Selskap med Guds enkle vandringsmenn

En strofe fra en sang kom til meg i går i forbindelse med en telefonsamtale. "Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn." Han som ringte er en av mine gode venner. Annenhver uke møtes vi for å spise lunsj. Vi deler et måltid mat, før vi har en bønnestund sammen. Av alle steder møtes vi på et stort kjøpesenter. Bønnestunden har vi i senterets eget kapell. Jeg setter svært stor pris på denne mannens vennskap, som har vart i mange år nå, men det først i det siste at vi har møtt hverandre så regelmessig. Jeg setter stor pris på hans tålmodighet med meg, hans ekte interesse for meg og mine, hans evne til å lytte. Og for hans forbønn. Han er en klok mann, kunnskapsrik. Og med et hjerte i brann for Jesus, og en dyp lengsel etter å kjenne Herren. Likevel tror jeg at, om han leser dette, vil sette pris på å bli kalt en enkel mann. Det er faktisk en hederstittel i kristen sammenheng. I dag er mangt og mye blitt så sofistikert og komplisert, også blant troens folk. Apostelen Paulus var redd for at forsamlingen i Korint skulle vende seg bort fra troens enkelhet: "Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene trosskap mot Kristus." (2.Kor 11,3) Måtte ikke dette skje med oss. Måtte vi bevare denne enkle og rene troskapen mot vår Herre og Frelser! Etter hvert som vi nærmer oss Jesu gjenkomst, så vil det koste å "gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn." Skal vi være tro mot Kristus kan det hende vi må gå veier som andre mennesker ikke forstår. Vi kan ikke gå på kompromiss med Guds ord. Det står om Moses at da han vokste opp "ved tro nektet å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen." (Hebr 11,24-26) Før vi tok kvelden ble min sønn og jeg sittende for å se på en DVD jeg hadde lånt på biblioteket. Den heter "Sofie Scholls siste dager", og handler om studentopprøret mot Hitler. Dette opprøret ble ledet av 22 år gamle Sophie Scholl. Sammen med sin bror Hans er de to forgrunnsfigurene i motstandsgruppen Den Hvite Rosen. De to blir arrestert av Gestapo, og vi følger et svært dramatisk avhør av Sophie. Hun får alle muligheter til å gå kompromissets vei, men nekter. Det var sterkt å se dette som er en sannferdig beretning om studentenes ikkevoldelige motstandskamp mot nasjonalsosialismen, og Sophies overgivelse til Gud når det virkelig gjaldt. Filmen anbefales sterkt. Jeg vil ikke si på det "varmeste", for det er slett ingen lett film å se dette, men du verden så nødvendig. Å gjøre "selskap med Guds enkle vandringsmenn", vil kunne innebære hån og spott, for disse Guds enkle vandringsmenn de er tro mot Guds evige ord. De er ikke alltid populære, de følger ikke siste trend og mote, men de følger Lammets vei. På min fødselsdag i fjor, fikk jeg dette verset i gave fra De evangeliske Mariasøstre: "Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet." (Åp 14,4b) Det er blitt årsordet mitt frem til neste fødselsdag i år. Og det passer i grunnen veldig godt når vi nettopp snakker om å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn. Jeg ser frem til lunsjen og forbønnsstunden i dag. Søndag som var talte jeg i Filadelfia Kolbotn. Jeg var avhengig av å rekke et tog, og en mann som jeg er blitt kjent med i denne forsamlingen, tilbød å kjøre meg til Sentralbanestasjonen. Dermed fikk jeg bedre tid, tid nok til å spise før jeg skulle rekke toget. Han var raus og spanderte et måltid mat, og vi fikk oss en god prat. Jeg skal ikke røpe innholdet i den samtalen, fordi den var privat. Men jeg kan røpe såpass at han takket meg for at jeg hadde preket om jomfru Maria. Det satte jeg stor pris på. Som pinsevenn hadde han aldri hørt noen tale om henne. Også denne mannen hører også med blant Guds enkle vandringsmenn, det samme med en pastorkollega som jeg snakker med minst en gang i uken på telefon. Det samme med en bønneleder. Med disse kan jeg snakke om alt. Hvilken stor velsignelse venner er! Bildet som følger bloggen viser en gruppe fra Bruderhof-fellesskapet på vei til gudstjeneste og nattverdfeiring.