Bønn er sinnet som stiger opp mot Gud. Det er et åndelig verk som passer det menneskelige sinn mer enn noen annet man er opptatt med.
Bønn er født ut av mildhet og mangel på sinne. Det gir sjelen glede og nytelse; det beskytter mennesket mot sorg og depresjon... Akkurat som brød er mat for kroppen og dydene er mat for sjelen, så er maten for sinnet (nous) åndelig bønn,
Akkurat som synet er overlegent alle andre sanser, så er bønn mer guddommelig og hellig enn alle dyder.
Den som elsker Gud, snakker alltid med ham som en sønn med sin far og viser avsky for enhver lidenskapelig tanke.
Siden bønn er en sinnsforening med Gud, i hvilken tilstand være må da sinnet være for å kunne, uten å vende seg et annet sted, nærme seg Herren og snakke med ham uten formidling av noe annet?
Hvis Moses i sitt forsøk på å nærme seg den brennende busken ble hindret til han hadde fjernet sandalene fra føttene, skulle ikke du som ønsker å se Gud og snakke med ham, fjerne og kaste ut all syndig tanke fra deg selv?
Hele krigen mellom oss og de urene demonene skjer ikke av andre grunner enn for åndelig bønn, fordi bønn er ekstremt fiendtlig og påtrengende mot dem, mens det for oss er en årsak til vår frelse, en nytelse og behagelig.
Hva søker demoner å vekke inni oss? Frossenhet, prostitusjon, grusomhet, sinne, motvilje og alle andre lidenskaper som formørkner sinnet slik at det ikke klarer å be ordentlig; fordi når irrasjonelle lidenskaper råder, lar de ikke sinnet bevege seg logisk.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar