lørdag, mai 07, 2016

Drømmen om Lagodasjøen og Gamle Valamo

Det er lov å drømme innimellom! Selv om drømmen kan være uoppnåelig - i hvert fall tilsynelatende.

Min drøm er å bli med på en pilegrimsreise til Lagodasjøen og Gamle Valamo kloster (bildet) i september. Det er Johannesakademiet som står som arrangør. Noen vil si det er galskap å tenke på noe slikt i min helsetilstand, og hva angår de 10.000 i reise og oppholdsutgifter så er det en sak i seg selv.

Men det er lov å drømme!

Og drømme har jeg gjort om Lagodasjøen og Gamle Valamo lenge. I mange år faktisk. Jeg er ingen eventyrer og liker egentlig ikke å reise noe særlig, men til Gamle Valamo kunne jeg virkelig tenke meg. Mest for min egen salighets skyld. For å oppleve stillheten, munkenes lovsang og bønner, landskapet, de gamle pilegrimsveiene, de vakre klosterkirkene. Vi vet egentlig ikke hvor gammelt Valamo-kloster er, men det kan være fra det 12. århundre.

Når jeg har reiseprogrammet foran meg er jeg allerede på reise.

Utgangspunktet for denne reisen er Joensuu i Norra Karelen. En by med 75.000 innbyggere. Herfra går veien til Nye Valamo kloster. Om morgenen etter ankomst er det morgenbønn i klosterkirken, før man legger ut på reisen til Gamle Valamo. Reisen går via grensestasjonen Niirala-Värtsilä til Sortavala og Lagodasjøen, som er den største i Europa. En hurtigbåt tar de besøkene ut til det 36 kvadratkilometer store området som utgjør Gamle Valamo kloster. Klosteret er nemlig spredt ut på hele 50 øyer. Etter vesper i den store klosterkirken, er det hvile.

Dagen etter vandrer reisefølget de to kilometerne til Hl.Nicolaos skete, som ligger på Kors-øya. Her lever de eldste Valamo-munkene. Litt senere på dagen besøker man så Allehelgens skitaen, og det finnes også muligheten til å besøke Vår Frue av Smolensk-skete. En skete er et mindre kloster. Litt senere på dagen arrangeres det en busstur til Hl.Vladimirs skete hvor Valamos ikonmalere arbeidere. Her finnes det også et ikon- og liturgi-museum.

Etter gudstjenesten søndag reiser deltagerne på denne pilegrimsreisen for å se landbruksgårdene klostrene driver, samt Vår Frue av Konevets-skete. Deltagerne legges så ut på en rusletur til det området som har bidratt til at mange på 1800-tallet begynte å kalle Det gamle Valamo for 'Det nordlige Jerusalem'. I Det nye Jerusalems-skete kjenner man igjen de bibelske plassene Getsemane, Golgata, Oljeberget, Jordan-elva, Kedrons dal, ja til og med Kristi grav. Den ligger i en kirke som har Gravkirken i Jerusalem som modell.

Dagen etter er det å ta hurtigbåten tilbake til havnen i Stortavala.

Denne reisen har jeg allerede tatt mange ganger i drømme. Så spør du kanskje hvorfor dette er så viktig for meg? Det er fordi jeg har vært interessert i Russland helt siden barne- og ungdomsdagene, og har kjent dragningen dit. Heldigvis har jeg vært så heldig å ha fått reist til Russland mange ganger, mens hjertet og lungene fungerte bedre enn de gjør nå. Men jeg har aldri opplevd Gamle Valamo - annet enn i drømmer.

Ingen kommentarer: