Elsket inn i døden

Det er merkelig hvordan et ord eller en setning kan begynne å leve sitt eget liv! Noen dager nå har en setning fra den siste offentliggjorte dagboken etter Henri Nouwen betydd mye for meg. Der heter det:

"Vi har vært elsket siden vi ble født og vil bli elsket etter vår død."

At jeg har vært elsket siden jeg ble unnfanget, det er noe som Gud i sin nåde har latt meg få se mer av de siste årene. Faderens ubetingede kjærlighet er en personlig erfaring for meg. Den er ikke bare en teori.

Men det er den andre delen av denne setningen som ble så sterk for meg: "... og vil bli elsket etter vår død." De siste månedene, hvor hjerteproblemene har satt inn igjen for full styrke, og hvor jeg venter på en ny innleggelse på Feiringklinikken, har jeg slitt en del med frykt. Innimellom har det vært noen tøffe dager. Tankene på døden har kommet. Denne siste fiende, som Bibelen kaller den. Så definitiv. Avskjeden. Joda, jeg har visshet om at navnet mitt er skrevet i Livets bok hos Lammet. Men likevel.

Så kom denne setningen til meg, ja jeg vil bruke de ordene. Den kom til meg: "og vil bli elsket etter vår død."

Selv i døden er vi ikke forlatt, eller glemt, av Gud.

Selv når Han ser vår døde kropp, er den elsket. Og med kropp mener jeg da ånd, sjel og legeme.

Apostelen Paulus skriver om dette: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39)

Samtidig med at jeg har tomlet med disse tankene, har jeg også tenkt mye på de siste månedene i livet til den messianske jøden Art Katz (bildet). Den internasjonalt kjente og anerkjente bibellæreren, og anabaptistiske kommunitetslederen, opplevde at den ene sykdommen etter den andre rammet ham mot slutten av hans liv. Den ene mer alvorlig enn den andre. De av oss som fulgte nyhetesbrevene fra ham selv, og hans familie i perioden før han døde, fikk et innblikk i denne mannens vandring med Gud. Han eide en sjeldent trygghet i dette at han var sammen med Far, og var elsket av Ham, Jeg ber om å få eie den samme tryggheten.

I dag morges, da jeg våknet, våknet jeg med disse ordene av Jesus:

"Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste." (Joh 13,1)

Gud har sannelig sine veier til å nå inn til oss i vår smerte. Jeg er elsket, også etter at jeg er død.