Jesusbønnen - uro og hvile

Som årene går, og særlig i den sårbare fasen jeg befinner meg i nå, betyr Jesusbønnen mer og mer for meg. Den stadige gjentagelsen av navnet Jesus bringer ro til en urolig kropp.

Jesusbønnen har jo sin opprinnelse i ærbødigheten for Navnet, det hellige Gudsnavnet. Wilfrid Stinissen skriver: 'Jesusbønnen er frukt av en lang tradisjon. Den har utviklet seg fra ærefrykt for Guds navn i Bibelen, spesielt bruken av Jesu navn i Det nye testamente, via ørkenfedrenes bønnemetoder til den åndelige bevegelse i Østkirken som tok til på 400-tallet og går under navnet 'hesykasmen'. I denne tradisjonen legges det vekt på den dype indre bønn. 'Hæsychia' betyr sjelens hvile.' (Wilfrid Stinissen: Navnet og nærværet. Verbum 1999, side 9)

Og det er HVILE denne bønnen gir.
Og det er hvile jeg trenger.

Langsomt ber jeg:

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."

Eller jeg ber:

"Kyrie eleison"
"Kriste eleison"

Jeg dveler ved ordene, lar dem synke inn. Det er jo en sterk trosbekjennelse. Ordene i bønnen former meg. Gir uttrykk for min tro. Jesusbønnen bør aldri bes i travelhet.
Det er få ting som kan få kroppen min til å hvile fra skjelvingen som Parkinsons medfører som det å be Jesusbønnen.

Jeg spurte en gang en psykiater om han hadde et godt råd mot angst. Da så han på meg lenge. Han var ingen kristen, men hadde lest boken jeg har skrevet om Jesusbønnen. Han svarte:

'Du har jo Jesusbønnen!'

Ankeret festet i himmelen

Det er så mye som endres i vår tid, så mye som vakler og er usikkert - så mye som rokkes. Ikke minst ting vi holdt fast ved og trodde på.

Men det finnes noe som holder!

I går, etter å ha utfordret mine krefter for mye, ble jeg liggende på sofaen for å hvile. Da kom et ord fra Hebreerbrevet til meg:

"Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed, for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som er satt foran oss. Dette håpet har vi som et anker for sjelen, som når like inn til Det indre innenfor forhenget..." (Hebr 6,17-20a)

Jeg merker meg at dette ankeret ikke er festet i noe jordisk, men er festet i det himmelske! Da kan vi oppleve trøst, ja, sterk trøst.

Vi har altså et håp som står urokkelig fast. Det er festet innenfor forhenget, i det himmelske tempelet, i det aller helligste, hos Gud selv. Dit har Kristus selv gått inn som Øversteprest og åpnet veien for oss, så vi kan være sikker på frelsen.

Da er jeg trygg, selv om alt annet rokkes!

En røverhule

Stavangers nye biskop, Anne Lise Ådnøy. blottlegger en utrolig naivitet, når hun karakteriserer besøket til en sjaman i St. Petri kirke som 'selvutvikling'. Det er skremmende å være vitne til det åndelige jordskjelvet som har rammet Den norske kirke de siste årene, hvor de djupe sprekkdannelsene nå åpner opp for mørke åndskrefter. Hvor skal dette ende til slutt? Som et åndelig konkursbo? Det er å håpe at menighetsrådet i St. Petri kirke er åndelig modne og modige, til å ta sjaman-besøket av plakaten.

Men det er kanskje å håpe på for mye? Men be kan vi! Prinsessetittelen ser ut til å kaste blår i øynene på visse mennesker, og bokstavelig trollblinde  dem, ja, trollbinde dem også. For det er hva dette er: okkultisme.

Jeg håper mange av mine lesere leser dagens utgave av Dagen, som avdekker hva denne sjamanen står for. Her kan vi lese at sjamanen Durek befaler åndene til dyr og urfolk å bistå han i å behandle mennesker for deres plager. I en video på Youtube påkaller sjamanen Durek "de urgamle åndene fra stamfedrene mine" og nevner dem med navn. "Jeg ønsker dere velkommen, dere mestere som er steget ned."..I et annet videoopptak ber han dyreånder trenge inn i kroppen til et menneske.

I følge programmet for kvelden i St.Petri kirke i Stavanger inviterer Märtha Louise og sjamanen Durek til "en reise der de fremmøtte skal komme i en dypere kontakt med sin indre kraft og få noen verktøy med på veien for å forstå hvem de er på en dypere måte."

For dette skal de fremmøtte betale kr.595.- pr.pers.

Når jeg leser dette er det ikke til å unngå å bli minnet om beretningen fra Matteus 21, 12-13: "Så gikk Jesus inn i Guds tempel og drev ut alle dem som kjøpte og solgte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. Og Han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort dette til en røverhule."

Det er vel ingen tvil om at Den norske kirke trenger en skikkelig tempelrenselse. La oss be for alle Gudfryktige prester som sørger over det åndelige forfallet som skjer i den kirken hvor de er kalt til å forkynne Guds Ord. De har min største medfølelse og min forbønn.

Benjamin Netanyahu statsminister for femte gang

Når nå 98 prosent av stemmene ved det israelske valget er talt opp er det klart at Benjamin Netanyahu fortsetter som Israels statsminister. Både Likud og det nystartede partiet Blått og Hvitt, fikk 35 plasser hver, men med støtte fra høyresiden har Netanyahu et klart flertall. Det betyr at Benjamin Netanyahu kan ta fatt på sin femte statsministerperiode, og blir historisk. Ingen statsminister i Israel har vært statsminister så lenge.

I følge The Jerusalem Post er det stor sannsynlighet at Likud vil danne regjering med partiene Shas, United Torah Judaism, The Union of Right-wing Parties og Yisarel Beytenu. De representerer da 61 seter i Knesset.

Arbeiderpartiet og Hadash-Ta'l fikk seks seter hver seg, mens Meretz og United Arab List fikk fire hver.

Det nye Høyre, under ledelse av Naftali Bennett, og partiene Zehut og Geshur kom ikke over sperregrensen.

Valget av Netanyahu vil få mye å si for bosetningene i Judea og Samaria, den såkalte Vestbredden. Netanyahu ga et valgløfte om at han skal sikre dem. Fredag varslet han at han vil annektere deler av Judea og Samaria, som opprinnelig er jødisk kjerneområde, trolig også noen av de store bosetningsområdene, i denne omgang.

Foto: Wikipedia

Åndelig modenhet

Jeg har tenkt mye på dette i det siste:

All åndelig modenhet begynner med selvinnsikt og omvendelse. Det bør føre til at jeg feier for egen dør først!

Vi er frie når vi slipper tak i denne evinnelige trangen etter å måtte korrigere og belære andre og peke på andres feil, mangler og synder.

Det har ørkenfedrene lært meg. For ørkenens visdom underviser snarere enn forkynner. Den henter sin autoritet ikke fra det teoretiske planet, men fra det selvopplevde. Den underviser gjennom levd liv.

Åndelig modenhet er kanskje vår tids største mangelvare!

Bønnesvar - endelig!

Endelig går det min vei - bokstavelig talt! Jeg kan sette meg på førersiden av vår Peugeot 3008 og kjøre! I dag fikk jeg den endelige bekreftelsen Politiet om at jeg har fått førerkortet tilbake. Hele prosessen har tatt ganske nøyaktig 1 år.

På grunn at jeg ikke tålte medisinen jeg fikk for Parkinsons ble jeg fratatt førerkortet. Etter nye tester og behandling både hos fylkesmannen og politiet, har jeg fått førerkortet tilbake og kan kjøre i to år før jeg må ta nye prøver. Jeg kan ikke uttrykke hvor takknemlig jeg er for at dette har skjedd. I utgangspunktet så det svært mørkt ut. Takk til alle dere som har hatt trua og har bedt for meg.

Nå drar May Sissel og jeg til trafikkstasjonen for å ordne med nytt førerkort, og gjett hvem som skal kjøre tilbake....hvis jeg får det i dag. Iallefall dette gir meg mye større bevegelighet og mulighet til å komme meg ut.

Stillheten og Jesusbønnen

Herre, jeg lengter etter fjellenes og ødemarkenes stillhet. Etter lyden av skjør stillhet.

Tal, Herre, tal. 

I begynnelsen var stillheten. Og ut fra stillheten taler Du. Ut fra den evige ro og hvile. Ingen ting kan uroe Deg, skake Deg, overraske Deg.

Gi meg, i dag, min daglige stillhet.

Jeg setter meg. Skrittene mine er ustøe.
Tar frem bønnereipet mitt.
Tar en og en av de håndknyttede perlene sakte mellom fingrene, ber:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder.'

Så neste perle. Så neste.

Til jeg kommer til taushetens perle.

Da stilner leppene. Da stilner hjertets bønn.
Da hviler jeg i stillheten.

Der Du er!

Gjøvik den 8.april 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

De farlige ordene

Det er underlig dette som har med ord å gjøre. Så mange misforståelser som oppstår. Så mye mistenkeligheter. Så mange som sitter med rødblyanten.

Ta nå ordene: dvele ved, betrakte, beskue.

Og de fleste aksepterer de med det samme som gode bibelske begreper. Men bytt ut disse ordene med ordet 'kontemplasjon', og piggene er ute med det samme. Da er det plutselig blitt noe helt annet. Noe katolsk, noe okkult, noe som har med New Age å gjøre. Men kontemplasjon er akkurat det samme som å dvele ved, betrakte eller beskue. Og hva er det vi dveler ved, betrakter eller beskuer? Jesus.

Eller vi snakker om å be Guds ord, bekjenne Guds ord, proklamere Guds ord, tale ut Guds ord, og de fleste kristne nikker gjenkjennende. Men si ordet ''tidebønn' i noen av de samme miljøene, og piggene kommer ut: Dette er katolsk, ufritt. Men tidebønn er ikke noe annet enn å be Guds ord.

Jeg husker for noen år siden en retreat jeg var med å lede. I forbindelse med en stille tid spilte jeg dempet lovsangsmusikk av John Michael Talbot. I følge en av deltagerne var det noe av det vakreste lovsangsmusikken vedkommende hadde hørt. Så Jesussentrert.  Men hadde jeg fortalt at John Michael Talbot er franiskanermunk, hadde vedkommende aldri sagt de ordene. Da hadde han stemplet det som en katolsk forførelse.

Kom hjem til stedet der kjærligheten bor

"Den første kjærligheten sier: "Du er elsket lenge før andre mennesker kan elske deg eller du kan elske andre. Du er akseptert lenge før du kan akseptere andre eller få deres aksept. Du er trygg lenge før du kan tilby eller motta trygghet."

Hjemmet er det stedet der den første kjærligheten bor og snakker stillferdig til oss. Det krever disiplin å komme hjem og lytte, spesielt når vår frykt lager så mye støy at den konstant flytter vår fokus utenfor oss selv. Men når vi forstår sannheten i at vi allerede har et hjem, kan vi omsider få kreftyene til å avsløre illusjonene vår frykt har skapt og vende tilbake - igjen og igjen og igjen."

- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 109.

Kristne hakkespetter

Hvorfor denne ubendlige trangen etter å hakke på andre kristnes trospraksis og utøvelse enn ens egen? Det undrer jeg meg på. Hvorfor ikke la kristne fra andre sammenhenger enn ens egen få gjøre det på sin måte? Er det slik at bare det vi holder på med er  rett - og Gud velbehagelig? Eller er det slik at Gud ser til hjertet og elsker mangfoldet.

Om noen ber høyt, om noen ber stille, om noen sitter, om noen går, om noen ligger, om noen står oppreist, eller kneler, om noen er tause, om noen løfter hendene eller folder hender, om noen ber frie bønner eller skrevne bønner - eller tidebønner, eller i tunger - så angår ikke det meg!

Det er ikke til meg de ber likevel!

De ber til Gud på sin måte.

Kan ikke bare få lov til det?

Hvorfor denne mistenkeliggjøringen? Hvorfor denne trangen etter å rette på andre? Hvorfor dette behovet for å påpeke at de frie bønnene er bedre enn de skrevne? Hvorfor denne trangen etter å si at vi har Ånden fordi vi ber 'frie bønner', underforstått at de som ber skrevne bønner, ikke har Ånden?

Jeg undrer meg på hva Herren selv sier til denne hakkingen på andre kristne?

Kan vi ikke bare få være de vi er, være originale, og frie?

Edin Løvås snakket om at bønnens hus har mange rom. Det tror jeg på.

Leve forskjellighetene og variasjonen og mangfoldet!

Hamas med trusler mot Ashdod, Ashkelon, Negev og Tel Aviv

I går, lørdag, kom Yahya Sinwar (bildet), som er leder for Hamas på Gazastripen, med nye utilslørte trusler mot staten Israel. I følge nettutgaven til The Jerusalem Post i dag vil Israel ikke bare behøve å evakuere deres bosetninger nær Gazastripen, men også Ashdod, Ashkelon, Negev og Tel Aviv.

Sinwar sa også at palestinerne til tross for våpenhvilen, vil fortsette å protestere langs grensegjerdet mot Israel. I følge Hamas-lederen skal Israel 'få lide'.

'Vi er i dag ti ganger sterkere enn i 2014', sa Yahya Sinwar, med henvisning til Operasjon Beskyttelses-skjold.

Vi må intensivere vår forbønn for Israel.

Jesus - gleden i våre hjerter

"Jesus, du er gleden i våre hjerter, du er hele tiden ved vår side både som en fattig og som den oppstandne. Du ønsker å gjøre oss til mennesker som er fullt ut levende, ikke lunkne. 

Og hver gang avstanden mellom oss og den blir større, innbyr du oss til å følge deg ved å holde oss nær til deg."

- Bror Roger av Taize i boken: I alle ting en stille glede. Verbum, side 60

Stort nei til å utvide abortgrense

Takk til alle dere som avsatte tid til å be for Arbeiderpartiets landsmøte denne helga. Som jeg skrev i går arbeidet sterke krefter i partiet for å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker.

Et sort flertall stemte ned forslaget om å utvide fristen for selvbestemt abort, og dermed tapte også partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol kampen for å fjerne abortnemdene.

Dette er en seier for barnet i mors liv!

Russiske myndigheter stenger alle aktiviteter ved baptistenes og pinsevennenes teologiske institusjoner

Situasjonen for evangeliske kristne i Russland forverres. I går ble det kjent at Russland har stoppet alle aktivitetene til de teologiske seminarene til både Baptistunionen og Pinseunionen i landet. Det er Forum 18 som melder dette.

Den russiske pinseunionens 'Eurasian theological Seminary' ble tvunget til å stanse tilbudet de hadde om sertifiserte kurs i november i fjor etter flere rettsaker iverksatt av Det føderale byrået for overoppsyn med utdannelse og vitenskap. Pinseunionen er i en prosess med  myndighetene hvor de søker på nytt om godkjennelse.

Den russiske baptistunionen er i samme situasjon som pinsevennene. Deres teologiske seminar i Moskva er blitt suspendert. Den ble igangsatt 25.januar i år og varte i 60 dager.

Ingen av skolenes mer enn 1600 elever har på nåværende tidspunkt anledning til å delta i skoleundervisningen. For de ansvarlige for driver disse teologiske institusjonene er det tydelig at russiske myndigheter vil ha full kontroll over dem.

La oss be! Nå er det viktig at vi står sammen med våre russiske trossøsken i bønn.

Billedtekst: Den russiske æresgarden.

Den hellige salveoljen

"Se, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen! Det er som den gode olje på hodet ..." Salme 133,1-2

Salme 133 regnes med i en gruppe av salmer som kalles 'oppstigningssalmer', de ble sunget tre ganger om året, av de som 'gikk opp' til Jerusalem for å tilbe i Tempelet der. Det var da mennesker av mange slag på veien, men de hadde alt ett til felles, de var alle på vei opp til Sion, til det stedet der Gud holdt til. Til tross for at de var mennesker av vidt forskjellig bakgrunn og karakter, var de forenet som brødre. Hvordan kunne det skje? Det bilde som brukes, forklarer det hele. Det er om oljen.

Det finnes bare en hellig, salvende olje, Guds hellige Ånd. Og oljen den flyter ned, (v.2), ikke opp!

Med andre ord, Hans salvelse skjer ikke på lemmene, men på Kristus, hodet. Ånden finner hvile og tilfredsstillelse i Kristus alene, og ingen andre steder. 

Hold deg nær Hodet, vær Ham lydig i alle ting, så vil du finne at du holder takten sammen med alle andre som vandrer sammen med Ham. 

I samfunnet kan det være nyttig å ha regler for alle ting, men i Kroppen finnes det bare en lov: Åndens livs lov. Se bort fra den salvende Ånd, og alt blir forvirring, adlyd Ham, og ditt hjerte fylles med fred. Her finner vi forklaringen på det enkle Guds barns liv. Det er ikke nødvendig å stille så mange spørsmål."

- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 78

Familiekongress i Italia møter sterk motstand

Vi lever i en tid med sterk fokus på toleranse, men nevn ord som ekteskap,tradisjonelle kristne familieverdier, flere barnefødsler og abort, og det viser seg at toleransen er svært begrenset. Disse ordene vekker sterke følelser, ja, regelrett hat. Mye har forandret seg på bare noen få år.

Arrangørene av en familiekongress i Verona i Italia siste helgen i mars merke det. Mens  deltagerne på konferansen og dens talere holdt seg innendørs, og samtalte fredelig, fyltes den store plassen foran stedet hvor kongressen ble holdt med et stort antall demonstranter som ropte slagord. Mange av dem bar regnbueflagget. Stemningen ute på plassen var tildels amper.

Bak kongressen står: World Congress of Families, som ble stiftet i 1997. Initiativtageren er amerikaneren Allan C. Carlson, som er president for Howard Center for Family, Religion and Society. I forbindelse med stiftelsen av denne familieorganisasjonen sa Carlson at 'familien er det naturlige og fundamentale navet i samfunnet og skal vernes om av staten og samfunnet'. Organisasjonen promoterer kristne verdier og er motstandere av samkjønnede ekteskap, pornografi og abort.

Den første kongressen ble holdt i Praha i 1997. Så fulgte Geneve i 1999, Mexico City i 2004, Warsawa i 2007, Amsterdam i 2009, Madrid i 2012, Sidney i 2013, Budapest i 2017 og nå altså Verona i Italia i 2019.

Motstand har de fått mange steder. Sakene de fremmer er i dagens samfunn svært kontroversielle, men vi skal ikke så langt tilbake i tid før dette var tradisjonelle verdier for de fleste i den vestlige verden.

Årets tema var 'ekteskapets skjønnhet', barns rettigheter og et lovfestet forsvar for livet.

Internasjonale medier har kritisert kongressen i Verona og omtalt den blant annet som "ekstremkonservativ kongress i Vernona".

Sterke krefter innad i Arbeiderpartiet vil endre abortloven

Nå trenger forbederne her i landet å være særdeles våkne! Ingvild Kjerkol (bildet), som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, jobber nå intensivt for å få partiets landsmøte til å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker og samtidig skrote nemdene.

Arbeiderpartiet har i sitt partiprogram frem til 2021 at de står for dagens abortlov, men sterke krefter innad i partiet vil ha dette endret. Flere av Arbeiderpartiets lokallag har foreslått å fjerne abbortnemdene og gi norske kvinner selvbestemmelse helt frem til uke 18.

Dermed kan partiet snu. Ingvild Kjerkol sitter nemlig strategisk plassert. Ikke bare er hun helsepolitisk talsperson, men hun er også leder for den såkalte 'redaksjonskomite-2', som skal behandle endringsforslag på landsmøtet.

La oss bruke dagen i dag til å be mot disse planene.

Bare for å minne om hva vi egentlig snakker om fra 16-18 svangerskapsuke:

"I begynnelsen av denne uken er fosteret 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet, og øynene når sin endelige plassering. I tarmen samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium (barnebek), og vil bli barnets første avføring. Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk. Blodsirkulasjonen er i full gang, og navlestrengen vokser og blir tykkere. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at mange kan kjenne det." (Kilde: Babyverden)

Billedtekst: Ingvild Kjerkol. Foto:Wikipedia.

Profetisk: Mitt folk står overfor demonisk skravling - ligg lavt

Dette profetiske ordet berørte meg så sterkt i morgentimene i dag. Jeg har derfor valgt å oversette det til norsk. Det går rett inn i min situasjon med den motstanden vår tjeneste utsettes for i denne tiden:

"I det jeg ba hørte jeg Herren si: 'Ryan, jeg ønsker at du skal legge deg på gulvet. I denne tiden vil jeg at du skal ligge lavt.' Så sa Han til meg: 'Jeg vil at du skal bøye deg for Meg og Jeg vil at du skal hvile i Min herlighet.' I det jeg lå der på gulvet, begynte jeg å se vekten av Guds herlighet komme over Hans folk.

Herren sa: 'I denne tiden er Mitt folk utsatt for demonisk skravling.'

Mange har blitt utsatt for angrep som har bundet deres sinn, løgner og beskyldninger, sammen med ulike former for utfordringer og angrep. Han sa: 'Jeg ønsker at Mitt folk bare skal hvile i Min herlighet. Jeg ønsker at de bare skal puste i Min nærhet, puste inn Min herlighet.' 

Jeg lå ikke på ansiktet, men følte at Herren sa at jeg skulle ligge på ryggen. Da sa Han til meg: 'Begynn med å puste inn Min herlighet. Jeg ønsker ikke at Mitt folk skal kjempe deres egne kamper eller forsvare seg selv, bare underordne seg og overgi seg til vekten av Min herlighet. Fra sentrum av Min herlighet skal Mine engler stige frem på deres vegne. Ut fra sentrum av Min herlighet vil herlighet og fred stige som en forfriskende brønn, og overta deres sjeler. Deres sinn vil bli mettet med fred og fylt med Mitt nærvær.'

Det er en tyngde i den herligheten som kommer. Jeg ser herligheten komme over Guds folk, og jeg ser denne herligheten over Guds planer for mange i 2019. Herren har gitt mange vanvittige, overnaturlige, djerve og dumdristige byggeplaner. Han viser deg ting du aldri har drømt om å gjøre. Han sier:

'Du må ligge lavt i herligheten fordi du kan ikke løftes opp og si at du er den eneste.' 

Dette er overgivelsens årstid. Vi beveger oss ikke før Gud sier at vi skal gjøre det. 

Vi er som Jesus fordi vi har Hans DNA; likevel må vi forstå at Jesus er den som gikk til korset,. Det er i Jesu nærvær folk blir helbredet. Det er i Jesu nærvær at liv forandres. Det er i Jesu nærvær at Guds planer oppfylles. I herlighets sfæren dras du nærmere Jesu person. 

Jeg hører Herren si nå: 'Jeg har nære, forsvarsmekanismer for deg i Min herlighet. Tre ikke ut av Min herlighet fordi de lyver om deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi noen kritiserer deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi noen angriper deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi ditt sinn er blitt bedratt.

'I Min herlighet,' sier Herren, 'dekker Jeg deg. I Min herlighet omslutter Jeg deg. Min herlighet omslutter deg.'

Akkurat nå, synes det som om motstand er brutt ut på hver side for mange. Jeg føler virkelig at fienden forsøker å gjøre dere motløse og å få frontlinje-røster til å svaie i denne årstiden. Jeg hører Herren si:

'Du trenger å bestige fjellet og ligge lavt i Meg. La skyen Min omslutte deg, for det er i skyen Jeg vil sette mot i deg. Det er skyen som vil dekke deg. Det er i skyen Jeg vil skjule deg. Det er i skyen Jeg vil begrense deg. Det er i Min sky at Jeg vil forløse deg og superlade deg. Jeg vil lansere deg og sende deg ut.

Men i denne tiden må du ligge lavt. Ikke tre ut av overgivelsen."

- Ryan LeStrange. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 5

Jeg skal være så ærlig at jeg har sagt noen ganger: 'Den gudstjenesten fikk jeg ikke noe utav.'  Da synes det som om Gud svarer: 'Det er fordi jeg har fått alt sammen.'

Og det er slik det skal være.

Vi ber ikke for at mennesker skal lytte til oss. Vi ber til Gud. Vi tilber ikke for at mennesker skal komme i god stemning. Vi tilber Gud. Vi feirer ikke gudstjeneste for at mennesker skal få noe. Vi gir tilbake til Gud.

Mennesket er ikke sentrum.
Den treenige Gud er sentrum.
Vi må få nytt fokus.

Å feire gudstjeneste er å tjene Gud.

Utholdende og standhaftig bønn

"Hold ut i dine bønner. Trekk deg ikke tilbake. Selv om du er såret eller skuffet av dem du ber for, eller du skulle lide smertefulle forsinkelser i  bønnesvaret, hold fokus!

Om du holder fast i din trofasthet selv om du er såret, vil du oppnå åndelig valuta. Ja, virkelig, den standhaftige forbønnen til en såret forbeder beveger Guds hjerte."

- Francis Frangipane, her sammen med kona Denise. Oversatt fra In Christ Image av Bjørn Olav Hansen (c)