lørdag, februar 03, 2007

Radikal etterfølgelse betyr forfølgelse





I juni 1920 startet en liten gruppe kristne fra den tyske bevegelsen Neuwerk (Nytt arbeid) et kommunitetsliv i den lille byen Sannerz i Hesse, 35 mil nordøst for Frankfurt am Main. Syv år senere, etter mange kriser og vekst, fikk kommuniteten tilgang til en gård i Rhön, ikke langt fra Sannerz. De kalte seg selv en ny bosetning, eller en Brødregård (Bruderhof) og bestod av omkring tredve voksne og barn. Navnet Bruderhof tok de etter de mange kristne bofellesskapene, bedre kjent som Hutterianere, som oppstod i Moravia på 1600 og tidlig på 1700 tallet. En av de første opprinnelige syv medlemmene av kommuniteten, eller bofellesskapet i Sannerz, var Eberhard Arnold. Arnolds lengsel var å kunne leve ut et kristent liv etter nytestamentlig mønster. Hans etterfølgelse av Kristus bar preg av en dyp og radikal overgivelse. Han søkte sine idealer i Det nye testamentes beskrivelse av menighetsliv, og i den anabaptistiske bevegelsen. En av de første trosbekjennelsene som ble skrevet blant Hutterianerne, ble skrevet i 1529 av Peter Rideman, mens han satt i fengsel for sin tro i Gmünden i Østerrike. Rideman, som var misjonær, apologet og eldste var en av de Eberhard Arnold hadde som sine forbilder. I denne trosbekjennelsen skrev Rideman blant annet: "Hvordan vi må bygge Guds hus og hva Guds hus er: Den første pillaren i dette huset er den rene Gudsfrykten, for det står skrevet: Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. Mot denne pillaren slår den mektige vinden og det ødeleggende vannet til menneskfrykten... Vi må motstå dette, men da i Gudsfrykt. Og frykt Gud mer enn mennesker." I 1531 ble syv Hutterianske brødre, alle etterfølgere av Jesus, martyrer for deres tro på samme sted hvor denne bekjennelsen ble skrevet. De syv bekjente sin tro i en sang. Det fortelles at på kvelden den dagen disse syv ble drept, passerte en mann henrettelsesstedet, og så syv skinnende lys som brant der på stedet og han hørte slik en vakker musikk, som om det var engler som sang. Om denne hendelsen ble Martyrsangen, sangen til minne om disse syv til.

Martyrsangen

Jeg gjengir den engelske teksten av denne sangen her:

Seven flames are burning in darkest night, a wand'rer far off from the distance hears a singing that rings loud and clearly.

They've killed seven witnesses of the Lord, oh pain and suff'ring on this poor earth, when men cannot hear the truth spoken!

Eternal truth cannot silent be, else in death and pain and sinfulness mankind would evermore perish.

The song they sing calls new witnesses, they follow the Lamb of God into death, their song means on earth they are victors!

The flames are burning on and on, they kindle anew in every place the fires of love eternal.

For mange mennesker koster det livet å følge Jesus den dag i dag, og mange vil lide martyrdøden i årene som kommer. La oss minnes de som har betalt en så høy pris for å være tro mot apostlenes lære.

Bildene som følger dagens artikkel viser Eberhard Arnold og Rhön Bruderhof.

Ingen kommentarer: