Å be med Guds ord slik at budskap fødes som endrer mennesker

Jeg holder på å lese en helt ny bok av Enzo Bianchi (bildet), grunnleggeren av Monastero di Bose, en økumenisk kommunitet ved foten av Alpene. Boken har allerede rukket å komme i 2. opplag i Sverige. Det første ble revet bort i løpet av noen få dager.

Det er mange ting som kunne ha vært sagt om denne boken, som regnes som en av de viktigste av Enzo Bianchi's mange bøker. I denne artikkelen vil jeg bare konsentrere meg om noe han skriver henvendt til de som forkynner Guds ord.

Enzo Bianchi stiller følgende viktige spørsmål:

"Hur kan en utläggning, som förberetts mer eller mindre snabbt a en välutbildad exeget eller teolog, vara levande ord och ge näring åt kristna som lever vitt skilda liv i olika lokala kyrkor? Skäms inte prästerna över att använda sig av andras reflektioner över texter, som de själva inte ens har mediterat över, inte arbetet igenom och ännu mindre bett över? Sedan hör vi dem klaga öer att Guds ord inte längre berör forsamlingen."

Dette er en gjenkjennbar problematikk for mange vil jeg tro.

Enzo Bianchi's svar på denne utfordringen er:

Å be seg igjennom det ordet man skal forkynne! Vi trenger å lese Bibelen under bønn.

Boken til Bianchi handler om det som kalles Lectio Divina, men dette er egentlig ikke noe annet enn det de gamle vekkelsespredikantene talte om: Å være på kne med en åpen Bibel foran seg, for at det budskapet som skal bringes videre kan være født av Gud, og dermed ha evnen i seg til å berøre andre slik at det skaper endring i deres liv.

Dette trenger vi!