Mange er redd for å ta stilling og våger ikke stå for sannheten

Vel vitende om at Rick Joyner (bildet) er en kontroversiell person, har jeg valgt å forsøke å oversette utdrag av noe han nylig snakket om i en videoblogg, henvendt til sine forbedere. Jeg synes han har noe svært viktig på hjertet for vår tid:

"Kirken er blitt like liberal som samfunnet rundt den. Alle er redd for å ta stilling. Herren tilgir ikke unnskyldninger, Han tilgir synd som blir bekjent. I dag vet flesteparten ikke hva synd er. Undersøkelser viser at så mange som 90 prosent av ungdommene og tenåringene i sterke evangeliske bibeltroende menigheter vet ikke at før-ekteskapelig sex er synd. Det er virkelig sjokkerende. Vi må bli tydelige når det gjelder moralske spørsmål.

Vi trenger å vite hva vi tror på, og vi trenger og bli djerve nok til å stå for det! Vi trenger ikke å unnskylde det som står i Guds ord. Vi trenger ikke å unnskylde oss for hva vi tror. Det eneste håpet for en som ikke tror, slik at han kan omvende seg, er at noen våger å snakke om synd.

Abort bringer forbannelse over en nasjon. Det er utøselse av uskyldig blod. Hva er mer uskyldig enn et ufødt barn.

Ønsket om å bli akseptert av alle, elsket av alle, ikke være kontroversiell, skaper forferdelige tilstander i verden. Det er ikke klarhet, ingen standard, som holdes opp. Derfor forstår ikke folk hva synd er for noe, og vender om fra sine onde veier. Det er snart like mange innenfor kirkene som tar abort som folk utenfor.

Jeg tror Babylon i Bibelen er et bilde på falsk kirke. Det er Horekirken. Selve kontrasten til den rene Kristi brud som ikke har noen flekker som Herren kommer tilbake til. Horekirken er forførerisk.

Babylon betyr 'forvirring', og forvirring kommer fra mangel på klarhet. For noe å stå for. Noen sa for noen tiår siden at det sikre beviset for at noen er utfridd fra det babylonske systemet er klar tale. Men det blir ingen klar tale om vi ikke er tydelige på hva vi tror, og ha mot nok til å stå for hva vi tror.

Når Herren talte om de prøvelser som vil komme over jorden før Han kommer igjen ga Han oss beskjed om tre ting. Hvis du tror at vi skal bli rykket opp før Den store trengsel, så er det helt greit. Men Jesus snakker også om veene i forkant av den, og de viser at det kommer til å være mange prøvelser og vanskelige tider, så vi må være forberedt. Og Han gav oss tre ting vi måtte gjøre:

Stå opp
Se opp
Gled deg

Å stå opp betyr at vi står opp for vår overbevisning, vi står opp for sannheten, vi feiger ikke ut overfor sannhetens og korsets fiender. Vi vil aldri kompromisse når det gjelder vår overbevisning. Vi må våge å være modige, være heltemodige overfor rettferdigheten.

Skal vi bli stående må vi se opp. Vi fester blikket på Herren Jesus. Han er over alt, over makter og herskere og alskens oppfatninger. Hans mening er det eneste som teller... Apostelen Paulus skriver: 'Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10) Vi må ikke la oss styre av menneskefrykt..."

I dag begynner den 40 dager lange fasten før inkarnasjonsfesten

Mens julebordene bugner av den ene feite retten etter den andre inviterer våre keltiske venner til en 40 dagers julefaste - eller den store fasten før inkarnasjonsfesten. Den begynner i dag, og er egentlig en stor gave. Fasten er en konsentrasjon om det som er julens egentlige mening - at Gud i Kristus blir menneske.

Dagene før Kristi fødselsfest kan bli - om vi velger det - sakte-dager hvor tiden blir en velsignelse, ikke fylt av jag og stress. Dager vi spiser enklere, og kan glede oss til festen - i stedet for å spise festmaten før tiden, og bli lei alt sammen før tiden.

Den kommersielle jula begynner stadig tidligere. Julefasten kan bli vår stillferdige protest mot at de kommersielle kreftene tar fra oss det som er en av kirkens største høytider.

Igjen kan vi fordjupe oss i Bibelen, i løftene om Frelseren og med lengsel vente på Kristi fødselsfest og dvele ved frelsesunderet. Vi har 40 dager på oss. Det er ganske raust.

Nytt seminar-tilbud

"Be ut fra din personlighet." Herren har skapt oss forskjellig. Vi er alle originaler. Derfor ber vi også forskjellig! Dette seminaret hjelper deg til å be ut fra hvilken personlighetstype du er. Det kan hjelpe deg til å finne bønnens hvile.

Seminaret er delt i fire deler med pauser og tar fire timer. Det tilbys menigheter, foreninger, husfellesskap. Kan legges til lørdager og kombineres med gudstjeneste søndag, og også til en kveld i uka - med unntak av torsdager.

Book nå for våren og høsten 2018. Kontakt Bjørn Olav via bjornolav58@gmail.com eller sms til 90525875

Stor framgang for bibeloversetterarbeidet

Helt nye tall fra Wycliffe bibeloversettere viser at Bibelen finnes på 3300 språk rundt om i verden.

Hele Bibelen finnes i dag tilgjengelig på 670 språk, ytterligere 1521 har Det nye testamente på sitt språk og 1121 har bibeldeler.

Tross de store fremskrittene finnes det minst 1,5 milliarder mennesker som ikke har hele Bibelen på sitt morsmål. Over 652 av disse har likevel Det nye testamente, andre har bibeldeler.

Det pågår oversettelsesarbeid eller språklig utviklingarbeide på 2584 språk i mer enn 70 land.

Den såkalte YouVersion - som er en digital Bibel - finnes nå i 1100 språk, mens Jesusfilmen finnes på 1500 språk.

Dette er virkelig dagens store takke- og gledeemne.

Til minne om Jesus og de hellige

"Å tilhøre de helliges samfunn handler om å ha bånd til alle mennesker som forvandles av Jesu Ånd. Disse bånd er djupe og inderlige. De som har levd som Jesu brødre og søstre fortsetter å leve i oss selv om de døde, akkurat som Jesus fortsetter å leve i oss selv om Han døde.

Vi lever våre liv til minne om Jesus og de hellige, og dette minnet er levende. Jesus og Hans hellige finnes med i vår aller djupeste kunnskap om Gud. De inspirerer oss, viser oss veien og gir oss håp. De er med i den stadige forvandlingen vi lever i. Ja, vi bærer dem i våre hjerter,  holder dem levende og lar dem være med i det vi gjør."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Selvmordsepidemi rammer Iran - fører til at mange blir kristne

Det er nå så mange som begår selvmord at iranske myndigheter snakker om en epidemi. Svært mange av de som tar livet sitt er kvinner og ungdommer. Det islamske regimet har skapt tøffe omgivelser hvor lykke handler om promiskuitet, noe som driver mange inn i depresjon.

Et tema som går igjen i de mange vitnesbyrdene fra iranere som kommer til tro på Jesus, er at de var svært nedtrykte når de kom til tro på Jesus, og hadde vurdert selvmord som en vei ut av depresjonen. Da kom Jesus.

Men det er mange iranere som ikke har hørt om Jesus, og som blir forhindret på grunn av myndighetenes strenge forbud mot kristen innflytelse.

La oss fortsette å be for Iran om at mange må komme til tro på Jesus, og finne en vei ut av fortvilelsen.

Fornektelse, løgn og ærlighet

Det er lengre mellom hver gang nå, men jeg møter de fortsatt. Sist var det en kvinne etter et møte hvor jeg hadde undervist. Jeg hadde snakket om det å være åpen og ærlig med eget levd liv. Hun stanset meg i en gang rett etter møtet og sa bebreidende: "Du sa du var bærer av noe. Du er ikke bærer av noe som helst. Sier du det da kommer du til å få det. Nekt å ta det imot og da får du det ikke."

Jeg orket ikke å ta diskusjonen der og da, men hva var det damen sa? At jeg skulle lyve? Hun ville jeg skulle leve med en løgn.

Dessuten var hun overtroisk! Hennes tro handler jo om at man kan få noe om man ikke sier de rette tingene!

Hva ville hun jeg skulle gjøre? Hoppe opp og ned og si: Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons!

Denne læren var utbredt i 'trosbevegelsen'. Da fikk man høre at "vi er en ånd, som har en sjel, og vi bor i en kropp." Denne læren har sin rot i en gresk tankegang, i gnostisismen, som er den kristne tro fremmed. Den kristne tro har ikke greske, men jødiske røtter og den kristne tro er kanskje den mest kroppslige av alle. Vi tror at Gud ble inkarnert, ble kjød, ble menneske.

Hva slags gudsbilde skaper det om Gud skulle være slik at Han er ute etter at vi sier de rette ordene, før Han hjelper oss? Jeg satt aldri å ventet på at mine barn sa de rette tingene før jeg gav dem det de trengte. Skulle Gud, som er Far, være annerledes? "Når dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres himmelske Far gi  ...", sier Jesus.

Jeg har tro på ærlighet, derfor forteller jeg Gud hvordan jeg har det. Jeg forteller om min sorg, min smerte, mine følelser.

Joda, jeg tror Gud kan helbrede. Nå mens jeg kroppslig sett er svakere enn noen gang, har jeg aldri sett så mange mennesker bli helbredet, når vi ber for dem. Men jeg har aldri vært så syk.

Jeg orker ikke å spille en rolle, være en annen enn den jeg er. Jeg er et uregelmessig verb og slik har Gud skapt meg. Jeg sier det som det er. Også til Gud. Han kjenner meg best, det er Han som har skrudd meg sammen. Og jeg har lært at det er galt å lyve. Gud kaller det synd.

Lær å be av bederne

Hva er den beste måten å lære å be på? Å be med de som ber. Å slå seg i lag med bederne.

Bønn er noe man kan lære fra noen som allerede ber. På samme måte som et barn lærer ved å imitere andre, trenger vi forbilder. Forbilder som ber.

Vi lever i en så sterk individualistisk tid og vår protestantiske bakgrunn bygger jo også oppunder denne individualismen.

Vi er kalt til å 'gjøre disipler' og disiplene lærte å be ved å være sammen med Jesus. De så hvordan Han ba. Apostlene fikk disipler, og de så hvordan apostlene ba. Og vi ser den samme tradisjonen i den monastiske livet. Helt fra dens begynnelse ser vi at en ny monastisk bror eller søster oppsøker et hellig menneske og de bygger en munkecelle i nærheten, for å se og lære av den hellige mannen eller kvinnen. De imiterer.

De brukte ikke tid på å diskutere teologi. Tankespråkene til Ørkenfedrene er fulle av eksempler på menn og kvinner som besøkte en eller annen Abba for å spørre etter et ord år imellom. Novisene tok da dette ordet, som vanligvis var ekstremt kort og praktisk, og så gikk de tilbake til det stedet hvor de bodde og så levde de på og av dette ordet - for noens vedkommende i årevis - inntil ordet slo rot og produserte frukt. Bare da ville novisen reise tilbake til sin Abba for å få et nytt ord.

Sammenlign gjerne dette med det store antall bøker og undervisningsmateriale som finnes i dag. Hvor er fruktene i våre liv?

Vi lever i høyt tempo. Alt skal skje så fort. Også vårt åndelige liv.

Men om du vil leve lenge må du leve langsomt.

Det blir klarere og klarere for meg at mennesker i vår tid trenger åndelig veiledere og åndelig veiledning. Vi trenger å slå ned på tempoet. Se at ordet slår rot.

Det kan bli for mange ord, og for lite frukt.

For høye bekjennelser, og for lite levd liv.

Billedtekst: Vi trenger åndelig veiledning. Søk hjelp hos en moden åndelig veileder.

Guds folks veldige nettverk

"De hellige er Guds hellige folk. Apostelen Paulus taler om alle de som tilhører Kristus som 'de hellige'. Han henvender seg i sine brev til 'dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige' (1.Kor 1,2, se også Ef 1,1). Denne hellighet er Jesu Ånds verk. Paulus sier også:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.' (2.Kor 3,18)

Som hellige inngår vi i det store nettverk av Guds folk som stråler som utallige stjerner på universets mørke himmel."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Billedtekst: Fra graven til Henri Nouwen. Han døde 21. september 1996.

Stort gjennomslag for evangeliet under Håpets festival også i kveld

Minst like stor respons på Franklin Grahams sterke appell om å ta et standpunkt for Jesus i  Oslo Spektrum i kveld, som i går. Det enkle evangeliet fungerer. Alle negative spådommer i forkant av Håpets Festival er brakt til skamme. Jeg kan ikke huske et slikt gjennomslag for evangeliet i Norges hovedstad siden Jesusvekkelsen på 1970 tallet. Disse to kveldene har kanskje så mange som 500-600 mennesker tatt et standpunkt for Jesus.

Det er ingen tvil om at det var stor glede himmelen i går over det som skjedde da, og det er ingen tvil om at det er stor glede og fryd i himmelen nå over alle de som i kveld har overgitt sine liv til Jesus.

Foruten Franlin Grahams sterke og enkle evangelieforkynnelse i kveld, med utgangspunkt i historien om Sakkeus, var det sterke personlige vitnesbyrd fra flere gjester som delte historien om hvordan de var kommet til tro på Jesus.

De to festivaldagene har vist at det er mulig å nå ut til en sekulær befolkning med evangeliet gjennom stormøter også i vår tid. Gjennomsnittsalderen har ligget på 30-35 år, og arrangørene har skutt blink med sitt musikkvalg og artister som har deltatt.

Jeg tror de aller, aller fleste nå gleder seg over det positive resultatet disse to dagene har gitt oss. Det har vært en stor glede å stå i ledelsen for bønneinnsatsen rundt festivalen. Takk til alle dere som har stått med i bønn.

Billedtekst: Fra gårsdagens møte. Foto: May Sissel Hansen

En bønn på farsdagen: La meg ikke bli en gretten, gammel gubbe

Gud, la meg ikke bli en gretten, gammel gubbe, som tror at alt var så mye bedre før. At jeg har rett og alle andre tar feil. Men gjør meg smidig, lærevillig, øm og raus. La meg lytte mer enn jeg snakker.

Herre, la meg ikke irritere meg over bagateller, men glede meg over å se at du faktisk er større enn det jeg i min villeste fantasi ville ha klart å tenke meg - og mye rausere enn meg. Heldigvis. Lær meg å se med dine øyne, og kjenne på den medlidenheten DU har for alle.

Herre, la meg aldri slutte å undre meg over deg, og gi meg et hjerte som banker for Ditt rike - ikke min snevre forståelse av hvem som hører Deg til.

Herre, la meg aldri slutte å lære noe nytt.

Herre, lov meg en ting: Om jeg er i ferd med å bli en surpomp, snu meg rundt og la meg fanges av Din kjærlighet.

Farsdagen, 12. november 2017
Bjørn Olav Hansen
(sign)

Produsenter av gresk yoghurt fjerner korset fra pakningen

Matvaregiganter som Lidl, Nestles og nå også Arla, lokker sine kunder med gresk yoghurt med illustrasjoner pittoreske og blendende vakre greske middelhavs landsbyer. Men det er en hake ved det hele: korset er fjernet fra de greske kikene!

Nå snur den svenske matvaregiganten Arla og vil slutte med bildemanipuleringen. Årsaken er sterke reaksjoner fra forbrukerne, som har tatt ibruk Facebook for å få oppmerksomhet rundt saken.

For det underlige er - eller kanskje det ikke er så underlig når alt kommer til alt - Arlas tyrkiske yoghurt er illustrert med et bilde av minareter. På dette produktet har man ikke gjort noe forsøk på å manipulere bildet.

Det ligger en tydelig filosofi bak et slik tiltak: korset vekker et slikt anstøt at det må bort! Dette er ikke bare det eneste eksemplet. I Norge forsøkte man å fjerne korset fra den norske riksvåpenet.

Ingen produsenter av gresk yoghurt i Norge, det være seg Tine eller Synnøve Finden, har gjort noe tilsvarende.

200-300 gav respons på Franklin Grahams innbydelse

Det var gripende å se 200-300 mennesker gi til kjenne at de ville høre Jesus til (bildet) som en respons på Franklin Grahams innbydelse i Oslo Spektrum i går kveld. Alle disse blir nå fulgt opp av veiledere.

5000 mennesker i salen. Fullt trøkk med artister både fra Norge og USA, og en evangelist av det "gode gamle slaget". Med det mener jeg klassisk evangelieforkynnelse - men radikal til å være i vår egen tid. Franklin Graham snakket nemlig om synd - helt konkret. Uten noen innpakning. Og om nåde. Og frelse.

Utgangspunktet var lignelsen om den bortkomne sønnen. Og det var tydelig at det traff. Evangeliet fungerer! Det fikk vi virkelig se i Oslo Spektrum i går kveld. Så enkelt, så virkningsfullt.

Det er tydelige likhetspunkter mellom Franklin og faren Billy Graham. Ikke bare utseendemessig. Begge forkynner evangeliet og har tro at det holder.

Jeg håper virkelig Oslo Spektrum i dag kl.16.00. Dette er en fantastisk anledning til å invitere med seg en venn og på den måten introdusere dem for Jesus.

Franklin Graham ble glimrende tolket av en god venn, pastor Erik Jensen.

Alle bilder: May Sissel Hansen

Nygammel tidebønnsbok

Mer og mer finner jeg hvile i tidebønnenes gode rytme. Det litt heseblesende tempo i enkelte møtesammenhenger tiltaler meg ikke lenger. Kjenner jeg blir sliten før jeg nesten har begynt. Ikke minst av alle morsomhetene som serveres. Men det er helt sikkert ok for andre.

Tidebønnene gir meg noe med marg. Noe å tygge på! Årsaken er jo at det hele tiden dreier seg om Guds ord, som bølger frem og tilbake, fra liturgen til de som deltar, og tilbake igjen.  Men mesteparten av tiden ber jeg dem alene. Drømmen jeg bærer på er en dag å be dem sammen med noen i en kommunitet her på hjemstedet mitt.

Nå er det kommet en ny tidebønn-bok. Det vil si den er gammel, men kommet i nytt format og i ny språkdrakt. Den gamle var forlengst gått ut på dato. Nå ligger også den nye bibeloversettelsen til grunn. Og det finnes noter til enkelte av bønnene, som de kan synges. Formatet gjør boken også mer brukervennlig. Teksten er lettere å lese.

Men jeg synes det er litt dumt at utgiverne har valgt å beholde det nokså kompliserte systemet med å bla seg tilbake til innledningsbønnene hver gang man skal bruke dem. Riktignok finnes det lesebånd i ulike farger, slik det også var i den forrige utgaven, som het Norsk Tidebønn, men systemet er litt for vanskelig for nybegynnere. Men når du lærer deg å bruke det er det helt greit. Jeg ville nok likevel ha foretrukket at disse innledningsbønnene kunne ha stått i selve teksten, så slapp man å bla frem og tilbake. Tidebønnsboken til Bjärka Säby har med de innledende bønnene i tekstene for hver dag. Den første av i alt fire deler er utgitt på norsk, det andre kommer etter etter hvert.

Det er med vemod jeg nevner at det er Kirkelig Fornyelse som står som utgiver. Dette flotte fellesskapet er som kjent lagt ned i 2017. Men det er litt av en arv de har etterlatt seg med denne boken!

For det sier mange av oss: tusen hjertelig takk!

Måtte denne tidebønnsboken bli til hjelp og inspirasjon for manges bønneliv.

Boken kan bestilles her:
Cantando Musikkforlag
order@musikkforlaget.no
Tlf 51869000

De hellige som dør unge

"Når vi ser så mange dø ved ung alder, gjennom krig, sult, AIDS, gatevold eller fysisk og psykisk utarming, undrer vi ofte hvilken verdi deres korte liv har. Det synes som om deres reise er blitt avbrutt før de har kunnet oppnå noe mål, virkeliggjøre noen drømmer eller utføre noen oppgaver. Men selv om deres liv ble kort tilhører de den veldige skaren av hellige fra alle tider og steder som står rundt Lammets trone, kledd i hvite klær, og forkynner den korsfestede Kristus og hans seier (Åp 7,10).

Fortellingen om de uskyldige barna som ble myrdet av kong Herodes i hans forsøk å få tilintetgjøre Jesus (se Matt2,13-18) minner oss om at det ikke bare er de som lever lenge og arbeider hardt som blir hellige. Disse barna, og mange andre som dør unge, er like mye Jesu vitner som de som utfører heltedåd."

- Henri Nouwen (bildet) i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Klippe, la meg skjule meg i deg

"La  meg skjule meg i deg", er en god bønn å be når livet blir vanskelig. Den gamle av dage, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Kristi Far, er et sikkert skjulested - og hvilested.

Jeg oppholder meg i Salme 91,1 disse dagene:

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen hos Den veldige ..."

For meg er det mer enn ord. Det er en realitet.

Og så synger jeg med Augustus Montaque Toplady (1776)

Ved hvert flyktig åndedrag og i dødens favnetak,  når til ukjent land jeg går,  og jeg for din domstol står,  klippe, du som brast for meg,  la meg gjemme meg i deg!

De hellige - mennesker som oss

"Gjennom dåpen får vi tilhøre en slekt som er mye større enn vår biologiske. Vi er en familie av mennesker som Gud har adskilt til å være lys i mørket. De kalles de hellige.

Vi tenker oss kanskje de hellige som rene og fromme, med glorie rundt hodet og brennende blikk. Men virkelige helgener står oss mye nærmere. De er menn og kvinner som vi, som lever som vanlige mennesker og kjemper med vanlige problem. Det som gjør dem hellige er at de holder blikket festet på Gud og på Guds folk. Iblant lever de annerledes liv, men de fleste lever omtrent som vi andre.

De hellige er brødre og søstre hvis forbilde maner oss til etterfølgelse"

- Henri Nouwen (bildet) i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Kristne i Kasakhstan bøtelegges og blir truet av myndighetene

Til tross for at Kasakhstan garanterer religionsfrihet i sin grunnlov ble Yuri Bekker, som er baptist, arrestert og bøtelagt for å ha delt ut kristen litteratur på en markedsplass. Det skjedde i 2015. Deler av boten inkluderte også betalingen for en 'ekspertuttalelse" i forbindelse med gjennomgangen av den kristne litteraturen politiet hadde konfiskert. Yuri Bekker har aldri bedt om en slik uttalelse.

Siden Yuri Bekker ikke betalte boten han var ilagt, ble han stilt for retten 13. oktober i år, anklaget både for å ha distribuert religiøs litteratur og for å ha unnlatt å betale boten.

Men det stopper ikke her: Yuri Bekker er også dømt til å holde seg unna alle offentlige plasser og myndighetene har tatt beslag i huset han eier. Det innebærer at om Yuri Bekker ikke betaler boten, vil myndighetene konfiskere hans hjem.

Det er Forum 18 som skriver om dette.

Yuri Bekker fikk dommen opplest 31. oktober ved en distrikts domstol i Akmola, som tilhører den nordlige delen av Kasakhstan. La oss huske ham i våre forbønner. Myndighetene i Kasakhstan har den siste tiden strammet grepet om kristen virksomhet og gjør det vanskelig for kristne å praktisere deres tro. Dette har særlig godt ut over baptister.

Barnehjem i Nord-Korea er som arbeidsleire

Grace Jo, en avhopper fra Nord-Korea, som klarte å flykte fra det despotiske regimet i 2006 forteller nå sin grufulle historie om hvordan det var å arbeide for Kim's regime som barn.

Hennes far, to brødre og en bestemor sultet ihjel på grunn av mangel på mat. Selv ble hun ført til et barnehjem, som mer lignet en arbeidsleir. Hun ble aldri utsatt for direkte tortur, men barnehjems barn i Nord-Korea blir satt til hardt kroppsarbeid og må arbeide lange dager i fjellene eller på bondegårder. Opptil 50 barn må sove i ett og samme rom og det er svært vanskelig å få sove.

Nå skal Grace Jo dele sin historie på en bønnedag for Den forfulgte kirke i en kinesisk kirke i Washington 18.november. Hun er i dag 26 år gammel, og kom til USA sammen med sin mor og en søster i 2008. Hun arbeider nå for en organisasjon som hjelper traumatiserte ofre fra regimet i Nord-Korea.

La oss huske de foreldreløse barna i Nord-Korea i våre forbønner.

Den internasjonale baptistmenigheten i Sandvika rammet av eksplosjonsartet brann

Lokalene til Den internasjonale baptistkirken i Sandvika utenfor Oslo ble skadet i brann i går kveld. Hvor omfattende skadene er vet man ikke i skrivende stund, men det ser stygt ut.

Den eksplosjonsartede brannen startet i et næringsbygg som ligger vegg i vegg med kirken, og det brenner fremdeles i bygget når jeg skriver disse linjene like før midnatt. Heldigvis er det ingen personskader. I næringsbygget ble det oppbevart både gassflasker og store menger White Sprit. Det forårsaket at brannen fikk skikkelig tak.

Det internasjonale baptistkirken i Sandvika er i vekst, og opplever en god tid med den nye pastoren, Joseph Simon. Dette er en menighet jeg har hatt en lang og svært god relasjon til, fra den tiden Jack Slough var pastor. Faktisk ble jeg i sin tid spurt om å bli menighetens nye pastor etter ham, men slik ble det ikke.

Det var ganske underlig at jeg satt sammen med pastor Joseph Simons og ledende diakon Ian Spink og snakket sammen i Kristi himmelfartskapellet i går, og da snakket vi blant annet om at menigheten har sett seg om etter et annet sted hvor de kan holde sine gudstjenester. På en dramatisk måte blir dette nå svært aktualisert. Det er vanskelig å finne frem til dagens lokale for de som ikke er kjent, men det er ikke lett å finne noe egnet lokale i Oslo-området som er stort nok for denne menighetens behov. Kjenner noen av bloggens lesere et ledig lokale eller en kirke som kunne tenke seg å dele den med en internasjonal menighet, så er jeg glad for å få tips som jeg kan videreformidle. Det haster.

Heldigvis er det ikke bygningen som er menigheten - det er det menneskene som er. Men de trenger tak over hodet. La oss huske vennene i Sandvika i våre forbønner.

Når jeg tenker på denne tragiske brannen blir jeg minnet om det siste verset i "Vår Gud han er så fast en borg":

Og tok de enn vårt liv,

gods, ære, barn og viv,

la fare hen, la gå!

De kan ei mere få.

Guds rike vi beholder.