Sent i desember 1985 til tidlig i januar 1986, dro Facius og Lightle tilbake til Sovjetunionen med 12 andre forbedere fra flere nasjoner. Dette skulle bli deres viktigste og historiske bønneoppdrag bak Jernteppet. På nyttårsaften 1985, som var en særdeles kald natt, sto 14 bedende menn utenfor kontoret til Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov i Kreml. En av forbederne hadde ganske nylig vært på Gorbatsjovs kontor, så han kunne lede de 14 til rett sted. Steve Lighte har fortalt om dette som så skjedde:
«Jeg kommer aldri til å glemme det. Vi marsjerte som om vi skulle være en kommandoenhet, og Gud gav oss en enorm glede. Mens vi marsjerte, gikk vi der med store smil. Vi rundet hjørnet, jeg har aldri sett så mye politi, KGB og militære mannskaper før. Ingen russer gikk ned den sideveien vi gikk, men der var vi. KGB agentene kom løpende, 40 eller 45 stykker. De var så forbauset at de gikk sammen med oss! De visste ikke hva vi hadde planlagt å gjøre, men jeg brydde meg ikke noe om det heller. Når vi sto rett foran døren som ledet til Gorbatsjovs kontor, så nært at jeg kunne røre ved selve døren, tok jeg av meg min hatt. Med de smilende forbederne ved min side, og med KGB som eskorterte oss, leste jeg fra Guds ord, fra 1.Sam 15,23 og 28: «Siden du har forkastet Herrens ord, har Han også forkastet deg, så du ikke lenger skal være konge... I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg, og Han har gitt det til en som er din neste, en som er bedre enn du.»Etter å ha avlevert dette budskapet, snur Steven Lighte seg, og går sammen med de andre forbederne bort fra stedet, til KGBs store forbauselse.
Seks år senere, på nøyaktig samme uke, juledagen i 1991, sitter Gustav Scheller og hans kone og ser TV i Odessa i Ukraina. Gorbatsjov er på lufta, og annonserer: Jeg trekker meg tilbake som Sovjetunionens president.På begynnelsen av 1980-tallet så kaller Gud en forbeder ved navn Tom Hess til å lede en 24 timers bønnevake i Washington DC. Dette førte blant annet til at Hess etablerte Jerusalem House of Prayer for All the Nations, med beliggenhet på Oljeberget i Jerusalem. I 1985, mens Tom Hess ledet et bønneteam til Egypt og Israel, var han oppe på Sinai-fjellt, da Den Hellige Ånd ledet ham til å reise til USA og Russland for å forberede jødene for et fremtidig exodus. Sent på året i 1986, føler Tom Hess seg ledet til å ta et team på 38 jødiske og hedningekristne menn og kvinner på en bønnereise til Russland. Teamet reiste både til St.Petersburg hvor de traff jødiske opposisjonelle, som de oppmuntret, og til Moskva hvor de marsjerte rundt Kremls murer i stille bønn. På den Røde plass, sto de samlet og ba om at jødene måtte få muligheten til å forlate Sovjetunionen.
På Yom Kippur besøkte forbønnsteamet en jødisk synagoge i Moskva, hvor de hadde muligheten til å få gitt videre noen bibler de hadde med seg.
Dette strategiske besøket skjedde samtidig med stormaktsmøtet på Island mellom USAs president Ronald Reagen og Gorbatsjov. Når gruppen med forbedere endelig var kommet hjem sto de oppe på Oljeberget og ropte de til landet i Nord om å gi slipp på jødene der, i Herrens navn.
I løpet av noen få dager etterpå gikk Sovjetunionen overraskende med på å la 12.000 jøder få emigrere til Israel i løpet av en to års periode.
Tom Hess ledet også et bønneteam til Sovjetunionen våren 1987. Dette teamet hadde ett mandat. De skulle gjennom bønn angripe roten til det kommunistiske systemet. Kommunismen hadde da gjort 70 prosent av den menneskelige rase til slaver. Når teamet kom til Moskva, talte Gud til noen i teamet om Dan 12,1. «På den tiden skal Mikael stå fram som den store fyrsten som står vakt over sitt folks barn.» Ut fra dette ordet talte Gud til forbederne ay erkeengelen Mikael på nytt var sendt av Gud for å sette jødene fri fra deres fangenskap, denne gangen i Sovjetunionen. Det var nok ingen tilfeldighet at de fikk dette ordet da de sto i selve hovedmuseet i Kreml, som heter Erkeengelen Mikaels kirke, da de ba om at jødene måtte settes fri.Bønneteamet til Hess marsjerte også utenfor Kremls murer i bønn. I alt ledet Tom Hess 10 slike bønnereiser til Sovjet.
Steve Lightle tok også et bønneteam bestående av 12 medlemmer til Moskva i forbindelse med 70 års jubileet til Bolsjevik-revolusjonen. Disse stilte seg utenfor bygningen hvor Lenin i1917 hadde signert Sovjetunionens konstitusjon. Der skrev de i bønn ut en ny grunnlov basert på Guds ord.
Vi begynte å se bønnesvarene fra dette bønneoppdraget i 1988, da Gorbatsjov forandret deler av Sovjetunionens konstitusjon og tok initiativet til å skrive en ny året etterpå. Når vi kom til året 1990 , så vi at russiske jøder var begynt å emmigrere, men det beste sto ennå foran dem.Nå talte Gud til sine venner på nytt. Du forstår det at Gud taler konkret til de som vil tre inn i en forbønnens tjeneste. Hos profeten Amos, i Amos 3,7 kan vi lese: «For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere profetene.»
I 2.Kong 6 finnes det en forunderlig historie om kongen i Syria, som den gangen lå i krig med Israel. Den syriske kongen lurte på om de kunne ha en forræder i rekkene, siden Israels konge visste så godt hva som den syriske kongen planla. Da er det at en av kongens menn sier. «Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer.»
Det samme skjer i vår tid. Fordi Nordens Farao, Gorbatsjov, avviste å la Guds folk fare, så åpenbarte Gud for forbederne at Han, Israels Gud, kom til å ryste verdens økonomi, og da i særdeleshet Sovjetunionens økonomi.Bevæpnet med dette profetiske ordet stilte noen forbedere seg utenfor Økonomiens Hus, det som tilsvarer USA's Wall Street, natten til 17. oktober 1987. De bad da ut det profetiske ordet de hadde fått. Steve Lightle, som var en del av dette bønneteamet, forteller at de så forlot Moskva, og mandag 19. oktober kom det finansielle krasjet. Samtidig med at dette bønneteamet er på plass i Moskva, og handler på det profetiske ordet de hadde fått, er det andre forbedere i USA som får nøyaktig det samme ord om det som er i ferd med å skje på børsene verden over. Det er veldig lenge siden jeg har sluttet å tro på tilfeldigheter!
I juli 1988 skjer det noe bemerkelsesverdig. Da markeres 50 års jubileet for det som skjedde i Evian, en liten fransk by beliggende ved stranda til den vakre Geneve-sjøen. Et halvt århundre tidligere kom statsledere fra 38 nasjoner sammen, etter forespørsel fra USAs president Franklin D. Roosevelt. Det som var samtaleemnet på denne konferansen var hvordan de skulle få seks millioner jøder ut av Tyskland og Østerrike, men noen løsning fant ikke sted. I stedet havnet seks millioner jøder i hendene på den gale østerriske diktatoren Adolf Hitler.50 år senere, i det som profetisk kan sees på som Jubelåret, kom forbedere sammen fra de samme 38 nasjonene sammen til en bønnekonferanse i Berlin. En liten gruppe dro også til Evian. Delegatene møttes etter at Gud hadde kalt dem sammen, og sammen ba de om tilgivelse for det som hadde skjedd i Evian 50 år tidligere. Da hadde jødene blitt forrådt av verdens nasjoner. Denne profetiske handlingen var viktig. Grunnlaget var lagt for at kongeveien for jødene ut av Sovjetunionen kunne tas i bruk!
I september åpnet Ungarn sine grenser, og iløpet av seks måneder adde 220.000 øst-tyskere flyktet til Vesten. Sovjetunionen ble rystet i sine sammenføyninger. Jernteppets fall førte til at flere av de gammeltestamentlige profetiene som ennå ikke var blitt oppfylt, nå gikk i sin oppfyllelse. Som denne fra Jes 31,8-10:
«Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit. Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem. Jeg vil føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg skal være en far for Israel, og Efria'im er min førstefødte. Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.»
16 måneder etter botsbønnene som ble bedt i Berlin og Evian, falt Berlinmuren. Og med Berlinmuren hele det mektige ateistiske Sovjetunionen, hvor religionen var bestemt å utryddes. Jeg tror Gud valgte ut Mikhail Gorbatsjov. Han var Guds redskap. Hans bestemor, fortelles det, var en hengiven kristen. Hun tilhørte baptistene og var kjent som en forbeder og bønnekvinne.
13 kommentarer:
Jeg siterer litt fra ON THE ROAD
Nyhetsbrev fra Anabaptist Association i Australia og New Zealand 2004
I årevis hadde tusener av kvinner vært samlet til bønn - og høsten 1989 gikk de på gatene i Leipzig i fredelig demonstrasjon. Det hele overgår alt tenkelig i dramatikk.
The year was 1989. Perhaps you, like I remember where
you were when you saw the startling images. I was standing in
our living room when the news broadcast showed thousands of
people massed on either side of the Berlin Wall, that symbol of
fear and oppression that had stood for nearly thirty years. People
were sitting on top of the wall chipping away with tiny hammers,
they were singing, they were praying, they were holding candles.
It was as if the reality we had all known was suddenly suspended
and borne on some soft enchanting wind a new day had dawned,
melting away the harshness of a long, cold, and painful era.
How could this be I wondered. For like others, I had
grown up with the assumption that this wall was immovable,
immovable unless it’s concrete and steel were attacked by the
powerful blast of a U.S. tank or B-52 bomber. Yet on that day, in
the face of a powerful flood of human yearning and good will, it
appeared weak, harmless, and helpless. It had met a force more
powerful.
In her book
Candles Behind the Wall,
Barbara von der Heydt tells the story of the spiritual power behind these
movements for change in the Soviet Bloc.
The night ended peacefully as 70,000 people filed
through the streets shouting, “We are the people...no violence!”
Not a single shot was fired. Within one month, the wall had
fallen.
Pastor Furher continues: “Nonviolence is clearly the spirit
of Jesus. With these people who grew up with pictures of class
enemies, and whose parents grew up with the Nazis and violence
and racial hatred, you can prove that it didn’t come from here.
It’s not a question of one’s upbringing. And the few Christians
that there are in this unchristian country—they didn’t do it
either...That was the spirit of God at work. We few people
couldn’t have done it...God honoured us by letting us play this
part in His plan.”
Jeg klarere ikke å fri meg fra følgende tanke:
Hvordan skal du vite om din innvirkning på verdenshistorien ved slike stunts har hatt noe å si, eller bare er et stort selvbedrag.
Det sitter jo en del mennesker på psykiatriske institutisjoner med lignende forestlillinger om egne handlingers viktighet, og ringvirkninger.
Det meste du beskriver lar seg jo bedre beskrive at de naturlige prosesser, enn noe annet.
Professor Johan Galtung hadde jo "spådd" Sovietsunionens undergang allerede 10 år før, og bommet bare med noen måneder.
Ikke fordi han er en profet, men fordi han kan analysere de naturlige prosesser til et imperiums vekst, og fall.
Dette var altså noe en professor hadde kaldt kalkulert seg frem til 10 år i forveien, og ikke noe lyn fra blå himmmel.
Elling trodde han var en viktig del av Arbeiderpartiet...
Enhver får gjør det den har tro for, men jeg tror ihvertfall en del slikt bønnearbeid fort blir en slags forførelse til å bli innadvendte.
Man blir mer oppatt av å seire over "fyrsten over Oslo", enn å nå menneskene som bor der.
Jeg skal ikke bedømme det du her skriver om, for det kjenner jeg for lite til. Dette er generelle beraktninger.
Mvh.
Lars
Det får stå for din regning å sammenligne anerkjente internasjonale bønnelederes bønneinnsats med psykiatriske pasienter, Lars. Nå er det slik at jeg kjenner de fleste av disse personlig, gjennom flere år. Noe du ikke gjør. Jeg synes det er trist at en teologistudent kan trekke slike konklusjoner. Attpåtil en som snakker mye om Den Hellige Ånd, profetiske gaver etc. Veldig trist, for å være ærlig.
Siste innlegg er slettet av den enkle grunn at avsenderen er den samme som er utestengt fra denne bloggen.
Jeg synes at den "anonyme" (les Ivar Kvistum) med IP adresse 193.217.249 nå bør respektere at han er utestengt fra bloggen, og slutte å sende inn kommentarer. Siden han ble utestengt har han fortsatt å sende inn store mengder innlegg. Som han har fått beskjed om, vil samtlige innlegg bli slettet.
Bjørn Olav Hansen:
Nå gjorde jeg det klart at jeg ikke snakker om disse som jeg ikke vet noe om.
Jeg sier også at folk må gå med det de har tro for selv om jeg ikke skjønner det. (og uten at jeg skal krittisere det)
Jeg utelukket ikke, og utelukker ikke at dette kan være riktig, og sant.
Dette var kun betraktninger, og en tanke jeg ikke kunne fri meg fra som jeg forsåvidt også kanskje trodde jeg kunne få et svar på.
Jeg snakket om selve fenomenet. Bla. UiO har tidvis endt med å bli veldig innadvendte fordi de har vært mer opptatt av åndelig krigføring, enn å nå ut til mennesker.
Lightle har jeg faktisk hørt, og var en person jeg hadde veldig sans for.
Jeg har i det hele tatt veldig sans for jødisk væremåte. Spesielt humoren.
Når det gjelder psykiatriske pasienter kjenner jeg faktisk også til flere tilfeller i Norge hvor psyisk syke hvis vrangforestillinger har blitt oppfattet som åndelige er blitt pastorer. (riktignok har ingen av eksemplene blitt særlig store, og de har vart en relativt liten periode.)
Jeg tror at det her som andre steder er sunt, og usunt. Og jeg tror et overdrevent fokus på åndelig krigføring i visse tilfeller kan bli en forførelse. (som overdrevent fokus på enkeltområder ofte blir)
Men spørsmålet mitt er hvordan du vet at det hele ikke er et selvbedrag?
Mvh.
Lars
Når det gjelder de bønneaksjonene som jeg her har henvist til, så er dette ikke noe hvis initiativ kommer fra bare en person. For det første er det snakk om mennesker som gjennom levd liv har vist stor integritet, har vist seg å være tro gjennom prøvelser og er åndelig modne. Dernest reiser de i team med andre modne forbedere. Dette gjør at de også kan prøve ting på Guds ord, og på andres nådegaver til å skelne åndene. Dette er mennesker som gjennom et langt liv i bønn, har lært seg til å lytte til Herrens stemme.
Det å lære seg til å lytte til Herrens stemme, er en øvelse. En øvelse i tålmodighet, prøving og feiling, det er å ha en vilje å leve tilbaketrukket og i stillhet. Det handler om å korsfeste sitt selvliv, og ta sitt kors opp hver eneste dag og følge Jesus. Å lære seg til å høre Herrens stemme tar tid. Det krever at man tilbringer mye tid med sin Bibel, og i bønn.
Enkelte som sliter med psykiske problemer, kan av og til høre stemmer, og ha vrangforestillinger. Særlig mennesker som lever med psykoser. Dette rammer årlig ganske mange mennesker. Heldigvis finnes det hjelp å få for dem. At noen som har hatt vrangforestillinger, og at disse er blitt tolket som åndelige problemer, så er blitt pastorer, har sikkert skjedd. Det er mye som åndeliggjøres i enkelte miljøer, som slett ikke er det. Depreasjon blant annet.
Men jeg synes det er noe spesielt å se dette i sammenheng med de bønneaksjonene jeg har nevnt i min tale. De menneskene jeg snakker om er tross alt modne kristne ledere. Jeg synes du i ditt innlegg mer hørtes ut som en liberal teolog som avviser underet, blant annet ved at du henviser tul at Berlinmurens og senere Sovjetunionens fall skyldes naturlige prosesser. Hvor blir Gud av som handler i historien?
Jeg er helt enig med deg i at overdreven åndelig krigføring kan ende i forførelse. Men fordi det finnes noe som er falskt, må det nødvendigvis finnes noe som er ekte.
Gud som virker i historien er et problematisk tema å forholde seg til siden det spørsmålet som dukker sterkest opp er når Gud tilsynelatende ikke har handlet.
Det er rett og slett et tema jeg har tenkt for lite over til å si det ene, eller det andre.
Men jeg tror Gud først og fremst virker gjennom mennesker i verden.
Jeg er enig med deg i at dette er et utfordrende emne, men Bibelen gir samtidig mange eksempler på at Gud handler i historien, og som svar på sitt folks bønner. Abraham, Moses og Daniel er konkrete eksempler på dette. Dessuten handler Gud tydeligst av alt i historien, når Jesus trer inn i menneskehetens historie.
Legg inn en kommentar