Det gjør inntrykk å lese Jonathan Goforth's bok "By My Spirit", hvor denne pionermisjonæren beskriver noen av de vekkelsene han fikk oppleve i Kina. I innledningen til boken merker jeg meg følgende uttalelse:
"Det finnes ikke noe alternativ: det er enten Helligåndens vekkelse eller frafall."
Goforth forteller at han talte ved to ulike anledninger om vekkelsen i Kina, og det store behovet for å la seg fornye av Den Hellige Ånd, i sitt hjemland Canada. Den første anledningen var for en samling predikanter.
"Jeg snakket om at jeg var sikker på at det Gud hadde gjort i Kina var Han også i stand til og villig til å gjøre i Canada. Så nevnte jeg behovet for at hver forkynner skulle se hen til Gud Den Hellige Ånd til å fornye sitt folk. Jeg fortsatte med å si at John Wesley og hans kollegaer var helt vanlige folk før deres hjerter ble berørt med guddommelig ild."
Når Jonathan Goforth sa de ordene ble han avbrutt av en metodistprest som sa:
"Mener du å fortelle oss at vi ikke preker bedre enn John Wesley noensinne gjorde?"
Til dette svarte Goforth: "Får dere de samme resultatene som John Wesley?"
Ved en annen anledning talte han til synoden for den presbyterianske kirken. Også her fortalte Goforth om de mange under de så Gud gjorde i Kina. Når han fortalte hvordan Ånden falt og mennesker kom i syndenød, så han reaksjonene hos en teologiprofessor som satt i salen. Mannen hadde det ikke godt. Han satt og vred seg og likte særdeles dårlig det Goforth talte om. Et annet sted i salen satt en annen teologiprofessor og hadde det ikke stor bedre han heller. Når Goforth talte om de mange som ble omvendt, hveste han ut: "Rotter!"
Goforth skriver: "Det var farlig nær å være synden mot Den Hellige Ånd."
"Er det noe merkelig at det står så dårlig til med våre teologiske institusjoner," sier Goforth når de avviser Helligåndens verk.
62 kommentarer:
Kansje Goforth skulle tatt en prat med Dale Andersons?
Om hva da? Ikke helt lett å forstå hva du mener.
Goforth mente at åndeligheten var viktigere enn teologien, gravlegg ordets slegge, tørk svetten og nyt fruktene på trærne.
Men nok en gang tar du feil, Nyborg. Du forstår at både Goforth og Anderson står i en vekkelsestradisjon, hvor omvendelse, innvielse, offer, bønn og faste hører sammen.
Læren er ikke likegyldig, og åndelighet kan være mangt og mye. Den behøver slett ikke å ha kristne røtter.
Ikke kan vi gravlegge ordets slegge heller. Du har vel lest Hebr 4,12: "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver."
Nå har jeg med bakgrunn i Guds ord tilbakevist din påstand om at vi ikke skal faste lenger. Hva sier du om det? Tok den første menigheten feil, når den fastet? Og tok apostelen Paulus feil, når han fastet ofte?
Nyborg:
La meg stille deg et spørsmål til: Hva tror du Goforth mente når han snakket om Helligåndens verk? Hvilken oppgave har Den Hellige Ånd?
Gåfremad mente nok at dette går på skinner selv om noen prøver å hindre framgangen med bokstaver som slår ihjel.
Kanskje det hadde vært greit å svare på de spørsmålene du har fått?
Kikket litt på nettstedet til svnyborg.Denne personen liker nok å leke seg med ord.På nettstedet sitt skriver han om kvinnen som ble grepet i hor, og sier at hun trygt kunne fortsette sine "nattlige utskeielser" i trygg forvissning om at Jesus hadde gitt henne blankofullmakt til å fortsette å leve som hun gjorde.Jesus hadde jo alt tilgitt henne.Er det virkelig mulig å lese Johannes 8 på den måten?Det ser for meg som om svnyborg leser første del av verset: "Heller ikke jeg fordømmer deg", men glemmer resten: "Gå bort OG SYND IKKE MER." (Joh 8,11)Om svnyborg mener at vi kan fortsette å synde, etter at vi har omvendt oss og bedt om tilgivelse,så forkynner han et falskt evangelium.Bibelen sier:Skal vi da fortsette i synden?Svaret er krystallklart:Slett ikke.
Det svnyborg gir uttrykk for er det som kalles "å synde på nåden".
Det er jo riktig at Jesus tilga kvinnens synd, og at den synden er utslettet i Guds øyne. Men poenget med historien er jo at hun ikke skal fortsette med å leve i synd. Det sier svnyborg at hun kan. Og det stemmer ikke med det Jesus sier.
Tror du må lese en gang til det jeg har skrevet....
Synden er fordømmelse - fordømmelse er synden.
Det finnes ingen synd. Man håner Jesus på lik linje med de som spyttet ham i ansiktet når man sier at han gjorde en halvferdig jobb på korset og tok synden halvveis vekk slik at vi fortsatt må bekjenne de syndene vi kommer på når vi plages av vår egen dårlige samvittighet.
Les mitt forrige innlegg en gang til før du svarer.
Ellers siterer du jo noe som ikke står i Joh 8. Du legger til en tolkning. Det var ikke det Jesus sa.
Finnes det ikke synd? Hvor har du det fra?`Ikke fra Jesu undervisning i hvert fall.
Så du er syndfri du da?
Jippi for kvinnen på tempelplassen, er det bare kvinnen (og christer) som leser det skribenten signerte der på den blankpolerte plassen, en steintavle så tung at ingen noensinne har flyttet den, godt at Muhammed plasserte et bedehus oppå, kansje vi må konvertere for å få lest?
Kan du ikke prøve å svare på spørsmålene, svnyborg.
Nei. Jeg legger ikke til noe som helst og ja jeg er syndfri. Skulle jeg ikke være det?
1. Loven regjerte og Jesus hadde enda ikke oppfylt loven
2. Jesus døde på korset og oppfylte loven og alle dens krav.
3. Han tok bort synden og erstattet den med sin rettferdighet
4. Menneskene tror fortsatt at de full av synd og må bekjenne sin synd enda Jesus tok den vekk. De sier at Jesus gjorde ikke en god nok jobb så jeg må hjelpe ham litt.
Hvem er den kalde, lunkne og varme?
Det er bedre å være kald og varm enn lunken. Det er bedre å ikke tro i det hele tatt eller å være ikledd hans rettferdighet enn å kle seg i sin egen syndsbekjennende og selvfordømmende egenrettferdighet hver gang du bekjenner en synd.
Det er blitt absurd for meg at jeg skal være syndig på bakgrunn av det jeg nettopp skrev.
Det blir følgelig også opplagt at Jesus ba kvinnen om å ikke plage seg selv mer med fordømmelse...
Nå ser det ut til at svnyborg og CAH er en og samme person.
Jeg foreslår at du setter deg ned og leser 1.Joh 1,5-10. Legg spesielt merke til vers 8: "Hvis vi sier vi ikke har synd, bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss." Og vers 10: "Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss."
Det er riktig at Jesus sonet all vår synd på korset, og at vi blir ikledd Hans rettferdighet. Men det skjer først når vi bekjenner våre synder, og vender oss bort fra dem. Og jo lenger du lever med Herren, jo mer vil du oppdage at du også har synd å bekjenne. Les som sagt 1.Johanns som jeg foreslo. Så ser du det klart.
Nei jeg er ikke svnyborg. Det blir som å si at Anonym ser ut til å være Bjørn Olav her, men det tror jeg da ikke.
Her må vi ikke blande begrepene.
Israelittene sa: "alt det du Gud sier vi skal, det kan vi gjøre". Så forandret Gud tone og loven kom.
Synd er å feile, bomme på målet. Hva er målet og hvor treffer vi om vi bommer? Målet er hans rettferdighet og skivebommen er vår egen rettferdighet som blir da fordømmelse.
Jeg sier ikke at jeg holder loven, jeg sier at Jesus holdt den for meg derfor slipper jeg den umulige oppgaven. Skal vi først bekjenne synd så la oss være grundig da. Har du brutt et bud så er du skyldig i dem alle. Skal vi bekjenne de syndene vi kommer på og føler for eller hver eneste skitne lille tanke? Er noen synder for små til at vi skal bry oss eller må vi ta dem med alle så vi er sikker på at vi er reine igjen?
Går du inn og ut av rettferdigheten flere ganger for dagen eller er du i det aller helligste hele tiden?
Som bibellærer kjenner du sikkert til at de versene du siterer fra 1.Joh. ble skrevet til gonstikere. Versene er et av svært få steder du finner om syndsbekjennelse etter Jesu død og i dette tilfellet var de da skrevet til mennesker som per definisjon ikke ville tro at en virkelig forening mellom ånd og kjød kunne finne sted eller at guddommen kunne lide og dø. De mente Jesus bare var et menneske. Johannes ville at de skulle se at de trengte å forstå at guddommen ikke bare kunne, men også måtte lide og dø for dem for å få hans rettferdighet.
Versene i Jak.5.15 er det brukt ordet ”hamartia” som kommer av ”hamartanō”; å bomme på målet altså min egen rettferdighet og i v.16 ordet ”paraptōma”; feil, falle. I så tilfelle ville jeg nok antakeligvis finne det befriende eller om du vil, helbredende, å fortelle noen at jeg fordømte meg selv i egenrettferdighet slik at jeg heller erkjente at Han er min rettferdighet. Han gjorde alt så da er det ikke mer for meg å gjøre. Jeg må ingenting, rett og slett.
Når lyset skinner på meg så viser det meg ikke hvor skitten jeg er, men hvor ren jeg er. Er du ikke enig?
Det underlige var bare det at svnyborg og CAM har samme IP adresse, men det kan jo være at det er to personer som skriver på samme PC.
Det er riktig at 1.Johannesbrev ble skrevet i et oppgjør med gnostisismen, men det er likevel Guds ord gjeldende for alle. Og dette er jo slett ikke det eneste sted hvor vi blir oppfordret til å bekjenne våre synder.
Jakob, Jesu bror, skriver: "Bekjenn derfor deres synder for hverandre ..." (Jak 5,16)
Det er interessant å se nærmere på den erfaring Paulus gjør seg:
Ca år 59 kaller han seg: "Den ringeste av alle." ((1.Kor 15,9)
Ca år 64 beskriver han seg selv slik: "Den minste av alle hellige." ((Ef 3,8)
Et år senere er tonen denne: "Den største blant syndere ..." (1.Tim 1,15)
Dette sier ikke så rent lite om hvordan Paulus så på seg selv. Rettferdig ja, i Kristus, men fremdeles en synder. En som begår synd. Det gjør du også, og jeg. Både små og store. Og Helligåndens oppgave er som kjent å overbevise om synd. Noen av oss trenger å overbevises om at det er slik.
Det er jo heller ikke slik at Jesu død på korset automatisk gjør alle mennesker i hele verden rene. Jesu soningsdød må tas imot.
Paulus så mer og mer av sin synd, samtidig som han så mer og mer av Kristi storhet og betydningen av Kristi fullbrakte offer. Slik er det med alle som lever nær Gud.
Nok en gang må jeg be deg lese nøyere det jeg skriver...
Hva sikter du til, helt konkret?
Det blir for mye å konkretisere...
Neppe, om du vil være seriøs.
Ok, da konkretiserer jeg alt jeg skrev for jeg mener du ikke har lest nøye nok. Det reflekteres av svarene dine. Mye du ikke gir noen respons på...
Men poenget er at jeg spør hva det er du mener! Hva sikter du til? Det er ikke opplagt hva det er.
en ting er i allefall godt, Hansen sin verden er liten når vi alle har en og samme ip adr., eller er det Christer som har lange fingre?
Så får vi da bare slå fast at svnyborg ikke akter å svare på noen av de spørsmålene han har fått, både av meg og andre. Jeg ser ellers at han på bloggen sin mener at Jesus og Lucifer er en og samme person!
STILIG SANT?!? Her har over førti generasjoner gått og vært mørkeredd helt siden trehundreogtyvefire fordi vi har ikke lest åpenbaringen i 22 16 på rett dialekt
Du får høre om svnyborg er interessert i å utdype dette da og forklare hvordan han har ressonert seg fram til at Jesus er Lucifer. Greit å ikke være for bastant som du selv sier Bjørn.
Kanskje du klarer et øyeblikk å legge vekk bibelen med det tradisjonelle synet du har hatt på dens tolkning og virkelig prøve å sette deg inn i dette. Tør å stille spm om hvorfor ting er som de er noen ganger...
Nå har det vel ingen hensikt å føre noen samtale med svnyborg. Vedkommende svarer jo ikke på spørsmål likevel.
Den strålende Morgenstjernen i Åp 22,16 er i hvert fall ikke Lucifer! Dere får nå lese hva som står der da. "Jeg er JESUS ... Jeg er Davids rotskudd og Ætling, Den strålende Morgenstjernen."
I det hele tatt å antyde at Lucifer (djevelen) og Jesus er en og samme person, sier jo litt om hva du/dere står for. Kristen tro er det i hvert fall ikke.
Nei du har vel valgt da. Synd du frarøver deg selv dette.
Jeg frarøver meg ingenting. Svar på spørsmål får man jo ikke. Og mener du for alvor at Lucifer og Jesus er en og samme person, så kan det i grunnen være. Da er dere fullstendig på jordet.
peren har lest ein del inlegg, kommentarer.
i mitt ikke kristne liv, får jeg mange åpenbaringer/syner som ligner på det dere beskriver.
ett er at en mann, som påberopte seg og være kristus,
tok all synd på korset han tilot seg og henge på.
jeg har i det siste året snakket med mange ikke kriste
felles for disse er at de føler fordømmelse fra de kristne.
jeg har da stilt meg spørsmålet, hvordan kan en kristen formidle fordømmelse?
har lest min bibel jeg også, og det står om at det ikke kan komme to frukter på samme tre.
så representerer de kristne gud, hvorfor skulle jeg da ta i mot det de kristne formidler. har jeg ikke nokk fordømmelse allerede? hvor kommer de kristnes fordømmelse fra, om de ikke er fordømt?
Det var interesant og lese at all synd er sonet.
min også, eller må jeg bli en hyklerisk kristen for og få del i dette? om min synt også er sonet, kunne jeg tenke meg og snakke med denne korsfareren.
må jeg korsfeste ham på nytt for vær ting jeg gjør galt, får det heller være. det virker barbarisk, og lite gjennomtenkt, vilken gud hadde funnet på noe så tåpelig. men nå er vi mennesker en gang slik, at vi er ikke fornøyd med det en har gjort for alle, så vis vi ikke får vår egen korsfestelse, får det vel være det samme. hva er en ip adresse?
I P betyr: genene i paktslæren, sagt på norsk: ettertanke gir deg den nakne sannhet
svnyborg
Nå må du slutte å tulle. Vet du ikke hva en IP adresse er?
Om du ikke kan svare på spørsmål du får, kan du slutte å kommentere. Det har ikke noe for seg.
Det høres ut for meg Bjørn Olav som du bør roe deg ned litt. Ikke bare gjør du narr av svnyborg som du mener ikke vet noe, men også ikke-kristne Per som skriver i bloggen din når det plutselig er en skam å ikke vite hva en ip-adresse er. Du bekrefter kanskje bare hans erfaring av kristne?
Kanskje du heller bør tenke over om spm du så gjerne vil ha svar på fra nyborg allerede er svart på i innleggene. Du får kanskje leite litt og gruble litt på det som står der fra før.
Innlegget til Per var dessuten meget godt skrevet og fremhevet poenget veldig bra.
CAH
svnyborg har ikke svart på noen av de konkrete spørsmålene han har fått. Han kommer bare med nye kommentarer. Du er jo heller ikke villig til å konkretisere hva du ønsker at jeg utdyper
Nei, du leser, men leser ikke likevel. Hvordan skal jeg da kunne utdype alt jeg har skrevet?
Er det ikke frykten for hva som ville skje med deg som holder deg tilbake fra å gi slipp på den religiøse tankegangen om synd, bot og bedring?
Om ikke Per sitt siste avsnitt sier det alt så vet ikke jeg hva en skal si eller utdype mer om alt det jeg har skrevet. Det er ikke mer å utdype med andre ord.
Snu opp-ned på Bibelen du, slik den er forkynt de siste 2000 årene så begynner det å stemme...
var innom og leste om kvinnen som ble grepet
ser ikke overgriperen her, han står med hendene i lommene og sier, har jeg hat sex med denne kvinnen?
fariseerne var voksne nok til og inrømme det.
hva handler denne teksten om? mannens horeri med ordet, eller kvinnens synd?
om kristus mente at kvinnen fortsatt skal følge loven, alså ikke synde, hvorfor skal jeg da tro på en slik to tunget person? som i ene øyeblikket tilgir, eller ikke fordømmer, og i neste vil ha meg til og gjøre det samme som fariseerne, følge loven.
dette er inkonsekvent.
hvorfor svarer du to som ikke vil utdype, men ikke meg. må man ha et kristent ståsted for og være med her? er det ikke fundament i det jeg skriver? noe og riste i, og se om det holder? er min grunvold ikke den samme som din, hjørnesteinen, den som de religiøse forkaster, og forkastet.
er alt bare ord?
er jeg med mine åndelige kontakter nærmere den gud som sendte D.H.Å til de kristne, en dere?
ble ordet srevet for og slå ihel, eller for at dråper skulle dryppe,bekker renne, elver flyte, himlens sluser åpne seg?
Dere kristne er kunn ute etter og slå ihel,
en liten tanke, en drøm, et håp, en tro, et liv, med lovens bokstav.
klarer dere ikke og formidle den ekslosjon, fusjon, det gigantiske smellet for 2 tusen år siden,ka e poenget da med det dere sier.
peren
Per
Takk for innlegg. Jesus er synderes venn og setter fanger fri. Til et nytt liv i forsakelse og tro. Ikke til et liv i fortsatt synd. Kvinnen du refererer til fikk et møte med Jesus som var livsforvandlende. Hun fikk sine synder tilgitt og et nytt liv i gave. Men det betydde ikke at hun kunne fortsette med å leve et liv i synd. Et liv sammen med Jesus innebærer å korfeste sitt gamle liv, og leve det nye livet.
Det er vel akkurat det du gjør - snur opp ned på Bibelen! Når du konkluderer med at lucifer og Jesus er en og samme person, så har du vel fjernet deg omtrent så mye fra Bibelens budskap som det vel er mulig å komme.Da er sant blitt galt, og galt blitt sant.
Ja jeg snur opp ned på den tradisjonelle bibelske forkynnelse og vips, så begynner ting å stemme...
Ja det gamle er korsfestet. Jeg ble også frelst for over 2000 år siden ilag med alle andre.
Hvis han opphevet loven med dens bud og forskrifter hvordan kan du da i det hele tatt mene at man skal følge den?
Uten loven er der heller ingen synd!
Hvordan Nyborg har resonnert seg fram til at Jesus er Lucifer må du nesten høre med ham om. Det har ikke jeg satt meg inn i, men det er sikkert interessant når jeg får tid til å se nærmere på det selv og gjort meg opp en mening om det, men jeg avfeier ingenting før jeg har studert det og satt meg skikkelig inn i det.
Jeg skal gi deg rett i en ting: For å trekke de konklusjonene du trekker må du snu Bibelen på hodet! For det du skriver, stemmer jo ikke med Bibelen!
Du skriver: "Hvis han opphevet loven med dens bud og forskrifter hvordan kan du da i det hele tatt mene at man skal følge den?"
Jeg vet ikke hvor du har det fra at Jesus OPPHEVET Loven? Jeg antar at du sikter til Kol 2,14: "og Han slettet ut skyldbrevet som sto imot oss med bud, det som vitner imot oss. Og Han tok det bort, ed at Han naglet det til korset." Det står ikke her at Jesus opphevet Loven, men at Han tok bort skyldbrevet som sto imot oss med bud." Det er noe annet, og jeg skal komme snart komme tilbake til det.
Det kan være at du sikter til Ef 2,14-16: "For Han er vår fred, Han som har gjort dem begge til ett, og som brøt ned skilleveggen som sto mellom. Dette gjorde Han da Han ved sin kropp avskaffet fienskapet, det vil si budenes lov som er i forskriftene, for i seg selv å skape ett nytt menneske av de to og på den måten skape fred."
Heller ikke her står det at Jesus opphevet Loven. Han brøt ned skilleveggen og avskaffet fiendskapet, det er noe annet.
Du må lese det Jesus selv sier en gang til: "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt. Den som bryter et av de minste av disse bud og lærer menneskene det samme, skal kalles den minste i Himlenes rike. Men den som gjør etter dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i Himlenes rike." (Matt 5,17-19)
Så her sier Jesus altså det MOTSATTE av det du påstår! Hvem av dere to tar feil, Jesus eller du?
Du må forstå at ordet Lov eller Loven brukes på forskjellige måter i GT og NT. Med Loven mener Jesus her moralloven som er sammenfattet i De 10 bud. Det ser du ved at Han taler til sine disipler, jfr Matt 5,1, det vil si sin menighet. Menigheten er som du vet ikke en nasjon, den består av enkeltindivider av alle folk og stammer, jfr Åp 5,9.
Dermed er det klart at Jesus ikke sikter til den borgerlige Loven slik vi finner den beskrevet i GT. Den gjaldt bare for Israel som nasjon. Han siktet heller ikke til seremoniloven. Den gjaldt også Israel. Dens forskrifter om offer og presteembete har også en billedlig profetisk betydning. Det kan du lese om i Hebreerbrevet. Nå har disse profetiene fått sin oppfyllelse i Kristus.
Men du skal ikke lese veldig mye i evangeliene og brevene før du ser at De 10 bud inntar en særstilling i Jesu undervisning og i undervisningen til apostlene.
Hvis Loven er avskaffet, hvordan stiller du deg da til Rom 3,20: "for ved loven kommer erkjennelse av synd."?
Det er Loven som frelsesvei som ikke eksisterer lenger. Men det betyr ikke at Loven ikke eksisterer.
Og selvfølgelig finnes det synd. Kikk litt rundt deg, er alt fullkomment, synes du?
Bare det at du vurderer å tro at djevelen og Jesus er en og samme person, er så absurd at det faller på sin egen absurdhet. Djevelen er Guds motstander, og hør hva apostelen Paulus skriver i 2.Kor 6,14n-16: "Og hvilket samfunn har lyset og mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial?"
Svaret på det er ingenting!
I 1.Joh 1,5 kan du lese: "Dette er det budskapet vi har hørt av Ham og som vi forkynner dere, AT GUD ER LYS OG I HAM FINNES DET IKKE NOE MØRKE."
Når Nyborg og du sammenblander og sammenligner djevelen og Jesus, ja da er dere ikke bare på en villfaren vei, men på en svært farlig vei. Derfor sier jeg til deg, omvend deg! Den veien du slår inn på ved å gjøre dette er dødens vei, ikke livets vei. Den vil føre deg bort fra Kristus. Så alvorlig er dette.
En liten tilføyelse:
Alle formaningene som vi leser i brevene til Paulus er basert på De 10 bud. Hvis det var slik at det ikke lenger eksisterer synd, hvorfor trenger vi formaninger da? Hvorfor understrekes det at vi skal leve rent?
Nyborg
Blasfemiske uttalelser om Jesus kommer ikke på trykk på denne bloggen.
1. Opphevet loven: Ef. 2.15. Her brukes ordet ”katargeō” i grunnteksten som betyr ”avskaffelse, nedleggelse, opphevelse” av loven, ”nomos” som blir brukt flere hundre steder i NT deriblant Matt.22.36-40 hvor Jesus konkluderer med at hele loven hviler på disse to bud. Ordet ”hele” er på grunnteksten her ”holos” som betyr ”alt, alt sammen, hver smule, komplett” og loven er som nevnt ”nomos”; ”forskrifter, regler, ordning” som da brukes i Ef. 2.15 og matt.22.
2. Rom. 3.20: Klart loven bringer frem syndbevissthet. Det er derfor elendigheten bare blir større jo mer syndsbekjennende/ bevisst du er.
3. Er alt fullkomment syns jeg? Nei. Man skaper sitt eget helvete og sin egen himmel. Ikke rart elendigheten er stor i et syndbevisst helvete. Vil man ha himmel må man endre tankemønster. Dess mer loven blir forkynt i en menighet dess større vil synden bli. Denne jorden er helvetet.
4. Joh åp 22:16:
Jesus sier han, Messias(Davids rotskudd) er den klare morgenstjerne
På hebraisk blir det slik: Messias er Ashera / Astarte
På gresk: Christos er Astare
På latin: Christi er Lucifer
5. Vi formanes til å i leve rent ja. Bruden formanes om å kle seg i hans rettferdighet. Det er derfor vi fortsatt venter. Han vil ikke hente hjem en skitten brud kledd i egenrettferdighet, syndbevisst og plaget av fordømmelse, men en ren kledd i hans rettferdighet. Det er renhet.
Vi kan gå gjennom hele bibelen vers for vers om du vil, men budskapet går fra ånd til ånd...
1. Du ser helt bort fra Jesu egne ord i Matt 7. Ef 2 handler om følgende: "Dette gjorde Han da Han ved sin kropp avskaffet fiendskapet, det vil si budenes lov som er i forskriftene..." Ikke i betydningen De 10 bud. Som jeg skrev: Men du skal ikke lese veldig mye i evangeliene og brevene før du ser at De 10 bud inntar en særstilling i Jesu undervisning og i undervisningen til apostlene.
2. Hva slags elendighet synes du De 10 bud skaper i ditt liv?
3. Det greske ordet som er brukt i Åp 22,16 er aster, som kort og godt betyr STJERNE. Dette handler jo om den messianske profetien i 4.Mos 24,17: "Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En Stjerne trer fram fra Jakon, En Kongestav reiser seg fra Israel..."
Dette handler ikke om Astarte eller Lucifer. Det er en fullstendig absurd tanke.
Åp 22,16 på latin: "ego Iesus misi angelum meum testificari vobis haec in ecclesiis ego sum radix et genus David stella splendida et matutina."
1. Her må vi skille ut hva som ble sagt til hvem og når. Jesus forkynner før sin død og det er selvsagt at en må ta hensyn også til det.
Klart hele loven er opphevet. Ellers gjorde Jesus en dårlig jobb på korset. Ingen Gud ville finne på noe så tåpelig.
2. Enhver form for lov vekker begjær som Paulus skriver. Slik fungerer loven overalt. Det er ingen skilnad mellom morallov, sermonilov eller en hvilken som helst lov en måtte skape for seg selv ut ifra den tro det måtte være synd, og det kan være så mangt folk finner ut er "synd".
3. Har da ikke sagt noe annet.
4. Du siterer latin, men tar ikke med noen forklaring. Her er Morgenstjernen referert til som Lucifer og som stella matutina på latinsk som i verset du siterer og i Åp.2.28. "Jeg, Jesus, er Lucifer. Se også 2.pet.1.19 for forklaring.
Så til punkt 4 (som er ditt punkt 3. Jeg måtte dele dette opp, lørdagskvelden har jeg også brukt sammen med familien):
Himmel og jord er ikke noe du og jeg skaper. Det er realiteter uavhengig av hva vi opplever her og nå. Ting kan oppleves vanskelig og problematisk på jord, men dette er ikke det samme som det helvete eller den fortapelse som Bibelen taler om. Og det jo heller ikke slik at Loven skaper dette helvete. Guds bud er gode. Det står slik i Rom 7,12: "La det da stå fast at loven er hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt."
5. Kristus henter hjem en ren brud. Det er de som har gjort sine kjortler rene i Lammets blod.
Om det du sier er sant så lyver Jesus! For det betyr at himmel og jord har forgått det. Og det har ikke skjedd enda, har det vel? Nei, Jesus gjorde en fullkommen frelsesgjerning, men Han opphevet ikke De 10 bud. Hvor finner du det noe sted? Ingen!
Når det gjelder din absurde påstand om at djevelen og Jesus er den samme, så er det det å si at du bygger din lære på gnostisisme, som ikke har noe med kristen tro å gjøre. Lys kan ikke ha samfunn med mørke. Djevelen er det motsatte av alt det Jesus står for. Det du forfekter er vranglære av det mest alvorlige slaget.
Et lite tillegg:
Kanskje du kan svare på spørsmålet: "Hva slags elendighet synes du De 10 bud skaper i ditt liv?"
Jeg siterte latin for å vise deg at påstanden din: "Christi er Lucifer", ikke holder. Det står ikke det på latin. Det står: "stella splendida et matutina."
Åp 2,28 på latin lyder: "sicut et ego accepi a Patre meo et dabo illi stellam matutinam."
Og 1.Pet 1,19: "sed pretioso sanguine quasi agni incontaminati et inmaculati Christi"
Ingen av disse stedene brukes navnet Lucifer.
fins der en blog der jeg kan komunisere med svnyborg
hva er blasfemisk, eller ikke?
tåler ikke jesus at vi taler, skriver det vi tenker,
får han ingen høy stjerne av meg.
skulle ikke de kristne smake, prøve alt, og så ta glede av det som ikke kom ut under avtredet?
er det ikke slik at det som er inspiret av d.h.å består og resten forsvinner i ilden?
er dette fora kunn utveksling av teologi?
om det ikke er plass for bekkene, elvene,
hva er vitsen da.
hvorfor store overskrifter om d.h.å, og så bare ord?
jeg fortalte en kvinne i dag at hun var god nokk,
at hun ikke trengte og forandre seg.
jeg skrøt av samboeren hennes, at han så sine barn inn i øynene, stod i døren da de kom hjem.
det var ikke ordene som gav frukt. det var et hjerte som komuniserte med ett annet.
det er gøy og leke, provosere, snu og vende på ord, også bibelske. men ordene gir ingen frukt.
jeg vil gi deg respekt for det engasjemang og den interesse du viser for disse fortapte sjeler, men det frelser ikke meg.
under min søken etter d.h.å, måtte jeg akseptere at de kristne ikke hadde svaret på min lengsel.
jeg har fått kontakt med mine 10 søsken etter denne beslutningen.
de fleste av disse har jeg fått være med og lede til, eller vise en gud som elsket meg så høyt,
at han utslettet all min skyld. og her, uten synd, skam, omvendelse, bønn, bibel lesning, faste, forsakelse, har de også funnet en plass.
da jeg ga alt fra meg, fikk jeg alt, da jeg trodde jeg hadde alt, tok de avstand fra meg, pga min fordømmelse. fordømmelse frelser ingen.
jeg vil heller være lik jesus blant tollere og "syndere", en en synder sammen med jesus.
på grun av at dette ikke aksepteres av de kristne, så vil jeg heller ta avstand til kristendommen.
jeg satt sammen med dette paret til kl 2400
så reiste jeg hjem, noe som tok 1,5 t. ja jeg forsaket noe av familiens lune kos og glede, for og formidle et hjerte til noen som trengte det.
jeg tolket dine ord om at familien var din høyeste prioritering som lite passende i denne ordvekslingen her, men det er kan hende og være forutintakt. kan hende vi støter fra oss den gud tenkte skulle være vår beste venn, diskusjonspartner, den som kunne gi oss den tanken som ledet oss inn til helligåndens vekkelse.
kan hende er det vi ser på som blasfemi, akkurat det som kan få oss ut av blindgatene, eller det som visket bort tåken fra øynene våre.
den dagen vi ser oss for gode til og mota ny informasjon, og ikke tenke en annerledes tanke, er det allerede for sent, eller gir han oss en ny sjangse?
peren
Legg inn en kommentar