Guds veier og ledelse er sannelig uransakelige. Tidlig på 1990-tallet leste jeg en liten uanselig bok som gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Dette var historien om oppfyllelsen av en profeti. Tidlig på 1800-tallet, på den avsidesliggende Spruce Island i Alaska, levde det en hellig russisk munk og misjonær ved navn Herman. Den skulle bli Amerikas første kanoniserte ortodokse helgen. Den hellige Herman profterte at 100 år etter hans død ville det komme en monk, til samme sted, 'akkurt lik meg.' Lik Herman ville også denne mannen sky berømmelse og leve i stillhet og bønn.
Denne profetien gikk i oppfyllelse nøyaktig 100 år senere da munken Gerasim kom til Spruce Island. Han levde her på dette avsidesliggebde stedet akkurat slik som hellige Herman hadde gjort: i bønn for verden. Fader Gersasim levde her i 30 år, frem til sin død i 1969.
Boken gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg har aldri klart å glemme fader Gerasim. Hans fullstendige overgivelse til Gud, hans hengivelse til et liv i bønn. I menneskers øyne synes vel dette å være fullstendig bokkastet: et liv i en ødemark, langt unna menneskelig kontakt. Men så dyrebart for Gud. Gerasim var Guds venn.
Så kom jeg over et maleri her om dagen. Jeg falt fullstendig for dette vakre maleriet. For meg taler det om Guds hellige nærvær. Om fred og harmoni og stillhet. Alt det jeg trenger - og lengter etter. Her er skogen som jeg elsker, fuglene og den lille fotrolige reven. Og ikke minst den gamle munken, hvis liv vitner om levd liv, om vennskap med Gud. Det er et sklikt maleri man skulle ønske å ha på veggen hjemme i stua.
Sakte gikk det opp for meg at maleriet forestilte fader Gerasim av Spruce Island. Munken som hadde gjort et så sterkt inntrykk på meg. Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Dette var en gudfeldighet. Nå håper jeg å få tatt et bilde av maleriet, og få det opp på veggen her hjemme. Med maleriet fulgte det en tekst, skrevet av erkebiskop Serafim av Bogucharsk som i grunnen passer så godt på fader Gerasim. Her i min oversettelse:
'Hvordan oppnår man ydmykhet? Ved stillhet. Vær stille! Vær en dåre! La alle anse deg for å være dum. Stillhet er det viktigste middelet for å oppnå ydmykhet og kjærlighet. Man blir frelst (reddet) av stillhet.'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar