Peter Halldorf (bildet) skriver noe i sin andaktsbok, 'Med evig kjærlighet', som er svært tidsaktuelt, med tanke på kirkens ledelse:
'Modning har forrang fremfor entusiasme når Det nye testamente angir hvilke kriterier som bør søkes hos dem som skal betros oppdraget å være hyrder i kirken. Åndelig klarsyn er viktigere enn store drømmer. Karakter har en annen relevans enn karisma. Et lederskap som skal vare over tid, må hvile i det vedkommende er.
Med karakter mener vi den substansen i et menneske som gir oss grunn til å stole på vedkommende. Tillit opparbeider den som forvalter sine ord, sine penger og sine relasjoner med integritet.
Et menneskes karakter ligger mer i det som får vedkommende til å tale, enn i det han sier. Det er de dypere drivkreftene i et menneske som former dets karakter - eller ødelegger den. Det er motivene som skaper et menneske. I antikken sa man at karakteren hadde å gjøre med et menneskes måte å forholde seg til sine medmennesker på, og til sitt begjær. Derfor dannes ikke vår karakter over natten. Ledere bør velges blant dem som har vært med over tid. I kretsen av dem som har vist seg tilliten verdig, fordi de har lært seg å vente. 'Ta profetene til forbilde, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt'. (Jak 5,10)
Utsatt tilfredsstillelse av egne behov fremmer modning, mens fokus på umiddelbare resultater leder til karakterens forfall. Å lære seg til å vente, er nødvendig for å bevare den indre friheten som gjør at vi verken lar oss forføre av smiger eller skremmes av motstand'.
(Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Luther forlag 2013, side 224)
Foto: Världen idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar