Salme 91 er fremdeles min daglige bønn. Og jeg elsker hvordan de slitesterke ordet som er åndet på at Guds åndedrag i den nye norske oversettelsen: 'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til HERREN: Min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg setter min lit til! ... Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.' (v.1-2 og vers 4) Ordene passer så godt i den fryktens tid som er vår.
Herren har et skjulested for oss. Det er vårt lønnkammer. Der, i bønnen, kan vi lukke oss inne og ingenting skal skade oss. Om vi gjør HERREN til vårt skjulested. Han passer på oss. I skyggen av El Shaddai kan ingen ond ånd nå oss. Uansett hvor sterk fienden er, om du har gjort Herren til ditt skjulsted så er du trygg. Fienden kan ikke bryte seg inn i ditt lønnkammer.
I denne spesielle tiden vi lever i må vi ikke la oss provosere til å forlate skjulestedet vårt. La deg ikke friste til å forsvare deg selv. Ethvert forsøk på det, kan skade deg, ja, være dødelig. La deg ikke friste av djevelen til å komme ut, ikke slipp anklageren til. La deg ikke friste til å bryte stillheten, ved å skulle si noe. Dette er en prøvelse, for rastløsheten er en store fiende av vårt åndelige ve og vel. Tal bare når du befinner deg i ditt skjulested i bønn.
Gud hviler med sitt hellige nærvær i ditt lønnkammer. Bli der til du ikles kraft fra det høye. Bare da kan du gå ut av lønnkammeret ditt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar