk. Men slik kan det gå når noen forlater troen og forferder sitt hjerte.

Menneskerettighetsdomstolen skal avgjøre om kristne blir diskriminert

Jeg har tidligere skrevet og dokumentert at det er blitt mye vanskeligere å være kristen i Storbritannia - i hvert fall om du vil leve radikalt for Jesus og ta Bibelen på alvor. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vurderer for tiden fire saker hvor kristne fra Storbritannia føler seg diskriminert på grunn av sin tro.

Dommerne i Strasbourg har innkalt den britiske regjering for å forklare fire tilfeller, hvor briter mener, at de har vært utsatt for diskriminering. Alle fire sakene er utvalgt av Menneskerettighetsdomstolen fordi disse sakene har stor prinsipiell betydning. I to av sakene handler det om retten til å bære kors på arbeidsplassen.

Disse sakene handler om Nadia Eweida. Hun arbeider for British Airways. Leserne husker kanskje den oppmerksomheten det vakte da denne koptiske kvinnen for to år siden, ble nektet å bære det lille korset hun hadde rundt halsen. Den andre saken handler om sykepleieren Shirley Chaplin, som mistet jobben sin, fordi hun insisterte på at hun ville bære et kors som halssmykke.

De to andre sakene handler om kristne som ikke vil akseptere homoseksuelle.

Det var i 2009 at den høyeste rangerte dommeren i Storbritannia, lord David Neuberger, slo fast at loven som forbyr diskriminering av noen på grunn av deres seksuelle orientering, sto over retten til å følge sin religion.

Bilde: En av rettssalene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (Foto: Wikipedia).