Den kristne enhetens grunn, del 1

Fra og med i dag kan du lese en skikkelig "godbit" på denne bloggen. Det er et bibelstudium av Martyn Lloyd-Jones, en svært kjent skikkelse i engelsk kristenliv i sin samtid. Han døde i 1981, og var en tydelig bibeltroende. Mange kom for å lytte til hans gedigne bibelundervisning i Westminister Chapel i London. Han avløste forøvrig Ole Hallesby som president i International Fellowship of Evangelical Students. Bibelstudiet handler om den kristne enhetens grunn, og baserer seg på to foredrag Lloyd-Jones holdt på et prestemøte i England i juni 1962 om den kristne enhetens grunn. Om temaet var aktuelt da, er det ikke blitt mindre aktuelt med årene. Først noen innledende bemerkninger som Lloyd-Jones kom med før han begynte på undervisningen fra Johannes 17 og Ef 4:

Ikke noe spørsmål har i vår tid blitt viet så stor oppmerksomhet blant kristne i alle kirkesamfunn som spørsmålet om kirkens enhet. Det behandles til stadighet i skrifter, i diskusjoner og prekener. Nå kan vi alle lett erklære oss enig i at den kristne kirke skulle være èn, og at den av Gud var bestemt til å være èn. Vi kan derfor videre være enig i at den splittelse som har funnet sted i kirkens liv, er en tragedie. Hertil kommer at splittelse må betraktes som en alvorlig synd. Så langt er det ingen dissens. Men når dette er sagt, må det også understrekes at forvirringen og uenigheten åpenbaret er stor når det gjelder hva enheten egentlig består i, hva som er dens vesen og hvordan denne enheten skal vinnes og bevares.

Det finnes mange ulike syn på dette. Den romersk-katolske løsningen på problemet innebærer nødvendigvis, og til tross for den økende velvilje man i den senere tid har kunnet spore fra romerkirkens side, at alle andre kirker må la seg oppta i dens institusjon og organisasjon. Semper idem er dens store slagord - kirken er "alltid den samme". Slik må det være ut fra dens standpunkt og definisjoner. Derfor må dens oppfating av enhet ganske logisk bli at akke andre deler av kirken vender tilbake til romerkirken som er "Kristi ene og sanne kirke". De såkalte "ortodokse" kirker - den greske og den russiske - har et lignende syn.

Men det finnes også andre oppfatninger, hvorav noen ved mangel på fast holdning står i skarp kontrast til denne. Den vanligste er den som hevder at det man ønsker, er en synlig enhet av alle som i en eller annen forstand kaller seg kristne. Med enhet menes at alle grener innen den kristne kirke og alle som påberoper seg kristennavnet, skal komme sammen, ha samfunn med hverandre og utad fremtre i en felles front mot kristendommens fiender.

Her må nevnes et spesielt synspunkt, ettersom det synes å være i ferd med å bli ganske populært i evangeliske kretser. Med enhet forstår man det å komme sammen for å skape et slags "forum" der ulike syn på den kristne tro kan diskuteres og der hver kan bidra med sin "innsikt" i håp om at resultatet kan bli en felles overenskomst. Det finnes også andre oppfatninger, men vi lar dette være tilstrekkelig som en grovinndeling.

(forsettes)