I Tolleshunt Knights, Maldon, Essex, England finnes det et kloster ved navn The Patriarchal Stavropegic Monastery of St. John the Baptist (bildet).Det ble grunnlagt i 1959 av Elder Sofrony, som jeg har omtalt ved flere anledninger her på bloggen. Han grunnla klostret sammen med Arkimandrit Symeon, som var hans åndelige sønn og en veileder som mange oppsøkte for å få åndelige råd. I går leste jeg noe denne Symeon har skrevet om Jesusbønnen, som velsignet meg. Denne arkimandrit, som ble fostret bønn av av Sofrony og har vært med i klostrets bønnefellesskap fra begynnelsen.
Symeon sammenligner det å be Jesusbønnen som å vandre i de snøkledde fjellene. Fra de høye snøkledde toppene som forsvinner i skyene kommer det vann som gir liv. Der oppe har de tatt imot vannet fra himmelen for at det skal gi grønske langs fjellsidene, like ned i dalens bunn.
Å vandre i dalene er ikke vanskelig og krever ingen spesiell guide. Det går til og med å ta en tur opp på høydene uten en veiviser, men om man vil høyrere opp må man ha hjelp.
Slik er det også med Jesusbønnen. Alle kan be den og den gir hver beder noe. Hver og en kan drikke av det friske vannet, etter tørst og evne, men den som tenker seg riktig høyt bør skaffe seg en veileder. Jeg lurer ofte på hvorfor det er så greit at vi får veiledning på de fleste av livets områder, men på det åndelige området må vi klare oss på egen hånd. Min erfaring er at vi alle vil ha nytte av å gå i åndelig veiledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar