Jeg har tenkt mye på noe jeg leste her om dagen. Det er hentet fra et referat fra en bok en venn av meg har lest.
Boken er skrevet av BBC reporteren, Peter France, som i en årrekke laget et ukentlig program om religion. Ved en anledning intervjuet han abbeden i Hl.Johannes kloster på Patmos: Amphilichios.
Spørsmålet journalisten stilte abbeden var relatert til sekulariseringen av Europa. Peter France ville gjerne vite hva abbeden ville gjøre om han skulle påtatt seg oppgaven med å re-evangelisere Europa. Til dette svarte fader Amphilichios:
'Jeg ville ikke sagt noe til dere. Jeg ville ganske enkelt bodd sammen med dere. Og jeg ville elsket dere'.
Svaret samsvarer med noe jeg har tenkt på lenge før jeg leste dette: Troen vår må samsvare med livene våre! Om vi sier en ting, men livene våre vitner om noe annet, er ikke ordene våre mye verd og de har liten eller ingen påvirkningskraft. Eksemplets makt er stort.
Den største utfordringen Europa står overfor med hensyn til den kristne tros fremtid, handler om mangelen på levd liv. Mangelen på levende eksempler på hva sann kristen tro handler om. Dette er Europas største armod.
Jeg spør meg selv: Hvordan kan jeg utgjøre en forskjell? Svaret for min del er at jeg lever nærmere Jesus, mer overgitt, mer helhjertet og lar Ham endre meg så jeg blir mer lik Ham. Jeg har ennå et langt stykke vei å gå.
På bildet ser du Europas eldste bok: St. Cuthberts Gospel, Johannes-evangeliet fra det syvende århundre.
9 kommentarer:
Ville ikke sagt noe? Dette er helt motsatt av hva bibelen lærer oss. Vi skal formidle budskapet i tide og utide! Ingen i skriften blir frelst ved å se gode gjerninger, men ved å få ordet forkynt deretter komme til tro og bli døpt. Når det er sagt er det enormt viktig at livene våre samspiller med ordene våre, en tro som ikke manifesterer seg i gode gjerninger er en død tro sier Jakob. Beviser på at frelsen er ekte er frukten vi bærer, altså livene vi lever. Men når det gjelder spørsmålet om hvordan nå ut og lede mennesker til frelse er det ordet som må forkynnes og budskapet må ut. Dette gjorde apostlene og ikke minst herren Jesus selv. Mvh Bjørn
En ting til; problemet i dag er at alle skal leve kirke uten at de har teologien i orden, lov og evangelium..Istedet fremstår mange kristne som miljøarbeidere og velsedighets organisasjoner, når vi faktisk skal gjøre disipler og lære de alt det Jesus har sagt. Vi skal være Guds utstrakte arm her på jord slik at mennesker kan bli frelst og arve evig liv på rett side, altså at de ikke skal gå fortapt..så kommer diskoni og hjelpearbeid i andre rekke. De store menighetene er i dag met opptatt av å være populære og godt likt i samfunnet enn å være budbringere av budskapet om omvendelse til syndenes forlatelse ved tro på Kristi kors. Dette er vårt budskap og oppdrag. Men som sagt liv vil bli levd naturlig i Jesu fotspor når ordet får virke i oss og ikke verdens visdom. Bjørn
Hvis ordet du forkynner ikke samsvarer med livet du lever, Bjørn, er ditt budskap ingenting verd. Og det ene utelukker ikke det andre.
Ikke enig, så du mener at alle som er til stede på et møte der Guds ord blir forkynt må se hvordan forkynneren lever livet sitt? Hvis ikke er budskapet null verdt? Hva slags tro på ordet har du da? Det er Guds ord som er skarpere enn noe tveegget sverd,ikke livene våre. Guds ord i seg selv er levende og kraftfullt og virker og frelser uten at de som mottar det må kjenne budbringeren personlig..Å si at budskapet er null verdt hvis ikke forkynneren lever opp til den standarden han forkynner er det samme som å si at Gud er avhengig av våre liv for å frelse, og ikke sitt ord. Men som sagt så vil jeg igjen si at jeg er enig i at livene våre speiler vårt forhold til Jesus. Tror du Paulus eller Jesus brukte masse tid sammen med alle de tusen de forkynte til? Eller forkynte de og lot ordet virke i dem? Mvh Bjørn
Jeg synes kanskje du skal lese litt bedre det jeg skriver, Bjørn. Dernest synes jeg du har fått en veldig spydig tone etter hvert. Jeg tror det faktisk utgjør en viss forskjell om et menneske lever rent innfor Herren, og forkynner Ordet både med liv og med ord, og en som lever i hor og sier de rette tingene.
Jesus levde sammen med mennesker i 30 år før Han forkynte med ord. Og før Han begynte sin forkynnergjerning tilbrakte Han 40 dager i bønn og faste. Sier det deg noe?
Jeg tror Kristi forsamling trenger flere som lever troverdige liv.
Beklager hvis jeg virket spydig, ikke meningen, kun engasjert. Enig i at Kristi legeme trenger mennesker som lever ordet ut i praksis, men vi må også ha tro på at skriften og forkynnelsen er nok alene til frelse og fornyelse..de 30 første årene av Jesu liv ledet han heller ingen til frelse og forkynte ikke Guds ord. Vi må se på Jesu liv og lære fra da han sto frem offentlig. Hverken Jesus eller apostlene drev med gode gjerninger alene men var kun opptatt av å nå ut med ordet om korset og den oppstandne Jesus. Veldig lite hører vi om at de drev med annet. Så tilbake til utgangspunktet om å ikke si noe, er det ubibelsk og må ikke sies blant oss..Heller at ordet og budskapet går alltid først etterfulgt av omsorg og gode gjerninger..men hvilken gjerning er mer omsorgsfull og kjærlighetsfull enn å fortelle mennesker de gode nyhetene? Evangeliet?! Mvh Bjørn
Men Han var vel ikke Ordet fra det øyeblikket Han begynte å forkynne? Han var vel det hele tiden. Jesus kunne ikke vært den Han var om Han ikke var det hele tiden.
Jeg tror at mange gjennomskuer oss når vi sier en ting, og lever noe helt annet. Fariseerne sa de riktige tingene ut fra Loven, men for mange av disses vedkommende representerte livet deres det stikk motsatte. Forkynnelsen er selvsagt viktig, men hvem har sagt at forkynnelse bare er å bruke munnen.
Selvfølgelig, Jesus var ordet hele tiden..Men forkynnelse i Guds ord er skriftene opplest og forkynt til mennesker. Og dette har vi ikke noe dokumentasjon på at Jesus gjorde før han sto frem offentlig..frem til da levde han normalt, dog syndfritt..Poenget mitt var at ingen blir frelst av at kristne gjør gode gjerninger alene, men ordet om korset må høres og forstås for at noen kan bli frelst og dette er et verk den hellige ånd gjør når ordet blir forkynt rett og rent...Synes det er viktig i dag å være tydelig på ordet og bibelens autoritet siden Bill Hybels og mega kirke kulturen har lurt så mange til å tro at de er kristne nettopp fordi de "lever kirke" i form av gode gjerninger, men aldri snakker om synd,dom,omvendelse eller Gudsfrykt. Heller ikke korset og syndstilgivelse snakker de om, bare være gode og snille og "vi må ikke støte noen"..dette ser jeg overalt og få står opp for ordet om korset som frelser fra fortapelse og evig pine. Mvh Bjørn
Ordet kan ikke løsrives fra livet.
Legg inn en kommentar