Det er ingen tvil om at apostlene fortsatte å følge den jødiske bønnetradisjonen med å be til fastsatte tider. Men de utvidet den også.
Etter at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde ba Han dem om å holde ved i bønnen. Og de gjorde som Han sa.
"Og de var alltid i tempelet og lovet og priste Gud." (Luk 24,53)
Det er viktig å merke seg dette:
1. Lukas forteller i sitt evangelium at disiplene var i tempelet.
2. I fortsettelsen av historien, Apostlenes gjerninger, forteller han noe annet: "Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til ... Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen ..." (Apg 1,13-14)
Hva forteller dette oss? For det første at disiplene fortsatte å be tidebønnene i Tempelet. For det andre at de praktiserte fri bønn på Øvresalen. Dette er en god miks!
Det er i forbindelse med den tredje bønnetimen (kl.09.00) at Ånden faller! Vi skal komme tilbake til betydningen av dette i en senere anledning i denne artikkelserien. Her i denne sammenhengen peker jeg bare på dette faktum. Det er nemlig ikke tilfeldig! Så får du vente på begrunnelsen for at jeg sier dette. Men jeg synes det er litt morsomt å tenke på at den aller første Åndsutgytelsen skjer i forbindelse med en fastsatt, organisert, forutbestemt og liturgisk bønnetid!! Det er noe å tenke på for de som er så opptatt av at dette er noe religiøst, og det bare er fri bønn som er virkelig bønn!
Et annet bevis for at disiplene faktisk fulgte de jødiske tidebønnene er hva Lukas kan fortelle oss i Apg 2,42 og 46:
"De holdt urokkelig fast ved ved bønnene ...hver dag om de trofast og med ett sinn sammen i tempelet ..."
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar