Det er bare Den Helllige Ånd som kan overbevise et menneske om synd. Faktisk er det en av Åndens oppgaver. 'Og når han kommer skal han overbevise verden om synd...' (Joh 16,8) Det er også Helligåndens oppgave å 'veilede dere til hele sannheten...' (Joh 16,13)
Mennesker kan skape dårlig samvittighet, men det er bar Den Hellige Ånd som kan skape geniun syndenød og syndserkjennelse. Etter at apostelen Peter hadde holdt sin pinsepreken, leser vi i Apg 2 at da de hadde hørt den 'stakk det dem i hjertet'. (v.37) Når det skjer har Ånden vært på ferde. Ånden skaper uro, det gjør vondt når Han besøker våre hjerter.
Det har slått meg den siste tiden hvor ofte jeg nnskylder meg når Den Hellige Ånd varsomt 'pirker borti meg'. Jeg forundres over hvor mange forklaringer jeg har, eller skal vi heller si bortforklaringer. Menneskesinnet har alltid en forklaring. Det er en mester i å rettferdiggjøre våre gjerninger, handlinger og tanker. Vi ender opp med å forklare for oss selv hvorfor vi gjør som vi gjør.
Dermed rettferdiggjør vi oss selv. I stedet for å bekjennne vår synd.
Jeg tyr ofte til det.
Men blir jeg fri fra syndens grep i livet mitt på denne måten? Nei.
Bare sannheten frigjør.
Det er når vi bekjenner våre synder, kaller dem med sitt rette navn, at vi tilgis og dermed settes fri.
Unnskyldningene våre, forklaringene vi gir oss selv og som fører til at vi rettferdiggjør oss selv, skaper tåke og dunkelhet i våre liv. Som på dette bildet.
Den siste tiden har jeg tenkt mye på Jesu ord i Bergprekenen:
'Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir da ikke mørket!' (Matt 6,23)
Måtte derfor Den Hellige Ånds lys skinne i vår sjels mørke områder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar