Martyr-synoden, forfølgelse og evangelisering, del 1

Året 1527 ble et hardt prøvelsens år for den unge Døperbevegelsen i Europa.

 Bare to år etter den første troende-dåp finner sted i 1525 er mange av lederne for Reformasjonens tredje gren arresterte og flere har lidd martyrdøden - og flere skulle det bli. Det er også i 1527 at de kalles inn til en synode i Augsburg, som betegnende nok skulle få tilnavnet Martyr-synoden.

Her en skjematisk fremstilling av året:

1527

5. januar: Martyrdom Felix Mantz

24. februar: Schleitheim-bekjennelsen

31.mai: Martyrdom Michael Sattler

20.august: Martyr-synoden i Augsburg

12.500 anabapitiske flyjtninger ankommer Moravia

60 forsamlingsledere og forkynnere deltok på Martyr-synoden. Synodens tema var: Hvordan skal vi nå verdens ender med evangeliet? De skriver ned ulike navn på steder hvor de kommer til å satse. Fem år senere var det bare to forstandere og forkynnere igjen. 58 av dem hadde lidd martyrdøden. Hva var resultatet av den offentlige forkynnelsen i forbindelse med synoden som ble holdt i Ausburtg? 12.500 kommer til tro, lar seg døpe og selger sine hjem og gir seg i vei i Moravia. I de dager hadde du altså bare fem prosent sjanse for å overleve. 

Menno Simons, en markant leder innen Døperbevegelsen, sa ved en anledning, her i min oversettelse: 'Derfor forkynner vi, så mye som mulig, både dag og natt, i hus og ute på markene, i skoger, her og der, hjemme og utenlands, i fengsler og fungehull, i ild og vann, fra skaffoldet eller festet til hjulet, for lorder og prinser, gjennom munnen og pennen, med eiendeler og blod, med liv og død... Vi skulle ønske vi kunne redde hele menneskeheten fra helvetets kjefter, fri dem fra syndens lenker og ved Guds hjelp legge dem til Kristi freds evangelium. For dette er Guds kjærlighets sanne natur.'

Kvinner deltok i evangeliseringen. Det var uhørt på den tiden. Og myndighetene var nådeløse. Myndighetene i Wittenberg fattet følgende vedtak, her i min oversettelse: 'Propagandaaktivitet utført av anabaptistiske kvinner gjennom munnen eller traktater var så alvorlig, at de mødre som ikke kunne forvises på grunn av at de hadde små barn, vil bli lenket i deres hjem, for å forhindre dem fra å føre så mange mennesker vill.'

Her er en uttalelse fra Michael Sattler, mens han satt fengslet i påvente av å bli drept for sin tro:

'Glem ikke Herren som ga deg en talent (for han vil be om å få den tilbake), så du ikke mister den du fikk. Invester den etter Herrens befaling og den tillit som er vist deg. Jeg vitner for deg ved Guds nåde at du er tapper og at du går med fordeler og blir Guds hellige. Gi akt på hvordan Herren belønner late tjenere...' 

På slutten av 1500-tallet skriver Hieoronynüs Käls, en skolelærer og misjonær blant Hutterianerne, som var blitt arrestert, tilbake til det kristne fellesskapet i kolonien han kom fra. Der hadde den første kjærligheten til Jesus blitt kald:

 'Mange i vår tid tror at motstanden har opphørt. De ser seg tilbake og tror at krigen er over. Men de er forført; hvis de skulle leve det livet de var tenkt å leve vil de bli forfulgt... Vokt dere derfor, dere Sions helter! Fryd deg, du by Jerusalem! Tiden for seier er nær. Alle dine tårer vil bli tørket bort fra sine øyne. Belønningen for ditt arbeid er gjort klar. Bare hold ut litt lenger...'