Vi skal i denne artikkelen og kommende artikler på bloggen se nærmere på hvordan døperbevegelsen - anabaptistene - så på frelsen.
1. Anabaptistene trodde at tro er bare noe voksne kan forstå. Dette fikk betydning med hensyn til dåpen, som anabaptistene mente skulle sees på som et ytre tegn på bevisst indre tro.
2. Anabaptistene mente at det var en tydelig sammenheng mellom tro og det å høre Guds ord forkynt og omvende seg. Men mer enn bare det å tro, mente anabaptistene at det å komme til tro handlet om å bli født på ny, en aktiv åndelig prosess om inkluderte et bevisst valg.
3. Anabaptistene mente at sann tro måtte være fruktbærende i hverdagslivet.
Så selv om anabaptistene var enig med de protestantiske reformatorene at syndere blir frelst ved tro på Kristus, forstod de frelsesprosessen på sin egen måte. Dette ledet frem til en annen type kirke:
"Hvis vi skal bli fri i ånden og sunn i sjelen så må det finne sted gjennom en gjenfødelse." (Balthasar Hubmaier, bildet)
Anabaptistene var ikke enige i den kalvinistiske utvelgelseslæren: at noen er utvalgt til frelse, andre til fortapelse. De trodde at Gud tilbød frelse, men tvang den ikke på noen. Mennesket hadde i følge dem fri vilje og kunne velge eller avvise Guds trosgave.
3 kommentarer:
Veldig flott blogg du har her. Google insisterer på å henvise meg hit hver gang jeg søker på noe om ortodoks kristen teologi, så da får jeg gå igjennom back-loggen din. :) Er du ortodoks selv, eller er du bare spesielt interessert i den kristendommen det representerer?
Har jeg forstått deg rett hvis jeg sier at du ikke er en stor tilhenger av det kalvinistiske synet på utvelgelsen til Kristus? Det er kanskje et ømfintlig spørsmål, og isåfall beklager jeg og trekker spørsmålet tilbake. Uavhengig hva ditt personlige syn er så setter jeg stor pris på respekten jeg ser du behandler de forskjellige kristne doktrinene med. Det har vært altfor mye respektløs krangling mellom de kristne i århundrer nå, og jeg kan ikke se at måten det har vært gjort på er i henhold til bibelsk-praksis.
Jeg gleder meg til å lese hva du poster videre. Guds nåde og fred være med deg.
Takk for hyggelig kommentar.
Jeg er ikke ortodoks, men på det personlige plan har jeg lært mye av ortodokse kristne og ortodoks teologi. Siden 1988 har jeg hatt jevnlig og god kontakt med både ortodokse prester, munker og enkelte klostre. Det har betydd mye for meg. I det hele tatt opplever jeg at jeg har mye å lære av kristne som har en annen bakgrunn, og står i en annen tradisjon enn min egen. Det er sider ved ortodoks teologi som er meg fremmed og spørsmål jeg arbeider med.
Jeg har vanskeligheter med kalvinismen. Jeg synes Bibelen er klar på at vi er utvalgt i Kristus, og det betyr så langt jeg kan se at alle er utvalgt i Ham. Jesus døde for alle, og Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. For meg representerer kalvinismen et underlig Gudsbilde, hvor Gud altså på forhånd har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt. Siden Jesus åpenbarer Gud som Far, tenker jeg at jeg som også er far, elsker begge mine barn. Og jeg ønsker å behandle begge likt. Det ville vært spesielt om bare den ene skulle arve meg, og den andre ikke skulle få noe.
PS. På bloggen Monastisk - http://www.monastisk.blogspot.com vil du også finne en del ortodoks teologi. Den tidlige kirkens historie opptar meg, og da særlig den før-konstantinske.
Jeg holder på å skrive en bok om Anabaptistenes historie, som vil komme på markedet en gang i høst. Den radikale grenen av reformasjonen har opptatt meg siden midten av 1970-årene.
Legg inn en kommentar