Han ble ledsaget av sogneprest Inge Heierdahl (Den norske kirke), pastor Ivar Johnsen (Den evangelisk lutherske frikirke), fader Serafim (Hl.Nikolai ortodokse kirke), pastor Bjørn Olav Hansen (Kristi himmelfartskapellet), Finn-Rune Stabel (Den romersk-katolske kirke), Stina Vesterås (Den evangelisk lutherske frikirke) og Sven Aasmundtveit, som har malt det vakre Kristi himmelfartsikonet som nå har fått sin plass i bønnekapellet.
Bønn og skriftlesning
Den høytidelige seremonien begynte med bønn og salmesang ved fader Johannes og fader Serafim. Etterpå gikk fader Johannes frem til Kristi himmelfartskapellet og bestenket det med vievann i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånd. Han tok hele runden rundt kapellet og vigslet det til å være et bønnested.
Etter denne seremonien gikk gjestene inn i kapellet, mens vi som ledsaget fader Johannes, ventet utenfor og gjorde oss i stand til å gå inn i kapellet ledet an av Finn Rune Stabel som bar prosesjonskorset vårt. Det er en gave fra et av klostrene i Romania, og er et par hundre år gammelt.
Det var en sterk opplevelse å tre inn i bønnekapellet mens vi sang Taize-sangen: Laudate ommnes gentes. Så fulgte skriftlesning og bønn. Vi sang også flere salmer, blant annet Ronald Fangens mektige salme: Guds menighet er jordens største under.
Kristi himmelfartsikonet
I forbindelse med vigslingen ble også vårt Kristi himmelfartsikon innviet. Det er malt av Sven Aasmundtveit. Ikonets vakre motiv og farger var det mange som uttrykte stor begeistring for. Vi kjenner på en djup takknemlighet for at vi er blitt beæret med nettopp dette ikonet, og at det er malt av Aasmundtveit. Jeg kommer til å presentere det i en egen bloggartikkel.
Vi leste også en hilsen fra Peter Halldorf og våre venner i kommuniteten på Bjärka Säby, som under gudstjenesten i går formiddag ba spesielt for oss.
Ikke plass til flere
Vi var 33 personer samlet til innvielsen i går, og det er så mange som kapellet har plass til. Den siste septemberdagen viste seg fra sin vakreste side. I forbindelse med samlingen inne i kapellet ba vi spesielt for våre trossøsken i Syria. Fra Deir Mar Musa klosteret har vi fått et kors i gave, og vi har bestemt oss for at hver gang vi samles i Kristi himmelfartskapellet så skal vi be for våre syriske trossøsken. Det gjorde vi også i går. Det var godt å kjenne brorskapet med våre syriske trossøsken også denne dagen.
Dagen i går ble for meg en veldig spesiell dag: Siden 1988 har jeg bedt om og drømt om et slikt bønnekapell. I går gikk drømmen i oppfyllelse. Og det på min 53 års dag. Da er det lov å felle noen tårer.
Vi fortsetter bønnegudstjenestene våre hver torsdag kl.18.00. Alle er hjertelig velkomne!
Takk til alle som har bidratt med små og store gaver for å få realisert drømmen om dette bønnekapellet. På sikt håper vi at det skal vokse frem en kommunitet her, og at vi skal begynne å be tidebønner noen dager i uken. Takk til alle som husker oss i deres bønner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar