Joda, jeg kan likesågodt innrømme det: Jeg er tildels misunnelig på mine lutherske venner! Især for deres gjennomtenkte teologi. I den tradisjonen jeg har stått i synes jeg det tildels har vært mangelvare. Jeg synes å merke dette på disse områdene: Synet på lov og nåde, dåpen og nattverden, og i synet på kirken. Siden jeg har arbeidet mye med synet på nettopp kirken i det siste, har jeg funnet det særdeles interessant å studere de lutherske bekjennelsesskriftene.
I Confessio Augustana møter vi for første gang i kirkehistorien en reell kirkedefinisjon:
"Vi lærer at det alltid vil forbli én hellig kirke. Kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rett, og sakramentene blir rett forvaltet."
Denne definisjonen går mye lenger enn den vi finner i Den nikenske trosbekjennelsen. Der heter det: "- Vi tror på én, hellig, allmenn og apostolisk kirke." I de såkalte Schmalkaldiske artikler heter det: "Kirken er … de hellige og troende lam som hører Hyrdens røst." (Art. Schm. III,XII) Og som om dette ikke var nok skriver Martin Luther i sin Grosse Bekenntnis fra 1528: "Jeg tror at det er én hellig kirke på jorden, det er fellesskapet eller antallet eller forsamlingen av alle kristne i hele verden, Kristi ene brud og hans åndelige legeme med Ham som hode." I det samme verket, skriver Luther: "I denne kristne kirke, hvor den enn befinner seg, finnes syndenes forlatelse, det er nådens og tilgivelsens rike. For i dette rike finnes evangeliet, dåpen og alterets sakrament, der syndsforlatelse blir tilbudt, skaffet til veie og mottatt. Dessuten, Kristus og hans Ånd er der. Utenfor denne kristne kirke er det ingen frelse eller syndsforlatelse, men evig død og fordømmelse. " (LW 37, 368)
Sterke ord. Men de holder. Fordi de er bygget på Guds ord.
Jeg skal i noen artikler fremover se nærmere på kirkens synlighet og usynlighet, og kirken som lokal størrelse. Så følg med!
(fortsettes)
8 kommentarer:
Betyr det du her skriver at du deler lutheranernes syn på f.eks dåpen?
Nei, det betyr det ikke. Det jeg skriver er at jeg synes lutheranerne har vært flinkere enn mange andre, til å gjennomtenke og sette ord på sin teologi.
Definisjonen fra CA om at det alltid vil forbli èn hellig kirke, og at kirken er forsamlinge av de hellige, der evangeliet blir lært rett og sakramentene blir rett forvaltet, deler jeg.
Denne definisjonen er viktig i en tid hvor det ser ut som om det meste flyter, og hvor mange ser det som en menneskerett å være en del av Kristi kirke på jord. Uansett om de er kristne eller ikke, og nærmest uansett hva de tror.
Hei Bjørn Olav!
Vi ber for deg og dine plager (som du skrev om for noen artikler siden. Foresten helt utrolig hvor aktiv du rekker å være på bloggen! - misunner deg det... ;) )
Jeg synes det er helt uproblematisk å ikke ha en klar teologi. Hvorfor skal jeg det? Hvis man har det, vil man ikke da lett låse seg fast? På det tidspunktet man eventuelt fikk "spikret" en teologi: Hvordan vet man at man faktisk hadde slik full oversikt da?
Jeg har ikke full oversikt over alle ting, men er opptatt av å bli mer og mer lik Gud, og å kjenne han mer og mer, og dermed også forandre mening på ett og annet, nå og da.
Med kjærlig hilsen,
Olaf
Takk for forbønn. Jeg er takknemlig for alle som husker meg i denne vanskelige tiden. Legemlig er det ganske utfordrende.
Jeg tror lærespørsmål er veldig viktige. De første kristne holdt jo seg til Apostlenes lære, og Judas er opptatt av at vi skal stride for den tro som en gang for alle er overgitt de hellige. Nettopp fordi det er så mye som står på spill - også vår evige salighet, trenger vi å være tydelig på hva Guds ord lærer.
Selvsagt finnes det "perifere" ting, men i de store sentrale spørsmålene må vi stå klippefast på Guds ord. Det dreier seg blant annet om hvordan vi blir frelst, spørsmålene relatert til evig liv eller evig fortapelse, om hvilken autoritet Bibelen skal ha, hva Bibelen lærer om lov og evangelium, gjerninger, dåp - bare for å nevne noe.
Men om dette tror jeg vi er enige?
Tja, det har vel bla. vært en nokså konsekvent avvisning av realpresensen?
Det absolutte flertall har vel også hatt et zwingliansk nattverdssyn selv om noen få har hevdet et Calvinsk nattverdssyn.
Mvh.
Lars
Den siste setningen skjønner jeg ikke, Lars. Hvem er det du snakker om?
Joda, jeg tror jeg ser poenget ditt. Paulus og Apollos er vel to andre eksempler (apg 18:24) som hadde skikkelig god kjennnskap til skriftene (for dem var vel det Tanákh). Og det sier vel ikke lite i den kulturen hvor alle kunne Torá'en svært så godt, hvis jeg har forstått det rett?
Det er vel kanskje noe med uttrykket teologi som jeg kan ha litt problemer med, og det kan hende jeg kanskje legger noe litt annet i det enn du.
Jeg har følelsen av at de som er veldig opptatt av - og finner - en klar teologi, konserveres. Man får en rekke tilhengere som kan - i allefall noen ganger - virke mer opptatt av denne teologien enn å være lydhøre etterfølgere av Kongen, Jesus Kristus.
Men, jeg har sterk tro på å være klar og tydelig på min overbevisning, så langt jeg har sett, vel og merke. Å ransake Skriftene for å lære Kongen stadig bedre å kjenne, blir en viktig "aktivitet" da.
Forøvrig er jeg overbevist om at skal man virkelig lære Kongen og Gud vår Far å kjenne, må vi være fyllt med hans Ånd, hans hjerte! Det var vel derfor Jesus var så voldsomt opptatt med å fortelle disipplene at de skulle få hans Ånd rett før han ble henrettet (joh 14-17). Og det er vel mer enn teologi, er det ikke? Er ikke det kjennskap? Kjennskap som sitter i hjerte vårt og ikke i hode. Kjennskap som virkelig gir liv! Halleluja!
Ja, vi er sikkert mer enig enn det virker som her, antar jeg, Bjørn Olav. Det kunne vært lærerikt og nyttig, å utvekslet meninger i form av en prat en gang om dette!
Må Herren, han som sitter ved Kraftens høyre hånd, være med deg og gi deg kraft til den tjeneste han fortsatt vil gi deg å gjøre her på planeten.
-Olaf
Bjorn Olav:
Du har jo vært baptistpastor, så det er den sammenheng jeg viser til.
Mvh.
Lars
Legg inn en kommentar