Som lyn fra klar himmel kom ordene: 'Så helt förlåter Gud'. Jeg kjente igjen ordene fra en svensk salme skrevet og sunget av den svenske sangeren Artur Eriksson. Ordene fikk meg til å stanse opp og bli ganske stille i min egen stue. Jeg forstod at Herren ville meg noe. I flere dager hadde jeg slitt med noe jeg hadde bekjent som synd mange ganger. Det plaget meg. Virkelig plaget meg. Jeg hadde bekjent dette for Gud for flere år siden, men nå dukket det opp igjen og den onde vet å bruke slikt mot oss. Det er ikke for ingenting han kalles 'våre brødres anklager', som 'anklager oss for vår Gud dag og natt.'
'Når jeg har bekjent disse synder, må jeg tro at du har tilgitt meg, slik ditt ord sier,' hadde jeg sagt til Gud to-tre dager før denne spesielle hendelsen. Men så dukket skyldfølelsen opp igjen. Når man er alvorlig syk kan skyldfølelse forsterkes. Jeg ga det derfor til Gud på ny.
Og så kom denne himmelsendte hilsenen!
Gud tilgir helt, ikke stykkevis og delt.
Syndernes forlatelse! Smak på ordene.
Det finnes ikke noe større.
'Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! Og du tok bort min syndeskyld.' Salme 32,5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar