"Når menighetens virke er menneskesentrert, begynner med mennesket, dreier seg om menneskets behov og velferd, og bare søker det som er til menneskets fordel, da har vi galt tyngdepunkt. Hvor meget enn Gud måtte ha gjort for mennesket og i det så er mennesket likevel ute av kurs inntil dets dypeste og mest grunnleggende behov blir møtt. Og det største av alle menneskelige behov er en gang for alle å kunne bevege seg bort fra et livssyn som kretser om selvet til et livssyn med Gud i sentrum."
Ordene tilhører DeVern F. Fromke (bildet), mannen som skrev "Guds evige hensikt", som jeg omtalte på bloggen i går. Og de er radikale. Om vi bare hadde grepet det som ligger denne bibellæreren på hjertet. Det ville riktignok snu mye av vårt tankegods på hodet, og riste oss løs fra tilvante forestillinger som ikke er bibelske, men det er kanskje det vi trenger. Hør bare:
"Så lenge de troende lever i tiden og bare kretser om det som er til deres egen fordel, vil vår forkynnelse og tjeneste være menneskesentrert i stedet for Gudssentrert. Rettet mot forløsningen og riket, i stedet for Guds evige hensikt, opptatt med den himmel og den herlighet som venter mennesket i stedet for Guds evige tilfredstillelse, herlighet og ære. Guds kall var et kall til metanoia. Dette greske ordet betyr omvendelse, å vende seg fra synd, fra det gamle livet med dets kurs og interesser. Men det betyr enda mer et kall til fullstendig forvandling i sinn, en ny måte å se tingene på. Sann omvendelse må derfor aldri stanse før vi har fått den rette innstilling: helt å leve for å oppfylle det Gud hadde tenkt fra evighet av. Til slutt er det helt nødvendig for oss å se hvordan alt som Den evige Fader har ønsket og planlagt for seg selv, blir nøkkelen til forståelse av hva Han egentlig vil gjøre:
1) For sin elskede Sønn
2) For mennesket
3) Ved korset
4) I denne tidsalder
5) I de kommende tidsaldre."
DeVern F. Fromke mener det er avgjørende viktig at vi forstår tre fundamentale ting:
1) Vi trenger en åpenbaring av Faderen. Først og fremst hvem Han er, hva Han ønsker, planlegger og har til hensikt. Det er selve vårt utgangspunkt.
2) Vi trenger å forstå at Gud vil gjenopprettelse av alle ting, slik at de kan oppfylle Guds evige hensikt. Vi trenger å betrakte helheten i Guds plan fremfor deler av den.
3) Vi trenger å se virkeliggjørelsen av alt Gud opprinnelig planla.
Paulus oppsummerer alt dette i ordene fra Rom 11,36: "For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Han være æren i all evighet."
DeVern F. Fromke sier:
"Alle ting er av Gud. Dette innebærer noe mer enn at det kommer fra Gud. Som et speilbilde kan sies å være en gjengivelse av originalen, slik kan en si at alle ting er av Gud. Alle ting er ved Gud. Alt opprettholdes ved Hans stadige og mektige åndepust. I Ham lever vi og beveger vi oss, ja, det er alene Han som skal ha æren for at vi i det hele tatt er til. Alle ting er til Gud. Alt finner sin endelige hensikt og sitt mål i Gud."
Ordene tilhører DeVern F. Fromke (bildet), mannen som skrev "Guds evige hensikt", som jeg omtalte på bloggen i går. Og de er radikale. Om vi bare hadde grepet det som ligger denne bibellæreren på hjertet. Det ville riktignok snu mye av vårt tankegods på hodet, og riste oss løs fra tilvante forestillinger som ikke er bibelske, men det er kanskje det vi trenger. Hør bare:
"Så lenge de troende lever i tiden og bare kretser om det som er til deres egen fordel, vil vår forkynnelse og tjeneste være menneskesentrert i stedet for Gudssentrert. Rettet mot forløsningen og riket, i stedet for Guds evige hensikt, opptatt med den himmel og den herlighet som venter mennesket i stedet for Guds evige tilfredstillelse, herlighet og ære. Guds kall var et kall til metanoia. Dette greske ordet betyr omvendelse, å vende seg fra synd, fra det gamle livet med dets kurs og interesser. Men det betyr enda mer et kall til fullstendig forvandling i sinn, en ny måte å se tingene på. Sann omvendelse må derfor aldri stanse før vi har fått den rette innstilling: helt å leve for å oppfylle det Gud hadde tenkt fra evighet av. Til slutt er det helt nødvendig for oss å se hvordan alt som Den evige Fader har ønsket og planlagt for seg selv, blir nøkkelen til forståelse av hva Han egentlig vil gjøre:
1) For sin elskede Sønn
2) For mennesket
3) Ved korset
4) I denne tidsalder
5) I de kommende tidsaldre."
DeVern F. Fromke mener det er avgjørende viktig at vi forstår tre fundamentale ting:
1) Vi trenger en åpenbaring av Faderen. Først og fremst hvem Han er, hva Han ønsker, planlegger og har til hensikt. Det er selve vårt utgangspunkt.
2) Vi trenger å forstå at Gud vil gjenopprettelse av alle ting, slik at de kan oppfylle Guds evige hensikt. Vi trenger å betrakte helheten i Guds plan fremfor deler av den.
3) Vi trenger å se virkeliggjørelsen av alt Gud opprinnelig planla.
Paulus oppsummerer alt dette i ordene fra Rom 11,36: "For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Han være æren i all evighet."
DeVern F. Fromke sier:
"Alle ting er av Gud. Dette innebærer noe mer enn at det kommer fra Gud. Som et speilbilde kan sies å være en gjengivelse av originalen, slik kan en si at alle ting er av Gud. Alle ting er ved Gud. Alt opprettholdes ved Hans stadige og mektige åndepust. I Ham lever vi og beveger vi oss, ja, det er alene Han som skal ha æren for at vi i det hele tatt er til. Alle ting er til Gud. Alt finner sin endelige hensikt og sitt mål i Gud."
7 kommentarer:
Bare en tanke som jeg vil dele etter å ha hørt mange uttale seg om forskjellig argumentasjon/motivasjon for å ta imot frelse fra Gud ved Jesu Kristi verk.
For å si det litt enklere, hva er min/din motivasjon for å ta i mot frelsen?
Ett argument/motivasjon er i denne retningen:
"Jeg vil tro på Kristus og ta i mot Hans nåde/frelse, fordi jeg vil ha evig liv."
Hvis uttalelsen er representativ og dekkende for kristne, er dette riktig fokus?
Kan dette sies å være eksempel på menneskesentrerte tanker!?
Tror nok at de fleste som uttaler dette også har motivasjon om at de vil tilhøre Jesus, at de er for de verdier Gud står for.
Men det nevnte argument, helt alene, og satt på spissen: ville den/de personene som kommer med en slik motivasjon ha valgt Jesus hvis valget ikke hadde ført til evig liv? Tenk over dette utenkbare og umulige tilfellet: hva hvis Satan hadde klart å overliste Gud, og at de som sier ja til Jesus ikke hadde fått evig liv. De som velger Satan hadde i stedet fått evig liv.
Som sagt/spurt, ville jeg/du ha valgt Jesus da?
Er det et feil fokus når vi har større tyngde på konsekvensene enn på den/Han vi vil tilhøre?
Dette kan vi også overføre til vårt liv i denne verden. Tenker vi mer på konsekvensene vi opplever i dette livet enn på hvordan vi skulle ha levd livet med fokus "Hvem vil vi tilhøre?"
Et ubehagelig selvransakende spørsmål!
Jeg vil si som tolleren:
"Gud, vær meg synder nådig!" (Lukas 18,13).
Hilsen
Thomas i S.
Men Bjørn Olav, er ikke Gud sentrert rundt menneskets frelse? Er det ikke det alt dreier seg om?
Kommentar til Thomas i S
Jeg tror at en ekte barnlig tro og overgivelse om hvem JESUS ER OG FRELSES BUDSKAPET vil kunne gi deg den rette og sterke overbevisning. Jesus ER veien, sannheten og LIVET. Den at du kommer med tanker som forvirrer deg på den måten, kommer heller fra "den ondes brennende piler".
Bibelen og kristne til alle tider har bevist mer enn nok om at JESUS lever OG er Herrenes Herre. Jesus er Frelseren. Fredsfyrsten og evig majestet. Full av kjærlighet til den enkelte. Så høyt at Han var villig til å ta vår straff på seg, Korsets vei. MEN han er OPPSTANDEN. Påskebudskapet burde feires til jul også forresten! Barnet i krybben er en Forvirringstanke. NEI, Jesus er en Sterk og god Frelser. Det er fantastisk godt å ha Jesus i sin hverdag. Ham hjelper Sine oppriktige i troen i ett og alt. Han er med i alle dager. Gode og vonde. Dette erfarer jeg daglig... Halleluja, ja det må jeg si.
Jesus elsker deg Så Høyt forresten!!!
Ef.1 10:"å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne; å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord."
Watchman Nee sier "I sitt Ord gjør Gud det klart at Han bare har et eneste svar på de behov vi som mennesker har - Sønnen Jesus Kristus...Gud har bare en eneste måte å besvare våre spørsmål på, nemlig å vise oss mer av sin sønn"
Med andre ord; ved å være Kristussentrert møtes våre behov. Problemet er bare at vår selvsentrerthet kan være svært subtil, hvilket kan vise seg ved hvor vi legger trykket når vi f. eks siterer et skriftsted.Du kan legge fokus på meg, eller Kristus
2.Kor 5.17:
JEG er en ny skapning i Kristus, eller; jeg er en ny skapning I KRISTUS.
Først når vi kommer til slutten av oss selv, og lever i en kontinuelig erkjennelse at uten Jesus kan jeg ingenting gjøre, vil vi være istand til å stole på Jesus.
Det ser vi allerede illustret i frelsen. Først når jeg erkjenner at jeg ikke kan frelse meg selv, vil jeg vende mitt blikk mot Jesus.
Med det forbeholdt at jeg ikke har lest boken, og således kun må forholde meg til det som er sitert undrer det meg litt at forfatteren ikke peker tydeligere på Jesus, all den tid Jesus sier at den som har sett meg har sett Faderen, og som jeg siterte i kommentaren over har Gud sammenfattet alt i Kristus. Guds evige hensikt oppfylles i Kristus og ham korsfestet.
Takk for innspillene. Jeg kommer til å skrive om dette i morgendagens blogg artikkel.
må bare si amen og halleluja jeg! jesus det eneste,helligste reneste!
Hvert kne skal seg bøye og hver tunge beskjenne at Jesus er Herre!
Guds fred og glede til hver og en!
Legg inn en kommentar