Be slik Jesus og apostlene ba, del 4

Her fortsetter artikkelserien om bønnelivet til Jesus og apostlene:

Etter at Jesus hadde iført seg sin talitt og sin tefillin, var Han ifølge jødisk tradisjon nå kledd for å korrekt å kunne tiltale sin himmelske Far. Nå kunne Han kysse Torahen, før Han så løftet sine hender mot tempelhøyden. Med beina samlet begynte Han så å be de 18 velsignelsene. Muligens er det Esra som innførte disse. I løpet av tiden det tok å fremsi disse 18 velsignelsene ville så Jesus ha bøyd seg og bukket, andre ganger neiet og svaiet. For hver velsignelse ville så Jesus bøye sine knær ved ordet "velsignet", og bøye sitt hode hver gang Han sa: "Du er..." og så rettet Han seg opp hver gang Han sa: Adonai.

Han fremførte sitt "hjertes gudstjeneste" i lys av påminnelsen Han helt sikkert hadde sett skrevet på veggen i synagogene: Vit hvem du står overfor.

Etter å ha bedt de 18 velsignelsene, strakte så Jesus armene ut mot Tempelet og proklamerte sitt shema - trosbekjennelsen. Så fulgte flere skriftlesninger, og til slutt kunne Han løsne sitt tefillin like omhyggelig som Han hadde bundet den. Til sammen må Jesus ha brukt 30 minutter på denne private "hjertets gudstjeneste".

Jesus var ikke alene om å be på denne måten. Dette var den vanlige bønnepraksisen i Israel på Jesu tid helt i samsvar med morgen- og kveldsofringene i Tempelet. Tre ganger om dagen ba man på denne måten. Han siterte sitt shema. Når Han sto opp, arbeidet og la seg fremsa Han andre velsignelser og alle de andre velsignelsene som fremsies ved spesielle helligdager og fester.

(fortsettes)