Be slik Jesus og apostlene ba, del 1

I Apostlenes gjerninger leser vi at de kristne holdt "urokkelig fast ved .... bønnene." (Apg 2,42) Hva menes det med dette? Litt avhengig av hva slags kirkelig bakgrunn man kommer fra, er det nok mange som tenker at det her snakkes om bønn generelt og i betydningen spontan eller fri bønn. Men slik var det nok ikke. Ikke slik å forstå at man ikke ba spontane bønner i urkirken, for det gjorde man sikkert. Men her snakkes det om den jødiske bønneliturgien.

For det er ingen tvil om at kristen bønn har vokst fram fra den jødiske bønnemodellen. Dessverre er det få kristne som tenker over dette, og vet noe om det. Urkirken vokste frem av en jødisk sammenheng, og den var sterkt preget av den. Vi må ikke glemme at de første kristnes Bibel er det vi betegner som Det gamle testamente.

De første kristnes bønneliv bar preg av sine jødiske røtter, med tilpassninger og tillegg fra en ny og voksende tro. Jødisk bønn var først og fremst formet fra den jødiske trosbekjennelsen: shema. Vi finner den uttrykt i 5.Mos 6,4-9.

"Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter."

Shema er det sentrale for hele livet for en jøde. I sin bok "To be a Jew" skriver rabbi Hayim Halevy Donin:

"Bønn i sin ypperste form og på sitt inderligste nivå blir kalt 'hjertets tjeneste', og er en av de mange måtene kjærligheten til Gud blir uttrykt på."

Jødene ba tidebønner, og denne måten å be på skriver seg tilbake til tiden for Esra, Nehemaja og Sakarja på 560 tallet før Kristus. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)