
Å bo sammen uten å være gift, er blitt en mer og mer aksptert samlivsform, også i enkelte kristne sammenhenger. Men en kristen som vil leve i samsvar med Guds ord, må spørre seg selv om det finnes forsvar for en slik samlivsform i Bibelen. Og ta konsekvensen av hva Guds ord har å si om saken.
Man skal bare bla i noen få sider i sin Bibel før man finner at Gud innstiftet det livslange ekteskapet som ramme for kjærligheten mellom mann og kvinne. Jesus selv henviser til dette når Han underviser om ekteskapets betydning: "Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød." (Mark 10,7-8) Vi finner den samme understrekningen i den apostoliske undervisningen, jfr Ef 5,31. Viktigheten av ekteskapets rolle understrekes jo også i De 10 bud, nærmere bestemt i det sjette budet: "Du skal ikke bryte ekteskapet." Eller som det også kan oversettes: "Du skal ikke drive hor." (2.Mos 20,14)
Bibelen setter altså ekteskapet inn i en sosial og juridisk ramme. Vi ser dette tydelig i 1.Mos 2,24 der vi leser at mannen skal forlate sin far og sin mor. Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng over i en annen. De som inngår en ektepakt danner en ny enhet som skal vare livet ut.
Det finnes derfor ingen begrunnelse eller forsvar for samboerskap i Bibelen. Heller tvert imot.
Bibelen omtaler samboerskap som hor. De som gjør slikt skal ikke arve Guds rike.
Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:
"Dere kjenner jo de påbud vi gav dere ved Herren Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud." (1.Tess 4,3-5)
Til forsamlingen i Korint skriver han:
"Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann." (1.Kor 7,2)
Og dommen over de som lever i strid med Guds ord er klinkende klar:
"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike." (1.Kor 6,9-10)
En kristen forsamling som tillater og aksepterer samboende medlemmer i menighetsfellesskapet godtar dermed hor i sine rekker! Det er omtrent så alvorlig som det kan bli. Da har den gitt etter for tidsånden, beveget seg bort fra å ha Bibelen som autoritet og lever i konflikt med Guds vilje.
Samboende bør vi veilede med kjærlighet og omtanke til å ordne sin sak med Gud og med myndighetene.





















