tirsdag, februar 13, 2024

De stille i landet

For en tid tilbake leste jeg en riktig hånlig og ikke så lite overbærende kommentar i et kommertarfelt i en kristelig avis. Vedkommende undret seg over hvilken 'nytteverdi' et menneske har som har valgt å trekke seg tilbake i bønn, og stillhet. Han som skrev dette skulle bare visst! 

Jeg takker virkelig Herren for de mange Han har kalt til et tilbaketrukket og stillferdig liv. Tenk hvilken innsikt de får i Kristi mysterium og Kristi lidelsessamfunn, de bønnesvarene de opplever, de daglige erfaringene av Herrens nærvær, velsignelser uten tall. De lever enkle liv, er bofaste og reiser sjelden. De er ukjente for de fleste, men de bærer hele lokalsamfunn og land  i deres forbønner. De er de stille i landet. Den beønning som venter dem, er stor.
 

mandag, februar 12, 2024

Hva er ditt motiv


 "Det eneste akseptable motiv for Gud, er at alt skjer til Guds ære. Mye av det som skjer i kirken i dag, gjøres av mennesker for deres egen ære. Kirkens største problem er personlige ambisjoner. Den største kirken, den lengste adresselista, flest helbredelser. Alt vil bli brent opp, fordi motivet er galt." 

- Fra en tale av Derek Prince, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, februar 11, 2024

Tilstanden i dagens kirke og veien videre


 "Jeg sørger over at størsteparten av dagens kristenhet ikke lenger er underlagt Kristi herrevelde. Den er i økende grad formet av individualister som lever og tilber ifølge den rasjonalistiske egen-vilje og personlige preferanser, isteden for selvfornektelse og underordning til Den evige sannhet. 

Jeg ser dette som selve hovedkarakteristikken til den organiske menighetsbevegelsen som krever å få tolke Skriften for seg selv, ofte på bekostning av 2000 års visdom.

Vi 'hører' Gud for oss selv og står ikke til ansvar for den kunnskapen som er ervervet av dem som har gått foran oss og som er forbindelseslinjen mellom oss og evigheten. Våre åndelige ører er blokkert av humanisme og materialisme, av kulturell og politisk orientering i den grad at vi knapt kan høre Gud når vi leser Hans ord."

- Ina Steyn (Hosting the King 2023, side 16. Norsk oversettelse. Bjørn Olav Hansen)

lørdag, februar 10, 2024

Skjebnetid for Norge og for barnet i mors liv


 Kun fem stemmer avgjør om Norge skal få en ny abortlov! Det er nå det gjelder! Vi må kalle til målrettet og fokusert forbønn for Norge og for fosteret i mors liv. 

VG kunne fredag fortelle at Fremskrittspartiet er på vippen i det som må karakteriseres som en skjebnetid for Norge. Det er ventet at regjeringen vil legge fram et forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker i løpet av våren. Hvis Norge skal få en ny abortlov, må to ting skje ifølge VG: 

1. Arbeiderpartiets helseminister Ingvild Kjerkol må få gjennomslag i regjeringen for å foreslå en ny lov - selv om regjeringspartner Senterpartiet er imot. Det er i så fall ventet at et forslag vil bli sendt fra regjeringen til Stortinget denne våren

2. Forslaget må få flertall på Stortinget. Det vil si at minst 85 av de 169 representantene må stemme for. Partiene som er for å utvide abortloven til 18 uker - eller lenger - har 80 representanter på Stortinget.

Noen partier har i enkelte avstemninger om verdispørsmål, fristilt sine representanter. Hvis dette skjer i denne saken, kan flertallet sikres ved hjelp av utbrytere fra de andre partiene - for eksempel fra Senterpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet. Det står altså om fem stemmer. 

Be derfor for Sivert Bjørnstad, fra Frp som stemte for 18 uker da Venstre foreslo det i Stortinget i 2022. For Terje Halleland, også han fra Frp som er for utvidelse. Det samme med Morten Wold, som foreslo 14 ukers grense som en mellomløsning, men som ikke er fremmed for å gå for 18 uker. Frp nestor, Carl I. Hagen stemte ja for å utvide abortgrensen sist det ble behandlet i Stortinget. Han vil ikke svare hva han vil stemme nå. Silje Hjemdal, har ikke bestemt seg ennå, mens Stortingets 2. visepresident Himanshu Gulati går inn for å utvide abortgrensen til 18 uker. Be om at alle disse fem representantene fra Fremskrittspartiet bestemmer seg for å stemme for å beskytte barnet i mors liv og gå imot utvidelsen av abortloven.

"Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil..." (Ordspr 21,1)


fredag, februar 09, 2024

Den store fasten


Den store fasten før påske begynner å nærme seg raskt. I år begynner denne store gaven Kirken har gitt oss 14.februar. 40 dager hvor fordjupning og sentrering om Jesus er det essensielle og viktige. 

Det er noen øyeblikk i livet som fester seg i ens sinn, og som man ikke glemmer. Et slikt, jeg vil kalle det et hellig øyeblikk, en gudfeldighet, da jeg sto med boken til en ortodoks munk i hendene, fotr første gang. Bokens ytre, formatet og den særdeles enkle layouten, i brunt, skal vi si, innpakningspapir, tiltalte meg. Her var det ikke noe forsøk på å selge en bok på glorete papir. Tittelen: 'Jesus - enkle betraktninger over vår Frelsers skikkelse.' Bokens forfatter: En munk fra Østkirken. Ikke noe mer. At den var dansk skremte meg ikke. Det var noe med denne bokens enkle ytre, som tiltalte meg. Så har den også fulgt meg, gjerne som en del av den åndelige nistepakka mi, som jeg alltid har med meg i ryggsekken min. Jeg har måtte lappe den sammen etter mange års flittig bruk.

Vi skriver tidlig 1970-tall. Boken er senere kommet på norsk, med et forord av biskop Per Lønning. Han skriver at ingen vet hvem denne munken var, men der tok godeste Lønning feil. Det har lenge vært kjent at bak pseudonymet 'en munk fra Østkirken', står fader Lev Gillet (1893-1980). Han skrev en rekke bøker under dette pseudonymet, som skulle bli allemannseie i mange kristne miljøer. Det passer i grunnen veldig bra, fordi Lev Gillet var en pilegrim som på så mange måter kroppsliggjorde kirkens enhet og evangelienes grensesprengende kjærlighet. I løpet av sitt lange liv - han ble 87 år - levde han i kloster både i vest og øst, blant emigranter og hjemløse i Paris og senere i London, Beirut og Geneve.

Munken fra Østkirken ble født i Frankrike på Kristi forklarelsesdag 6.august 1893. Han studerte filosofi og psykologi, samtidig som det var vakt en djup lengsel i ham etter Gud. Han ble dratt mot den ortodokse tradisjonen, og levde en tid i det som vi vel må kalle en eksperimentell monastisk kommunitet i Ukraina, for deretter å vende tilbake til Frankrike. Etter en tid i et katolsk kloster, fant han at det var ortodoks han var, men hele livet forsøkte han å bygge broer og forsone ulike kristne grupper og tradisjoner.

25.mai 1928 ble han vigslet til prest i Den ortodokse kirken, og tjente først i Europa, så Midt-Østen. Han arbeidet både som prest, omreisende predikant, retreatleder, åndelig far og sjelesørger for andre prester og biskoper.

For meg personlig er fader Lev Gillet et stort forbilde.

torsdag, februar 08, 2024

Om du var alene med Jesus en dag

En ortodoks munk, fader Seraphim, som nå er bosatt på den skotske øya Iona, men som opprinnelig kommer fra Moldova, utfordret meg skikkelig her om dagen! Han stilte spørsmålet: 'Hvis du hadde Jesus for deg selv en hel dag, hva ville du ha snakket med Ham om? Hvis dere to hadde hatt 24 timer sammen, hva ville du gjort? Hva ville du sagt?'

Stans litt opp før du svarer!

Hva hadde vært viktig for deg å si? Bare snakke? Få svar på ting du lurer på?

Ville du ha gått en tur sammen?

Egentlig, er spørsmålet litt underlig, sier munken fra Moldova, for Jesus er jo der sammen med oss hver dag, men du forstår sikkert hva han mener: at Jesus er fysisk tilstede, slik Han var det for disiplene. Og du fikk Ham for deg selv en hel dag. Hva ville du gjort?

Jeg kan bare svare for meg selv.

onsdag, februar 07, 2024

En sesong av overgang

For tiden har Herren talt til Amy og meg om at dette er en sesong med "overgang" og "å krysse over." Interessant nok, i hvert av de syv brevene til kirkene i Lilleasia, gjør Herren det tydelig at han vurderer kirkene og enkeltmenneskene.
"Jeg kjenner dine gjerninger" Åpenbaringen 2:2 "Jeg kjenner din trengsel og din fattigdom (men du er rik) Åpenbaringen 2:9. "Jeg vet hvor du bor ... Du holder fast ved navnet mitt." Åpenbaringen 2:13 "Jeg kjenner dine gjerninger og din kjærlighet og tro." Åpenbaringen 2:19 "Jeg kjenner dine gjerninger ... Levende, men du er død." Åpenbaringen 3:1 "Jeg kjenner dine gjerninger... Du har en åpen dør" Åpenbaringen 3:8 "Jeg vet dine gjerninger at du verken er kald eller varm." Åpenbaringen 3:16
Det foregår en evaluering av Ånden. Herren søker frem og tilbake for å se hvem sitt hjerte er helt hans, så han sterkt kan støtte dem i denne nye dagen. (2 Krønikebok 16:9) ​
- Paul Keith Davis/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, februar 06, 2024

La det gamle ligge!


 Å tro er å gi avkall på sin egen sikkerhet og overgi seg selt til Gud på liv og død. Gud blir din eneste garanti. Et menneske som blir kalt av Gud, inviteres til å la det gamle livet ligge og gå inn i et nytt og ukjent liv i tillit til ham.

Mange synes livet er så ensformig. Det henger kanskje sammen at de ikke tør slippe taket i det gamle. De går stadig i samme bane. Det skjer ikke noe nytt i livet hvis vi holder fast på alt vi har samlet. Klamre deg ikke fast til noe, sier Gud, gå ut av deg selv. 

Guds kall er ikke begrenset til noen få, store øyeblikk i livet. Hvert eneste øyeblikk lyder hans røst: Forlat det som har vært, stol på meg og gå inn i det nye som jeg har lagt klar for deg.

Gud vil at hele livet ditt skal være kjærlighet. Kjærlighet er å gå ut av seg selv, og det er bare mulig om du tror og stoler på Gud.

Troen vokser særlig i prøvelser og mørke. Du kjenner håpløshet når Gud kaller deg til noe du tror du ikke makter. Da kan det hende du endelig slipper taket i deg selv og kaster deg blindt i Guds armer. Når du ikke kan vente deg noe av deg selv, da kan du begynne å vente alt av Gud. 

Troen er en livsholdning som du vokser inn i, tvers gjennom kriser og problemer. Og Gud går sammen med deg, skritt for skritt.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 25

mandag, februar 05, 2024

Urene ånder og falske profeter


Mens Herren forkynte Israels fremtidige utfrielse, sa han: "Jeg vil fjerne fra landet både de falske profetene og urenhetens ånd som fulgte med dem" (Sakarias 13:2). Dette er ikke bare noe som skjedde for tusenvis av år siden i den bibelske opptegnelsen. Det skjer i dag.

Ordet "profet" refererer her til en person i en offisiell egenskap som er talsmannen eller taleren som representerer noen andre enn dem selv. I dag representerer noen av disse falske profetene våre politikere og villfarne ledere i Kirken. Vi har begrenset definisjonen av «falsk profet» til det som skjer i Kirken. Den har en bredere forståelse som omfatter talsmenn som snakker om ting som er i strid med Skriften og Guds hjerte og krever at vi aksepterer deres usannhet.

"Urenhetens ånd" i verset ovenfor er det som kommer sammen med ordene som ble talt av en falsk profet. Noen oversettelser bruker ordet «uren» for å beskrive denne urene ånden. Det betyr å snakke imot det som er etisk og religiøst. Dette handler ikke om en død og livløs representasjon av religion. Det er et godt og riktig uttrykk for vår tro.

Når en falsk talsmann erklærer hva som ikke er etisk eller rett, er det som følger med dem og styrker budskapet deres en uren ånd av urenhet. Denne ånden må skjelnes for å forstå dens hensikt. Det eneste målet for å avgjøre om en talsmann er en falsk profet, er Guds sannhet uttrykt gjennom Hans ord og den skapte orden. Det handler ikke om hva som stemmer overens og stemmer overens med feilslått menneskelig logikk eller utseende. Bare det å kjenne sannheten vil tillate oss å avgjøre om vi hører en profet med et sant budskap eller en falsk en som ønsker å omslutte sinnet vårt med en uren ånds forvirring.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)​

søndag, februar 04, 2024

Antisemmittismens gift må bekjempes


 "Antisemittismen i si noverande form er ein kulturell arvesjukdom i den vestlege tradisjonen, ei gift som følgjer oss som ei mare frå ei fjern fortid til ei ukjend framtid, og som må nedkjempast på nytt og på nytt i kvar generasjon og i kvart sekel. Røtene til antisemmittismen kan vi aldri gjera nok for å rive opp."

- Edvard Hoem, forfatter (bildet), i avisen Klassekampen, lørdag 3.februar 2024. Foto: Wikipedia.

lørdag, februar 03, 2024

Hellig overgivelse


 Åndens oppgave er å vinne våre hjerter for Jesus, men hvor ofte må han ikke sørge på grunn av vår troløshet! ...En vil heller gi store løfter enn å være tro i det lille. En synes bedre om sangen: "Din jeg er!" enn samfunnet med Guds lam på den blodbestenkte vei. Hvor er alle de som sang at de ville bær4e korset, forlate alt og følge Jesus? De sang som Herrens folk på den andre siden av havet: "Han er min Gud, og han vil jeg opphøye", men de har aldri kjent noe dypere ansvar for det liv som de lever. Kristus har mange bekjennere, men få etterfølgere."

- Emil Gustafson (bildet) : Samlede skrifter, bind 1: En konges brud. Filadelfiaforlaget 1962

fredag, februar 02, 2024

Kristi domstol


"At leve er krig med trolde i hjertets og hjernens hvælv. At digte - det er at holde dommedag over sig selv." Ordene tilhører Henrik Ibsen. Jeg tillater meg en lett omskrivning: "Å preke - det er å holde dommedag over seg selv. Som jeg skrev i onsdagens artikkel er det å forkynne Guds ord en stor oppgave og ikke minst et kolossalt ansvar. Jeg tenker på ordene fra Jakobs brev: "Ikke mange bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi skal få en strengere dom." (3,1) Vi som taler Guds ord står ikke bare til ansvar overfor menigheten, men vi står først og fremst ansvarlig for Gud. Derfor skal vi tale som Guds ord. Jeg våger ikke annet.

Bibelen taler om at vi en dag skal stå for Kristi domstol. Det er forskjell på Guds domstol, og Kristi domstol. Den som har sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet, kommer ikke for Guds domstol. Kristus har betalt skyldbrevet og gjort opp gjelden vår, men vi skal alle for Kristi domstol, på grunn av en helt spesiell hensikt: "For alle må vi stå fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han gjennom sitt legeme har utrettet, enten det er godt eller ondt." (2.Kor 5,10) Forskjellen på disse to domstolene er følgende: Guds domstol handler om frelse eller fortapelse, Kristi domstol handler om belønning eller tap.

Når man blir alvorlig syk er det mange ting som ikke betyr noe lenger. Ting får et annet perspektiv, en annen dybde. En dag skal jeg stå for Guds ansikt. Det er det som betyr noe. Hva kan mennesker gjøre meg? Mye. Men det som virkelig teller er om jeg frykter Gud. Jesus sier det slik: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete." (Matt 10,28) Nå snakker jeg ikke om en usunn gudsfrykt, men om ærefrykten for den tre ganger hellige Gud. 

Menneskefrykten er en virkelig snare. Den kan paralysere oss, slik at vi er villige til å kompromisse med Guds ord for å tekkes mennesker. Så menneskefrykten er ingen liten ting i et kristent menneskes liv. 

"Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?" Ordene er hentet fra Salme 118. Det står mer der, og sammenhengen dette ordet står i er vesentlig: "Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren  enn å stole på fyrster." (v.5-9)

Det at Herren er med oss er det helt essensielle. For, som apostelen Paulus skriver i Rom 8,31: "Hva skal vi da si til dette? Er da Gud for oss, hvem er da imot oss?" Hvem er Gud redd for? Videre: "Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør." (v.33)

En annen dumskap enn menneskefrykten handler om at man stoler for mye på seg selv. I Ord 3,5-8 leser vi: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben." Og: "Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham." (Ordspr.26,12)

Når man en dag skal stå for Kristi domstol betyr det jo ingen ting hva mennesker har sagt, eller ment om meg eller deg, men om du har vært tro mot Kristus og Hans ord. Så kan vi alle svikte, men da trenger vi å ydmyke oss og be Herren om tilgivelse og la Herrenn begynne arbeidet på dreieskiven på nytt. Med Gud er det alltid en ny begynnelse.

Det som virkelig betyr noe når alt kommer til alt er Guds nåde og Hans barmhjertighet - og å være elsket. Det som virkelig betyr noe er hva vi bygde vårt liv på. Som kristne skal vi ikke for Guds domstol, men for Kristi domsstol. Der gjelder helt andre ting: 

"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

La oss bygge våre liv på det som holder ildprøven. 

Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.

VÅG Å STÅ SOM DANIEL

Sett deg for et hellig mål,
åpent det bekjenn!
Stå i rekken fast som stål
og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel,
hjelp fra himlen vent!
Fatt som han et hellig forsett,
gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har
håp om himmelen.
De ei korsets banner bar
og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om,
falt i døden hen
om dem rett i møte kom
en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt,
løft ditt banner venn!
Seirens krone er henlagt
til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.


I gudstjenesteliturgien til Den ortodokse kirke hevnes *Kristi forferdelige domstol'. 

torsdag, februar 01, 2024

Svar på Jesu blikk


 Når Markus forteller om hvordan Jesus kaller de første disiplene, skriver han at Jesus fikk se Simon og Andreas, og senere at han så begge Sebedeus-sønnene (Mark 1,16 og 19). 

Jesus ser med spesielle øyne. Vi kan umulig forestille oss alt det han ser der han fester blikket på noen. Han ser mye mer enn vi. Han ser menneskets indre lengsel, synd, tro, håp og kjærlighet.

Jesus ser på deg også. Ditt dypeste indre kan møte blikket hans, og bare da kan du lære deg selv å kjenne. Ditt svar på hans blikk røper hvem du er. Møter du blikket hans med lengsel, velvilje og åpenhet? 

Da han kalte disiplene, fikk han et ubetinget ja til svar. Markus skriver at de straks forlot alt som utgjorde hverdagslivet deres - garnene sine, faren sin og hele slekten - og fulgte Jesus.

Sammenlignet med dette umiddelbare, reservasjonsløse ja ser du kanskje bedre hvor nølende du selv ofte har svart på Jesu blikk og kall. Kanskje størsteparten av livet ditt har gått forbi uten at du noen gang, dypt inne i deg selv, har svart når han har sett på deg. Kanskje du aldri har tatt deg tid til det viktigste, det du er skapt for, nemlig møtet med Jesus i ditt innerste.

Men det er ennå ikke for sent. I dag ser Jesus på deg igjen. Han ser alt som er i deg, alt det mørke, men også alt det gode og vakre som ingen ting har kunnet ødelegge. Og han venter bare på at du skal bekrefte både ham og deg selv. Det gjør du når du besvarer hans gjennomtrengende blikk og gir ham ditt ja.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 22

onsdag, januar 31, 2024

Aldri har jeg følt meg så liten

Jeg har forkynt Guds ord siden 1970-tallet. Det har blitt mange prekener, bibeltimer og seminarer gjennom årenes løp, og for å være helt ærlig med dere, har det ikke bare vært et privilegium, men et kolossalt ansvar som jeg kjenner på mer og mer. Aldri er jeg så anfektet og angrepet og sårbar som etter at jeg har holdt en preken! Fikk jeg med meg alt? Sa jeg noe upassende? Såret jeg noen? Er jeg utydelig? Talte jeg i samsvar med Guds ord? Jeg kjenner meg liten og vet jeg har sagt ting jeg har angret på.

Det er som sagt et kolossalt ansvar å stå foran en forsamling og dele Guds ord. I flere av brevene til apostelen Paulus beskriver han for oss forkynnerens oppgaver og ansvar, som for eksempel i 2.Kor 4,1-5: "Derfor - siden vi av Guds miskunn har fått denne tjenesten, mister vi ikke motet, nei, vi avviser det fordekte og skjendige, vi går ikke krokveier og forfalsker ikke Guds ord, men ved å legge sannheten åpent frem anbefaler vi oss selv til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn...vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss som deres treller for Jesu skyld."

Det er en opplagt fristelse for enhver som forkynner Guds ord, nemlig den som består i å fjerne anstøtet i evangeliet og preke noe annet enn den standard vi finner beskrevet i Guds ord. Ikke minst i en tid som vår egen hvor så mange taler alt annet enn sannheten. Da koster det virkelig noe å forkynne det Guds ord sier. Men skal vi være tro mot Gud og det kallet vi har fått kan vi ikke annet enn å forkynne det Bibelen sier. Vårt kall er å tale som Guds ord. Punktum. 

Be for oss, alle vi som står fram i en tid som vår med Guds ord, at vi er tro mot ordet og kallet, koste hva det koste vil. La oss forkynne Kristus: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft...Jo, siden verden ifølge Guds visdom ikke kunne kjenne Gud gjennom sin egen visdom, fant Gud det for godt å frelse dem som tror, ved selve dårskapen i forkynnelsen." (1.Kor 1,16 og 21)
 

tirsdag, januar 30, 2024

Den radikale veien er lettere


 Å følge Jesus kan kreve mer enn du hadde ventet. Han gir ikke disiplene sine noen garanti. Du må våge å ta sjanser. Du følger en som ikke har noe å hvile sitt hode på (Luk 9,58).

Hvis du tar Jesu radikale oppfordringer på alvor, blir du lykkeligere, og livet ditt blir lettere å leve. Dette høres ut som en selvmotsigelse. Det radikale stiller jo store og vanskelige krav. Du tror kanskje ikke du har krefter til det. Det er vanskelig nok å oppfylle hverdagslivet små forpliktelser. Hvordan skulle du da tenke på større ting? 

Men det er de større tingene du er skapt for! Målet ditt er uendeligheten, derfor kjenner du deg maktesløs og ulykkelig hvis du lever et liv i middelmådighet og lunkenhet. Har du det tungt og vanskelig i det livet du lever nå, så velg en mer radikal måte å leve på. Da kommer alt til å bli lettere. Den radikale veien krever en ekstra anstrengelse til å begynne med. Men npr du først har våget å ta det første skrittet kommer du til å få stadig nye krefter til å fortsette.

Menneskets forsiktighet gjør livet kjedelig og ensformig. Evangeliets kloke og radikale krav gjør det spennende og vakkert.

Du kan rusle framover på livsveien din. Da kommer du langt etter Jesus og kan bare se ham på avstand. Men du kan også ta radikale skritt sammen med Jesus og gå i hans takt. Da får du være nær ham på veien, og du kommer fortere fram, men med mindre strev.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 23

mandag, januar 29, 2024

Profetisk opprop til å faste og be


Dette er et profetisk budskap fra min greske venn, George E. Markakis, som jeg har kjent i mange år som inneholder elementer av hans undervisning som de fleste av hans budskap til Kristi kropp. Han er en pastor og internasjonal foredragsholder fra Hella. Dette er et profetisk budskap i den forstand at det er et kall fra Herren til sitt folk på denne tiden.

Mens mørket ser ut til å bli mørkere rundt omkring og ting ser ut til å bli verre på alle fronter på global skala, sender Herren ut til sitt folk det samme kallet som han talte gjennom profeten Joel til folket i Israel på den tiden.

Joel 2:15 Blås i basunen på Sion, hellig faste, kall til en hellig forsamling

Som Han sa til dem, slik sier Han til oss i dag: STOPP uansett hva dere gjør, og kom til Meg gjennom FASTEN, som åpenbart er for hensikten med innvielse og BØNN.

Imidlertid ikke hvilken som helst bønn; spesielt ikke den typen bønn der folk forteller Gud all frykt, bekymringer, så vel som ønsker og behov. Hva slags bønn som er på sin plass i denne tiden er oppsummert i ordene i Salme 24:6: "Dette er Jakob, slekten til dem som søker ham, som søker ditt åsyn. Sela".

Selah faktisk - som betyr, PAUSE - men ikke bare pause, men ta en pause med det formål å refleksjon, beundring, opphøyelse av Herren, mens vi tenker på hans godhet så vel som hans kraft til å få hans lys til å skinne klart i våre liv til tross for alle Mørke som brer seg rundt.

Dette er en tid da Guds kall går ut på samme måte som gjennom ordene til Jakob, som kalte Guds folk i sine dager til å nærme seg Gud, slik at Gud kunne nærme seg dem. La oss lese:

Jakobs bok 4:8-10: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, syndere, rens hjertene, tvesinnede! Klag og sørg og gråt, vend latteren til sorg og gleden til mismot. Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp."

Nå, det minner oss om ordene til Joel, som sa; la oss lese fra vers 15 som er oppfordringen til dette budskapet:

Joel 2:15-18: "Blås i bukkehorn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall folket sammen, innvi en forsamling, la de gamle komme, kall sammen småbarn, diebarn ved brystet. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer. Mellom forhall og alter skal prestene stå. Herrens tjenere skal si: Ha medynk, Herre, med ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkene holder dem for narr. Hvorfor skal det sies blant folk: Hvor er deres Gud? Og Herren ble fylt av iver for sitt land, og han fikk medynk med sitt folk."

Når vi svarer på Herrens kall om å STOPPE våre aktiviteter og travle liv, for å ta oss tid til å FASTE, til å BE, slik at vi kan NÆRME oss Gud, da vil Herren helt sikkert være nidkjær og ha medlidenhet med sitt folk .

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

søndag, januar 28, 2024

Gud gir avkall på alt


 I den gamle pakt åpenbarte Gud seg som den som er "opphøyet over alle guder" (Salme 97,9). Han delte ikke sin herlighet med noen. I den nye pakt avslører Gud hvordan han gir avkall på sin egen herlighet. Sønnen avstår frivillig fra sin likeverdighet med Faderen når han tar på seg en tjeners skikkelse og blir som en av oss (Fil 2,7). Og Sønnen gir alt fordi Faderen gir alt. Han holder ikke Sønnen fast, men overlater ham frivillig i menneskenes hender. Den Hellige Ånd er i sitt vesen selve denne gaven fra Faderen og Sønnen, denne stadige ofringen av alt de er. 

Den treenige Gud vil gjøre seg liten for at mennesket skal bli stort. På korset avslører Gud hele sin herlighet og gir den bort. Der åpenbares kjærligheten i sin ytterste, guddommelige konsekvens. På korset lyser kjærligheten i all sin glans. Ingen som ser på korset med åpne øyne, kan tvile på at Gud er kjærlighet. Guds innerste vesen viser seg i Jesu åpne hjerte. 

Kjærligheten går frivillig inn i svakheten for den elskedes skyld. Kjærligheten viser sin styrke klarest når den avstår fra all styrke.

Guds kjærlighet er et mysterium av selvutslettelse. Det kan ikke fattes av den som krampaktig holder fast på det han har og er, og som hevder sine rettigheter og bruker sin egen styrke på andres bekostning. Men den som avstår fra alt og frivillig blir bitte liten, kan begynne å ane noe om Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 80

lørdag, januar 27, 2024

FN ansatte var med på de grufulle terrorhandlingene mot Israel


 På Den internasjonale minnedagen for Holocaust, som er i dag, lørdag 27.januar, ble det kjent at FN-ansatte deltok i det forferdelige terrorangrepet mot Israel 7.oktober i fjor. FNs generalsekretær er rystet over de nye opplysningene som fremkommer i den anerkjente nettavisen The Times of Israel.

12 ansatte i FN organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, skal ha deltatt i terrorhandlingene 7.oktober, der 1200 israelere ble drept og over 200 kidnappet. De 12 brukte både FN kjøretøyer og FN bygninger under de grufulle handlingene.

Som en følge av disse avsløringene fryser både USA og Canada støtten til UNRWA , men Nrge har ingen slike planer.

Enten er Jesus Herre i alt ellers så er han det ikke


 "Vi avviser den falske læren som sier at det finnes områder av våre liv hvor vi ikke tilhører Jesus Kristus, men andre herrer, områder hvor vi ikke trenger å bli rettferdiggjort og helliggjort av Ham." 

Fra et dokument forfattet av Bekjennelseskirken i Barmen, Tyskland 29-31 mai 1934. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c). Den profilerte lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer var medlem av Bekjennelseskirken som sto i opposisjon til den nazifiserte tysk-lutherske kirken.

fredag, januar 26, 2024

La Gud bære deg


 Gud er stor, likevel foretrekker han det lille fremfor det store. Det kan kanskje virke overraskende. Men kjenner vi ikke noe lignende selv. Hele kulturen vår går ut på å prestere og kunne så mye som mulig, likevel er det ikke først og fremst de sterke og fremgangsrike som vekker vår sympati. Den som er dyktig, blir beundret, men ikke elsket. Men hvis en som er dyktig, viser seg liten og sårbar , da blir det lett å elske vedkommende. 

Vi åpner spontant for den som blotter sine sår. Riktignok gjør vi det ikke alltid av kjærlighet, men av beregning. Det at vi ikke liker de flinke så godt, henger kanskje sammen med at vi er redde for selv å havne i skyggen. Vi vil jo ikke overstråles av andre.

Men Gud er ikke som vi. Hans kjærlighet til det lille blir en absolutt ren kjærlighet. Han vil formidle seg selv til oss, han vil gi oss sitt eget liv. Og han vet at vi bare kan ta imot hvis vi åpner oss og innrømmer at vi er små og avhengige.

Hvis du tror at du kan gå fremover på den åndelige veien av din egen kraft, så må du gjerne prøve. Underveis kommer du nok til å lære ett og annet om din egen dyktighet. Men det er bedre om du tror at du ikke kan. Da får Gud muligheten til å gi deg sin kraft. Han er alltid villig til å bære dem som ikke kan gå, bare de lar seg bæres. Og hvis du blir båret av Gud, kommer du mye fortere framover.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 59

torsdag, januar 25, 2024

En forunderlig drøm

 

Natt til onsdag denne uken hadde jeg en forunderlig drøm. Det hele begynte med at jeg så en gruppe mennesker. Alle hadde en ting til felles: de hadde problemer med hjertet. Og jeg skulle gå etter hjelp. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg rundt en sving og da forandret landskapet seg fullstendig foran øynene mine. Det første jeg la merke til var at fargene var så annerledes, så klare, så djupe. De kan ikke beskrives. Luften var klar. Jeg så fjell, innsjøer, skoger. Etterhvert som jeg beveget meg inn i landskapet, begynte jeg å stige oppover, men jeg ble ikke sliten. Oppe på et høydedrag åpnet landskapet seg enda mer: et spektakulært syn! Nedenfor meg et hvitt dalstrøk, omkranset av høye fjell, så blendende vakkert at det tok fullstendig pusten fra meg. Og på himmelhvelvingen over lekte nordlyset seg. Det var en forunderlig opplevelse. Jeg gikk, jeg løp og jeg var fullstendig fri. Jeg har aldri sett noe lignende, verken i våken tilstand eller i drømmer.

onsdag, januar 24, 2024

Irans plan for å ødelegge Israel baner vei for muslimsk 'Messias'


Det grufulle Hamas-angrepet på Israel var bare den første fasen av en langsiktig plan fra Iran for å utslette den jødiske staten. Iranske ledere mener Israel må elimineres før en islamsk «messiaslignende» skikkelse kjent som Mahdi kommer tilbake.

I årevis har Iran indoktrinert sine krigere i hele Midtøsten i troen på at det må være en apokalyptisk krig som ødelegger både Israel og jøder rundt om i verden for å innlede Mahdienes gjenkomst.

Islamekspert Raymond Ibrahim sier: "Mahdi betyr i utgangspunktet 'veiledet en', eller i den islamske forståelsen er han den 'rett veiledet'. Og han tar på seg forskjellige forkledninger, avhengig av hvilken sekt av islam du spør, sunni eller sjia».

Islamske skrifter sier at navnet hans skal være Mohammed Ibn Abdillah.

Sunnimuslimer, flertallet av verdens muslimer, tror at Mahdi ennå ikke er født.

Shia-islam, som Iran dominerer, lærer at Mahdi allerede er i live, og har gjemt seg i over tusen år.

Bror Rachid, en tidligere muslim som er vertskap for et kristent program for muslimer kalt «Daring Questions», sier: «Shiamuslimer, spesielt «Twelver Shia» tror han er den 12. imam, og at han ble født rundt 868. Så han bare forsvant. Han er fortsatt i live til i dag. Han er 1155 år gammel, hvis du vil. Så han bor fortsatt et sted og en dag vil han vise seg."

Muslimer i Iran tror at Mahdi gjemmer seg i en brønn i den lille landsbyen Jamkaran. Pilegrimer kikker ned brønnen med lommelykter, legger igjen bønn for Mahdi og håper han dukker opp igjen. Muslimer tror at når Mahdi kommer tilbake, vil han bli ledsaget av Jesus, som i islam omtales som profeten Isa, for å befri verden for ondskap.

Iranske ledere har grepet troen på det siste slaget før Mahdi's retur for å motivere militæret og allierte til å kjempe hardere for å ødelegge Israel.

Ibrahim sier: "Mange av de islamske skolene eller jihadistene blir indoktrinert av iransk propaganda til Mahdismen. Og igjen, den sentrerer seg alltid rundt Israel, og angriper og ødelegger Israel."

Noen tror at i neste fase av planen for å utslette Israel, kan Iran starte et multi-frontangrep gjennom sine tungt bevæpnede proxy-hærer i Libanon, Syria og Irak.

Ibrahim og bror Rachid sier at læren om Mahdis retur betyr at ethvert forsøk fra Israel på å slutte fred med den muslimske verden til slutt vil vise seg nytteløst.

"Israel er en trussel mot muslimer, mot Mahdi, mot Mahdis komme," sier bror Rachid. "Så, de må elimineres. Det er ingen annen løsning. Du kan ikke gjøre fred med Israel."

Ibrahim sier: "Jeg tror aldri Israel kunne ha en permanent fred med mindre islam skulle forandre seg fullstendig og bli 'ikke islam' eller være noe helt annet."

Og Ibrahim bekymrer seg for at Iran kan være villig til å bruke et atomvåpen mot Israel for å sikre tilbakekomsten av Mahdi.

- Dale Hurd, CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Siste: Lørdag skjøt Iran opp en ny satelitt ut i verdensrommet. Fotografier av satelitten viser at den har et vers som refererer til Shia-islams skjulte Imam, også kjent som den muslimske Messias.

tirsdag, januar 23, 2024

Våkne!


For noen dager siden, omtrent klokken 06.00, kjørte jeg til en matbutikk utenfor byen for å handle litt. Da jeg kjørte gjennom byen, la jeg merke til en lastebil som sto parkert på parkeringsplassen til en lokal bedrift med lysende bjelker på. Jeg syntes det var rart, men gikk videre til markedet. Etter nesten en time kom jeg tilbake. Lastebilen sto fortsatt der med de skarpe frontlysene som buldret i ansiktet mitt.

Andre gang jeg gikk forbi, lyste lys fra en lampe bak lastebilen opp lastebilens interiør. Denne gangen så jeg tilstedeværelsen av en mann som falt over rattet. Jeg snurret rundt blokken og trakk meg ved siden av lastebilen for å utføre en velferdssjekk. Da jeg trakk meg langs førervinduet på lastebilen, forberedte jeg meg uten å vite hva mannen ville gjøre da jeg banket på vinduet og vekket ham. Etter noen harde slag våknet han til slutt. Jeg spurte om han var ok. Han forklarte seg og takket for at jeg sjekket. Etter at jeg var sikker på at han var i orden, kjørte jeg hjem igjen.

Da jeg kjørte bort fra parkeringsplassen, hørte jeg Ånden si: «Våkn opp, du som sover», et begrep som brukes i Efeserne 5:14 av Paulus. Jeg la den erfaringen og Skriften til side til senere da jeg kunne bli minnet om konteksten til verset.

I Efeserbrevet 5, etter å ha listet opp en gruppe synder som vanærer Gud, skriver Paulus: «Finn nøye ut hva som behager Herren. Ta ingen del i ondskapens og mørkets verdiløse gjerninger; i stedet utsett dem.» (vs. 10-11). Som en påminnelse var Efeserne 5 rettet mot Guds folk, ikke verden. En uforløst verden vet ikke bedre.

Å avsløre synd i Kirken er både en kjærlighetshandling og en renselse. Paulus kom med eksempler på den typen synd som sniker seg inn i Kirken som vanærer Gud og gjør hennes vitnesbyrd: «La det ikke være seksuell umoral, urenhet eller grådighet blant dere. Slike synder har ingen plass blant Guds folk. Uanstendige historier, tåpelig prat og grove vitser – disse er ikke for deg» (vers 3-4).

Ubestridt synd i Kirken vil fortsette å påvirke oss negativt hvis den ikke konfronteres i kjærlighet. Tilhengere av Herren og deres ledere kan sovne inn til sannheten i Guds ord. Paulus gir et ytterligere instruksjonsord: «Ikke la deg lure av dem som prøver å unnskylde disse synder, for Guds vrede vil falle over alle som er ulydige mot ham. (mot 6). Vi trenger å våkne opp eller vekkes fra dvalen for å se hva vi har blitt, slik at Guds vrede ikke skal falle over oss. Ja, Gud blir sint i sammenheng med den nye pakt.

Alt dette førte frem til ordene i vers 14: «Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal gi deg lys.» Kirken kan lulles inn i en tilsidesettelse av Guds ord i en slik grad at vi blir som den unge mannen som sover i lastebilen sin i mørket om morgenen. Det er vårt kall å banke på vinduet til dem som kaller seg Kristi etterfølgere, men som har sovnet i sin tro. Den bankingen er en kjærlighetshandling.

- Garris Elkins/oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, januar 22, 2024

Gud skal fylle din tomhet


 Bønnelivet pleier å utvikle seg mot en stadig dypere taushet. Det blir stadig vanskeligere å tenke og snakke mens man ber. Man kjenner en indre dragning mot å bare være stille hos Gud, med en "kjærlig oppmerksomhet" som Johannes av Korset (1542-1591) sier. Det er viktig å følge denne dragningen hvis bønnelivet virkelig skal utvikle seg mot en ekte forening med Gud. Gud vil handle innenfra, du kan ødelegge hans verk hvis du insisterer på å være aktiv selv.

Denne tausheten og "passiviteten" hos mennesket må ikke forveksles med den indre tomheten som er målet for visse meditasjonsformer. Den store tausheten i kristen, kontemplativ bønn er bevisst retten inn på Gud og Jesus. Riktignok oppstår det en viss "tomhet" på det rasjonelle planet, siden resonnement og logisk tankegang stopper opp. Men hjertet er fylt av nærvær.

Å be er å være på vei til den dype enheten med Gud som mennesket opprinnelig ble skapt til. På veien blir di konfrontert med ditt eget mørke, din utilstrekkelighet og din avstand fra Gud. Men du kommer også til å oppleve hvordan det sanne livet gradvis avslører seg i deg. 

Når du tilber Gud i stillhet, er han straks i gang med å omforme deg og skape deg på nytt. Men hans aktivitet er aldri påtrengende eller stressende. Han trekker deg nærmere til seg ved gradvis å fjerne det som hindrer foreningen med ham. Jo mer ditt eget blir stille, desto nærmere kommer du ham.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 47

søndag, januar 21, 2024

Led oss ikke inn i fristelse

"Herrens bønn til Faderen slik den er gjengitt i Matteus 6 er en veldig god bønn. Han ba om Faderen ikke måtte lede ham inn i fristelse. Vi må også be lik Herren, idet vi sier: Herre, led meg ikke inn i plutselige fristelser. Hvis vi gjør dette, så vil vi se ;Herrens utfrielse."

- Watchman Nee Collected Works, set 2, Vol 42, 1993, side 486
 

lørdag, januar 20, 2024

Gjort klar for tjeneste


 I dag skal Jan og jeg avslutte en flerdagers faste. Det er en faste som den jeg gikk inn etter at Herren først kom til meg i en opplevelse på Damaskusveien midt på natten for 45 år siden. I det møtet kalte han meg til å tjene ham. Den originale fasten satte kursen for livet mitt og forberedte meg på det som skulle komme. Jan og jeg følte at denne siste fasten var den samme. Det var en forberedelse for å gjøre oss klare for det som skulle komme.

Ordet "forberedt" er definert som "gjort klar til bruk." Med andre ord, vi forbereder åndelig livene våre for neste sesong, en sesong av livet som ingen av oss ennå innser dens betydning og virkning.

Vår faste var en forberedelse i Ånden slik at «dere skal kunne stå fast mot djevelens planer» (Efeserne 6:11). Vår invitasjon til å faste kom fra Herren. Det var et spesifikt krav om at en bestemt sesong skulle forberedes og gjøres klar til bruk. 2024 er den årstiden – en årstid hvor Kirken må forberedes og gjøres klar til å bli brukt av Gud til Hans formål.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

fredag, januar 19, 2024

Den djupeste lengselen

"Jeg regner alt som tap for den overlegne kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre...så jeg kan kjenne ham." (Filipperne 3:8)

Å, å være som Johannes og legge hodet på brystet til Frelseren, lytte til Guds ømme hjerteslag! Dette, elskede, er ropet til dem som søker det djupere liv i Kristus – ikke for å vite om ham, men for å virkelig kjenne ham.

Vil du bli med brudgommen din på dette strålende eventyret? Det grunne vannet metter ikke lenger, for når du først har smakt på Jesus, utvikler du en umettelig hunger etter mer av hans skjønnhet. Du blir en skattesøker, lengter etter de endeløse åpenbaringene av Hans prakt. Dette er den ultimate streben etter å gå utover Guds hender til Guds hjerte.

Mens dere går sammen ved det stille vannet, deler Mesteren hemmeligheter fra dypet av sin sjel. Himmelens søteste nektar strømmer frem for å tenne deg med hellig begjær. Du bryr deg ikke bare om gavene, men for giveren. Dårens gull forsvinner og du løper etter den evige skatten det er å kjenne ham bedre.

Djupere og djupere tar Han deg til hans hjerteslag blir ditt eget. Du kan bruke hele livet på å utforske de endeløse kamrene til hans kjærlighet og fortsatt føle at du bare har rørt overflaten. Å, et fantastisk mysterium!

La denne lengselen røre deg, elskede brud, til å kaste mindre hengivenheter til side. Måtte det sette føttene dine til å danse stadig nærmere Den Vakre mens du søker å se inn i den søte Mesterens flammende øyne. Vær stille og lytt – kan du høre hjerteslagene rope navnet ditt? Kast deg i Jesu armer og finn din ultimate glede!

​- Steve Porter/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, januar 18, 2024

Spesialinvitasjon


Jeg sa til Herren: "Hvor er du og hva holder du på med?" Jeg kjente at han sa: "Jeg er i Mitt ovale kontor, og du kommer til å bli ok. Jeg er opptatt med å signere erklæringer og dekreter for å utgyte Min Ånd over alt kjød. Kom høyere opp og sitt med Meg i himmelske steder. Det er et sete i Mitt ovale kontor med navnet ditt på. Og utsikten er ikke av denne verden."

"Han troner over jordens krets, som gresshopper er de som bor der. Han brer himlene ut som et slør, spenner dem ut som et telt å bo i." (Jes 40,22)

- Bill Yount/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

onsdag, januar 17, 2024

Okkult innflytelse over det danske og norske kongehus


Nå gjelder det at forbederne er våkne for de okkulte strømningene som har fått fotfeste i det norske og danske kongehuset. Den okkulte innflytelsen som sjaman Durek representerer, han som kaller seg selv et reptil, er vel kjent. Det som er mindre kjent er hvilken innflytelse okkulte krefter har over Danmarks nye konge, kong Fredrik X. Kristelig Dagblad skriver i dag at den danske kongen bar et buddhistisk armbånd da han vinket til folket. Den danske produsenten er Shambala Jewels, og firmaet presenterer det som deres "spirituelle og moralske kompass". Shambala-stjernen er et gammelt tibetansk/buddhistisk symbol. I 2012 ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit hadde lagt sin elsk på smykker med dette motivet. Det er snakk om et perlekjede hvor perlene brukes som en buddhistisk bønnekrans, og brukes for å holde styr på hvor mange ganger man fremsier sitt mantra. Armbåndet her i vest ble introdusert av Dalai Lama.

Dette er slett ikke så uskyldig som det høres ut som. De kongelige representerer jo våre land, og ved at de tar i bruk okkulte symboler er de en døråpner inn for onde åndsmakter. Vi har ikke en krig mot mennesker, men i følge Efeserbrevet: "men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herskere i det herværende mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Nå trenger vi for alvor å be for våre lands kongehus og bryte den åndsmakten disse okkulte kreftene har fått over våre land gjennom våre kongehus.

Guds trone og Guds herlighet


 Jesaja 6:1-5 er et forunderlig skriftsted. Jeg har referert til det i to av bøkene mine som diskuterer Guds herlighet som kommer til å bli åpenbart i denne siste tidsalder. Som Habakkuk profeterte, «kunnskapen om Guds herlighet skal fylle jorden». Paulus i Det nye testamente fremhevet også dette aspektet av Guds natur i 2. Korinterbrev 3:18.

Vi vil med et åpent ansikt se Herrens herlighet og bli forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet. Vi vil se speilbildet av oss selv som i et speil sammenlignet med Herrens og hans herlighet. Med denne forvandlingen reflekterer vi gradvis fylden av hans herlighet og begynner å fylle denne jorden med kunnskap om Guds herlighet. Dette kommer fra evige møter med det levende ord.

Vi er bærerne av Guds fantastiske herlighet. Templet er fylt med herlighet. Vi skal være Guds tempel tilretteleggere for denne herligheten som vil være en primær komponent i siste dagers tjeneste.

Som apostelen formanet menigheten i Laodikea; Vi rådes til å kjøpe av Herren gull raffinert ved ild. Dette er en refleksjon av Herrens "guddommelige natur". Med ild fjernes alt slagg og sedimenter slik at Herrens liv kan åpenbares gjennom oss. Som glasshavet som er klart og gjennomsiktig!

- Paul Keith Davis/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)


tirsdag, januar 16, 2024

Lang lydighet


 "Denne verden er ingen venn av nåden. Den som velger å følge Jesus Kristus som Herre og Frelser vil verken bli møtt av jublende folkemassers applaus eller gamle venners spontane gratulasjoner og gode råd på veien. Vanligvis møter man ikke åpenlys fiendtlighet, men summen av forundret avvisning og apatisk likegyldighet oppleves unektelig, kanskje noe overraskende, som formidabel motstand...Vi vet at vi lever i et åndelig klima som undergraver tro, motarbeider håp og forurenser kjærligheten, men det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt...

En av verdens fristelser som jeg har klart å merke meg, og som må karakteriseres som spesielt skadelig for kristne, er oppfatningen av at verdifulle ting kan erverves raskt. Vi antar at dersom noe først er mulig, kan det også gjøres raskt og effektivt. Vår konsentrasjonsevne er tuftet på 30 sekunders reklamesnutter. Vår oppfatning av virkeligheten er redusert til 30 siders forenklede sammendrag. I en slik verden er det ikke vanskelig å vekke interessen for evangeliets budskap; det er derimot særdeles krevende å nære interessen over tid. I vårt samfunn er millioner av mennesker tatt imot en frelsesinnbydelse, men svinnet er stort over tid. Mange hevder å ha blitt født på ny, likevel er sporene etter modent, kristent disippelskap få."

- Eugene H.Peterson i boken: Lang lydighet - disippelliv i en øyeblikkskultur. Luther Forlag 2010, side 12-13

mandag, januar 15, 2024

En vekters oppgave

Herren har satt enkeltpersoner i sin kirke som vektere. De tar sine poster på murene i våre liv som en representasjon av Guds barmhjertighet. Den tolkende linsen som en sann vaktmann ser på verden rundt er Guds kjærlighet. Når vekteren gir sin advarsel, kan det forstyrre forutsetningene til de som ennå ikke ser det vekteren ser.

«Når vektere ser fienden komme, slår han alarm for å advare folket» (Esekiel 33:3). Esekiel fortsetter å formidle Guds instruksjon og sa til Esekiel "Hvis de som hører alarmen nekter å handle, er det deres feil hvis de dør" (vs.4). Herren gir alltid sitt folk en vaktmanns advarsel om å kunngjøre konsekvensen av deres synd.

Den største synden er taushetssynden fra en vekters side når de ser en fiende nærme seg og velger å tie, "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for deres fangenskap. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død” (vers 6). Når en fiende nærmer seg, innhenter en rettferdig frykt for Gud vekteren som motiverer dem til å erklære sannheten om det de ser skje, uansett hvilken avvisning eller hån de måtte motta fra kunngjøringen.

Etter å ha gitt disse instruksjonene, ga Herren Esekiel en personlig livsoppgave: «Nå, menneskesønn, jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Hør derfor på det jeg sier og advar dem for meg» (vers 7). En vekter må være i stand til å høre og deretter overføre det Herren sier uten noen personlig lakk eller forbedring som bare tilbyr den enkle sannheten.

Denne samtalen om vektere avslører en viktig ting - Guds hjerte: "Så sant jeg lever, sier den Suverene Herre, jeg har ingen behag i onde menneskers død. Jeg vil bare at de skal omvende seg fra sine onde veier, så de kan leve» (vers 11). Når advarslene blir kunngjort av Hans vektere, tilbyr Gud en rensing av tidligere synder og sier til dem som vil adlyde hans advarsel: "Ingen av deres tidligere synder vil bli tatt opp igjen, for de har gjort det som er rett og rett, og de vil leve i sannhet» (vers 16). Selv de verste og mest avskyelige av tidligere synder blir tilgitt av Guds kjærlighet hvis noen hører advarselen og adlyder.

Når en vekters advarsel blir hørt og adlydt med et angrende hjerte, vil det bringe frihet. Hvis en vekter snakker uten å forstå Guds hjerte, vil de gi lyden av en religiøs ånd som bare søker å straffe tilhørerne, ikke redde og forløse dem. Å høre og forstå Guds hjerte vil forberede oss på det som kommer, vel vitende om at vi nå hviler i Guds trofaste armer.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

søndag, januar 14, 2024

Hvordan leve midt i verden?


"Hvordan lever du som en åndelig person midt i et dekadent samfunn? Har ditt hjerte alltid vendt mot det guddommelige, finn glede i ham, og ikke i alt som er tilstede [og distraherende] foran deg. Det er ikke ytre stillhet som gjør deg til en munk, men taushet i hjertet."

Amma Theodora av Alexandria

(4. århundre)

lørdag, januar 13, 2024

Profetisk: Du som er sliten


 Jeg ser deg. Du føler at du blir sliten på grunn av fiendens grusomhet. Ditt hjerte har blitt tynget av denne verdens ondskap som øynene dine har sett og ondskapen som har knust hjertet ditt. Jeg så deg tynget av fiendens grusomhet.

Jeg oppmuntrer deg i dag, at Gud allerede har ordnet ting. Grusomheten må ta slutt. Det vil ta slutt! Herrens rettferdighet har kommet og byrden vil bli fjernet.

Jeg så et banner med ordet "Justice" skrevet på. Den stiger opp midt i disse stormene. Og han vil reise seg for å vise deg medfølelse. For Herren er en rettferdighets Gud. Han reiser et banner for dem som frykter ham; at det kan vises i sannhet.

Jeg ble tiltrukket av disse versene for oppmuntring:

"Gi flyktningene fra Moab-helligdommen med deg. Vær et trygt sted for dem som er på flukt fra drepemarkene.

  "Når alt er over," svarer Juda, "veltet tyrannen, drapet til slutt, alle tegn på disse grusomhetene er for lengst borte,

En ny regjering av kjærlighet vil bli etablert i den ærverdige David-tradisjonen. En hersker du kan stole på vil lede denne regjeringen, en hersker som brenner for rettferdighet, en hersker som er rask til å ordne opp."

Jesaja 16

Han har allerede ordnet ting og vi vil se hans herlighet manifestere seg på jorden!

«Nå var det en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.»

II Samuel 3:1

Du vokser deg sterkere i ham. Du er ikke svak. Du er sterk i ham. Og hans rettferdighet vil rulle videre som en elv og rettferdighet som en evig strømmende bekk. Og når du gir etter for hans rettferdighet og for prosessen med hans utfrielse, vil du komme til kunnskap om Guds Sønn. Og for den som seier: Et fullkomment menneske, i mål av Kristi fyldes vekst. (Ef 14; Amos 5; Salme 60:4)

​- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, januar 12, 2024

Du er sett


 Når vi ser på Gud og virkelig møter ham, merker vi at han alltid ser på oss først og møter oss med et blikk fullt av kjærlighet. "Videntem videre", sier Augustin: Vi ser ham som ser på oss. Blikket hans kommer først, og det omfatter alt. Jeg er alltid kjent av Gud før jeg kjenner ham. Vi lærer ikke Gud å kjenne ved å se på ham, men ved å la ham se på oss og holde ut under blikket hans. Vi blir ikke kjent med sola ved å stirre rett inn i lyset, men ved å slå blikket ned og utsette oss for solstrålene. Det er Guds blikk som gjør oss til det vi er. Han er alltid først.

Hvert eneste menneske bærer i seg en dyp lengsel etter å bli sett og møtt med en kjærlighet av en annen. Det hører med til kjærlighetens vesen at man ikke vil skjule noe for den man elsker. Man vil avsløres fullstendig, med lys og mørke, og bli bekreftet med kjærlighet slik man er. 

Det ligger en helt spesiell glede i å la seg gjennomlyse av Gud og bevisst oppgi all motstand. Hans blikk er fylt av kjærlighet og gjør oss helt gjennomsiktige. 

Vi kan si at det kristne livet ikke er noe annet enn å leve under Guds kjærlige blikk, øyeblikk for øyeblikk. Der kan intet urent bestå. Hvis du våger å utlevere deg til hans blikk og lar han se ned i ditt innerste dyp, da blir du ren uten at du selv vet hvordan. Men alt avhenger av om du virkelig lar ham få se alt. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 28

torsdag, januar 11, 2024

Mystikk: å være beruset av Gud


 En mystiker er en som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva han vil i ham og gjennom ham. En mystiker er en som ikke lenger lever sitt eget liv. Gud lever mystikerens liv, han har tatt over styringen. Paulus har gitt en uovertruffen definisjon på mystikk: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" (Gal 2,20).

Mystikerne lærer oss at det kristne livet er mye rikere enn vi tror. "Ikke nøy dere med så lite," sier de til oss. "Lev ikke et forminsket liv, dere er større enn dere aner." 

Vi trenger disse Guds nære venner for at de skal riste opp i oss, vi som så ofte innskrenker det kristne livet til visse bud og plikter. de har et budskap til oss. 

"Stakkars deg," sier de. "Hvorfor står du der og fryser? Still deg i sola, nyt varmen. Hvorfor lider du av tørste? Gå bort til den brusende vannstrømmen og drikk. Der er det vann i overflod. Livet ditt trenger ikke å være så fattig. Du tror at Gud er langt borte. Men du trenger ikke å lete etter ham. Du har ham inni deg. Du bærer på en skatt. Er det ikke på tide å våkne?"

Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kalt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fylt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 40

onsdag, januar 10, 2024

Bønn forandrer en nasjon


 Guds kall om å "IKKE SLØS BORT GUDS KRAFT I ÅNDELIG NYTELSE - BØNN FOR K E N Y A S  F R A M T I D ! Høy bønn! EN VISJON - etter en profetisk adresse:

"Bare den overnaturlige kraften i bønnene til mitt folk kan avverge vanskelighetene som rammer Kenya!"

Konklusjonen: At Gud gjennom denne visjonen ga oss en forsikring om at han hadde hørt våre bønner – og ville gripe inn på vegne av landet. Senere hendelser .. har bevist at det er slik." I januar 1964 kom .. en nøyaktig oppfyllelse.

Når Derek Prince i juni 1972 skriver

  «Historien til Kenya og dets nabostater viser en nøyaktig oppfyllelse av visjonen Gud ga ..1960!

Guds inngripen til fordel for Kenya kom gjennom en gruppe kristne som, ifølge Skriften, forente seg i bønn for regjeringen og for skjebnen til landet deres.

Mens du grunner på denne historien om Guds trofasthet, husk ordene som Wilsons visjon endte med:

"BARE DEN OVERNATURLIGE KRAFTEN I BØNNENE TIL MITT FOLK KAN AVVERGGE DE VANSKELIGHETENE SOM ER I GANG TIL Å SKJE!"

Vi må svare på disse ordene til nå for å redde vårt elskede Sverige! (Og Norge)

- Hentet fra Harry Anderssons Facebook-side/oversatt av Bjørn Olav Hansen

tirsdag, januar 09, 2024

Profetisk: Bølgenes dans


 Jeg hører lyden av henne danse på tidløse bølger

Hun synger ikke lenger melodier av håpløse, endeløse graver

Herren gjenopprettet hennes formuer, Hun er den som drømmer

Innredet nå med kraft, er ærbødighet hennes tema

Å bære en mors sang:

som Hanna, som profeterte og gråt og trodde

Og Maria, Jesu mor som holdt

engelens ord før henne

Kraftig som Sara til å motta løftet ved tro

For dette er dagene

av makt

Det er timen

Sky om dagen og søyle om natten

Denne brannen vil føre oss inn til:

Begunstig som Ester å stå foran kongen

Sett som en signaturring, et tegn på Hans suverenitet

Guds pust for dybde som Salomo

Bestemmelse som Paulus

Igangsetting som Esekiel for å stå opp.

Vekkelsessanger er på leppene hennes, hun maler en sterk kommando

Dannet i virvelvinden, stabilisert av skaperens hånd

Hele himmelen forenes med torden som rister jord og hav

For det er et støt i hennes hvisking: "Hellig, hellig er han."

Denne brølende endeløse lyden,

Er en hellig oppfordring

Tegning fra ildlampene

Hun flytter en generasjon...

Å bli og regjere

Liv og fred gjenstanden for hennes visning

Kledd i ærefrykt og ærbødighet

Se, en rest utsmykket med hans hengivenhet

Kalt... For en tid som denne

- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen