I går skrev jeg om det nye hellige året - kirkeåret, og konsentrasjonen rundt Jesus, ved å følge Ham gjennom evangelienes beretninger og kirkeårets høytider: advent, jul, fastetidene, aposteldagene, påske, pinse, Kristi himmelfart Det er de store linjene. Men det hellige året har jo også sine hverdager. Dagene mellom ukens høydepunkt: Søndagen. Som er som en liten 1.påskedag hver uke. Søndagen er alltid en feiring av Kristi oppstandelse. Det er dagen vi ikke faster, men feirer.
Dagene har sin egen rytme. Mine dager leves i tidebønnenes rytme. Litt avhengig av dagsformen ser denne bønnerytmen slik ut:
1. Morgenens lovsang til Den oppstandne
2. Bønn midt på dagen.
3. Tid avsatt til å be Jesusbønnen og åndelig lesning.
4. Completorium
På grunn av sykdom varierer jeg på klokkeslettene, men jeg forsøker så langt det lar seg gjøre, å be til noenlunde faste klokkeslett. Jeg forsøker å legge opp dagen etter min bønnerytme, slik at jeg gjør avtaler deretter. Det betyr at jeg heller ikke tar telefonen om den ringer på disse klokkeslettene. Telefonen har styrt altfor mye av mitt liv i lange tider. Det tror jeg ikke er alene om.
Nå skrev jeg om min bønnerytme. Ikke alle har anledning til leve etter en slik rytme. De er i jobb og de har barn, så ingen må kjenne på noen som helst fordømmelse for det. Alt har sin tid, derfor må den enkelte finne sin egen rytme. For noen passer morgenen best, for andre ettermiddagen eller kvelden. Det er tider da jeg heller ikke får anledning til å følge min bønnerytme, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunnen. Det kan være mange grunner for dette. Men jeg forsøker å følge denne bønnerytmen, for det er best for meg og den prioriterer jeg. Rytmen gir ro og fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar