En god venn av meg har utfordret meg til å skrive om mitt nattverdsyn. Nå har jeg publisert ganske mange artikler på denne bloggen om nattverden eller brødsbrytelsen, og det kommer sikkert flere. For dette er noe som opptar meg ganske mye.
I dag, mens jeg har tenkt en del på noen av de spørsmålene som min venn stiller, har jeg også tenkt på n0e jeg har skrevet om ved flere anledninger, nemlig dette: Nattverden, slik vi feirer den i dag, er tatt ut av sin rette sammenheng, og gjort til noe som er Det nye testamente fremmed. Nattverdfeiringen i Det nye testamente er så langt jeg kan se knyttet til Agapemåltidet, eller Kjærlighetsmåltidet. Slik ble nattverden feiret frem til tiden for biskop Cyprian. Han døde i år 258 etter Kristus. På hans tid ble nattverden, eller eukaristin, feiret fastende om morgenen, og Agapemåltidet senere på kvelden, og da som et måltid ment for de fattige. Kirkemøtet i Laodikea i 363-364 forbød praksisen med å holde kjærlighetsfester i menighetene.
Men utgangspunktet er helt annerledes: Nattverden ble feiret som en del av Agapemåltidet. De første kristne ville også ha sett rart på deg om du tilbød dem en spesiell oblat, til dette bruk.
Praksisen med Agapemåltid er beskrevet i 1.Kor 11,17-34, og i Judas v. 12. Biskop Ignatios av Antiokia nevner Agapemåltidet i brevet til smyrerne. Det er konsensus blant bibelforskerne at den kristne forsamlingen i Korint kom sammen på kvelden til et måltid mat, og at denne måltidet ble avsluttet med at man brøt brødet og holdt takkebønn.
Vi vet ikke så mye om hva som skjedde med Agapemåltidet etter at kirkemøtet i Laodikea forbød praksisen, men vi kjenner til at noen av de anabaptistiske gruppene som nettopp hadde som mål å vende tilbake til en nytestamentlig praksis, kom sammen for å spise og bryte brødet sammen. En annen gruppe var kretsen rundt grev Zinzendorf; moravianerne. Gjennom dem introduserte også John Wesley agapemåltidet for de første metodistene, men praksisen ble ikke fulgt opp i noen særlig grad.
Her i Norge er det Edin Løvås som skal ha æren for å ha gjeninnført denne nytestamentlige praksisen. Han har til og med skrevet en liten bok om kjærlighetsmåltidet, med gode tips om hvordan det kan feires. Interesserte kan henvende seg til Sandomstiftelsen og kjøpe heftet gjennom dem.
Jeg skulle ønske flere menigheter kunne finne frem igjen til denne praksisen. Det ville kunne skape et bedre fellesskap. Det er utrolig hvor mye godt som kan deles mellom trossøsken rundt et bord! Og så får man også se hvordan nattverden nettopp knyttes til Kristi legeme. Nattverden er også et fellesskapsmåltid.
"Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp. For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet." (1.Kor 10,16-17)
Fresken viser Agapemåltidet i tidlig kristen tid.
6 kommentarer:
Viktig og fint innlegg.
Har lyst å trekke inn et moment til: Husgrupper og bibelgrupper er ofte veldig "avhengig av hvem som er i gruppa" Noen er veldig spennende å høre på, andre synes vi ikke det er så kjekt å høre på osv...... Og slike grupper "stivner ofte i en form, fordi de er så avhengige av hvem som er i gruppa"
Agapemåltidet skaper et helt annet fellesskap, fordi det er sentrert om Kristus og ikke om oss selv. Og fra sidemannen får vi det viktigste i livet (tilgivelsen og fellesskapet med Jesus) og deretter gir vi det viktigste til den andre sidemannen vår. Dette knytter oss enormt sammen, sammen med hverandre og sammen med Jesus.
Vi har feiret kjærlighetsmåltid i husgruppa vår og disse samlingene gleder vi oss veldig til alle sammen.
Hilsen Otto
Det er interessant hvor mange ganger måltidsfellesskapet nevnes i Bibelen. Det var jo en viktig del av kulturen den gang, og vi finner det igjen i mange folkegrupper i dag. Ja, også hos oss. Min drøm er å se at Agapemåltidet gjenopprettes i Kristi kropp i dag. Derfor er det så fint å lese om at dere feirer dette i husgruppa hos dere. Må Herren rikelig velsigne alle som er med der. Kanskje det er mulig å få lov til å besøke den gruppa en gang, og dele fellesskap med dere?
Jeg var nylig tilstede på en samling med nattverd hos pinsevennene og har gjort meg noen tanker. Jeg tilhører statskirken og synes at nattverden der sier meg så mye mer enn jeg nå opplevde hos pinsevennene. Det er et minnemåltid ("gjør dette til minne om meg")og et fellesskapsmåltid, - fellesskap med hverandre og med andre kristne. Men i min kirke reiser jeg meg, går frem, kneler ned og mottar brød og vin med ordene om at "dette er Jesu legeme" og "dette er mitt blod". Det blir en bekjennelses-handling og det blir en påminnelse for meg at jeg daglig må velge dette: vil jeg ta imot det Jesus har ofret for meg eller ikke. Og ved å gå ned på kne, blir det et tegn på at jeg skal være ydmyk og at Han er min Herre.
Derfor ble det ikke helt det samme for meg når brød og vin ble delt ut i benkeradene.
Men teologisk sett er det vel litt forskjellig syn på nattverden i statskirken og i frimenighetene?
Tove O
ToveO
Jeg er enig med deg at en nattverdfeiring i en luthersk kirke er mer høytidelig enn i en pinsemenighet! Og i mange baptistmenigheter også. Jeg har vært med på mange "stusselige" nattverdfeiringer i frimenigheter. Det har nok sammenheng med at vi ser annerledes på nattverden, men det har også å gjøre med at mange pinsevenner og baptister ikke har forstått hva deres nattverdsyn innebærer. Fraværet av undervisning om denne emnet i frikirkelige sammenhenger har nærmest vært ikke-eksisterende. Dessverre. Med de følger det får.
For meg er det også underlig at vi bare feirer nattverd en gang i måneden. Hver gang de første kristne kom sammen brøt de brødet. De hadde nok oppdaget noe vi ikke helt har fått med oss!
Har noen av dere tenkt på at sabbatsmåltidet faktisk er det Jeshua mente da han sa "så ofte dere gjør det til minne om meg"? Paktsmåltidet (av kirken kalt nattverden)var ikke det bibelske påskemåltidet (Seder) for det ble feiret på kvelden etter at Jeshua ble korsfestet og lagt i grav.
Sabbatsmåltidet var og er et svært viktig og samlende måltid for jødene (og alle Jeshuas disipler var jøder), og det er det også blitt for messianske "hedninger" som er blitt podet inn på de Jeshuatroende (messianske) jødenes tre (Rom 11).
"Nattverden" er blitt et spørmålstegn for mange angående "hvor ofte" fordi de ikke forstår den jødiske settingen i alt Jeshua og disiplene sa og gjorde.
Selv har vi hos oss begynt å bryte brødet og drikke vinen på sabbaten (gjerne fredag kveld)slik både ortodokse og messianske jøder gjør. Det gir mening og veldig ro og fred rundt sabbatens inngang!
Den institusjonaliserte nattverden kirken har laget er fjernt fra det levende, glade personlige og naturlige måltidsfellesskapet og feiringen som skjer ved et ekte bord hjemme, sammen med troende og inviterte venner (og også fremmede, som er åpne for invitasjonen).
Lars H. Alhaug
Det var jo ikke sabbatsmåltidet Jesus innbød sine disipler til å feire med seg. Det er påskemåltidet, og det er i forbindelse med dette måltidet at nattverden innstiftes. Og det ble da vitterig feiret før Jesus ble korsfestet og oppstod fra de døde.
Legg inn en kommentar