Å leve etter en regel, del 1

'Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter' (Salme 5,4)

Noe av det første jeg lærte som ny på troens vei, var betydningen av å avsette en fast tid på dagen til det man kalte 'en stille stund'. Jeg lærte om det tidlig på 1970-tallet på en leir arrangert av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Det sentrale i den tiden man avsatte for å være alene med Gud, var tid brukt på Bibelen. Og lederne på denne leiren understreket betydningen av å starte dagen med en slik 'stille stund'.

Senere i livet har jeg sett betydningen av å følge en regel for mitt åndelige liv. Vi er jo disipler, og som disippel lever man disiplinert! Evangeliet er jo også et kall til et liv i Kristi etterfølgelse.

For meg personlig har et liv levd i en bestemt rytme fått større og større betydning etter hvert som årene har gått. Rytmen består av den daglige bibellesningen, av tidebønnene, praktiseringen av Jesusbønnen, deltagelsen i eukaristien (nattverden) minst en gang i uken, gudstjenestefeiringen. Kirkeåret med dets høytider, faster og spesielle minnedager, er en del av denne gode rytmen. Jo mer jeg lever med den, jo mer gir den meg, og når jeg kommer ut av dens takt, kjenner jeg på fremmedfølelsen av ikke å leve i den.

For meg er dette blitt slik at det ikke er noen vei tilbake til slik det var før jeg kom inn i denne rytmen. Og det underlige er at det er rytmen som gir meg frihet. Frihet fra trellelivet i denne verden.

I denne serien skal vi se nærmere på velsignelsen av å leve etter en regel for sitt kristenliv.

(fortsettes)