Jeg innrømmer det gjerne: Det måtte en luthersk biskop til, nemlig Bo Giertz, for å åpne mine øyne igjen for dåpens betydning. Som baptistpastor har jeg vært vel så opptatt av dåpens form, som av dåpens innhold. Men jo mer man leser apostelen Paulus, desto tydeligere forstår man, hvilken grunnleggende betydning dåpen har for det kristne livet. Hos Paulus får hver ny plikt, hvert livsområde og hver livsoppgave sin betydning ut fra dette overveldende faktum: Jeg er døpt.
At et menneske døpes til Kristus betyr at det som skjedde på Golgata, blir til virkelighet i ens eget liv. Vi er døpt til Kristi død, vi er begravet med Ham, vi er korsfestet med Ham og vi er oppstått med Ham. Den døpte tilhører ikke lenger den verden som står under dommen og døden, men er blitt en borger av Kristi nåderike.
Når Peter så at Kornelius, den første hedningekristne, hadde mottatt dåpen i Den Hellige Ånd, så kunne han ikke nekte ham dåpen i vann. En person som er døpt i vann bekjenner at Guds Ånd har anvendt Jesu blod på hans liv, og renset ham for hans synder, og gitt ham en ren samvittighet foran Gud og mennesker. Nå er denne personen en del av Kristi kropp. "For med èn Ånd ble vi alle døpt inn i en kropp - enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie - og vi har alle fått èn Ånd og drikke." (1.Kor 12,13)
Med dåpen avlegger vi en offentlig bekjennelse at vi er nye skapninger i Kristus. I dåpens grav bekjenner vi at vi nå tilhører Kristus, vi følger ikke lenger verden og er en del av verdens system, vi følger ikke lenger den onde, eller våre synder. Vi avviser dem og har til hensikt å tjene Jesus, vår herre og mester. Dåpen forsegler denne hellige pakt med Gud.
I dag vil jeg takke Gud for min dåp.
Bildet viser en dåp i Cambodia i april i år, hvor mange ble døpt til Kristus på bekjennelse av sin tro.
10 kommentarer:
Dette var det godt å lese. Nå deler vi nok kanskje ikke dåpssyn, men for meg er det blitt tydeligere med årene at det ligger mye mer i dåpen enn det jeg har trodd.
Kanskje du ved en anledning kunne skrive noe mer utfyllende om dåpens innhold?
FLOTT BILDE! Så herlig. Cambodianere som har møtt Jesus og blitt frelst! Jeg leste en bok for mange år siden, som jeg tror hette "Vekkelsen i Kambodsja". Har lurt mye på hva som skjer i det landet nå. Hvordan går det med de kristne? Er det fortsatt forfølgelse?
Takk skal du ha for å ha vist oss dette bildet. Jeg takker Gud for det som skjer.
Det kunne ha vært interessant med en ny dåpsdebatt. Ikke for å lage ti noen opprivende strid, men fordi dette er et emne som interesserer meg veldig. Jeg vil gjerne lære mer. Hvordan stiller vi oss egentlig til ordene i Ef 4,4-6: "Det er en kropp og en Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er en Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle."
Hvordan skal vi forstå dette? Er det en dåp, men ulik dåpspraksis? Hvordan kan vi forkynne at det er en dåp,i en økumenisk kontekst?
Det kunne ha vært veldig spennende å høre hva Dagfinn Stærk hadde å si om dette. Jeg forstår at han har vært pastor i den lutherske frikirken.
Johan
Et tillegg:
Ser at pastor Ulf Magne Løvdahl er innom her av og til. Han har jeg hørt tale noen ganger, og han har vel også vært baptistpastor. Hva tenker han om de samme spørsmålene?
Johan utfordrer meg til å si litt om hva jeg mener om dåpen. Det kan jeg godt gjøre, men her og nå får det bli kort og mer stikkordmessig form.
Nylig var jeg med på seminar om "Vannet som skiller". Det ble omtalt i Vårt Land, men dessverre var ikke referenten der hele tiden, og jeg synes han gikk glipp av de mest spennende innleggene. Noe av det jeg nå skriver, sa jeg selv på seminaret, og noe kom frem fra andre.
1. I de første kristne århundrene ble også barn døpt. Dåp av barn er en gyldig dåp. Den skal ikke gjentas. Det virker som om Terje Hegertun (pinsevenn) på visse betingelser (punkt 2) kunne godta det (så langt jeg forstod ham).
2. Dåp av spedbarn forutsetter opplæring i en kristen tro. Barnedåp kan altså skje innen rammen av den kristne familien. Lenger man fjerner seg fra det, mer problematisk blir dåp av spedbarn.
3. Ikke alle barn av kristne foreldre ble døpt i de første kristne århundrene. Men det skyldtes ikke en nedvurdering av dåpen, at den ikke er viktig for å bli en kristen. Tvert imot (se punkt 7).
4. Dåpen gir oss noe fra Gud. For de første kristne var derfor dåpen den store overgang til å bli kristen. Helst etter en kortere eller lengre tids undervisning i den kristne tro. Dåpen blir på mange måter det instrument Gud bruker for å skjenke oss sin frelse.
5. Dåp og tro hører sammen. Dåpen uten tro hjelper ikke. Tro uten dåp er bare halvveis til frelsen. Den må fullføres gjennom dåpen. Når jeg sier det, er ikke det et forsøk på å være dommer over den enkelte, men å beskrive hva som er (bør være) en normal kristen forståelse.
6. Hva Gud egentlig gir barna i dåpen, var det noe ulike oppfatninger om i de første kristne århundrene. Alle var enige om at dåp av barn var gyldig dåp, og at Gud skjenket barna noe ved dåpen. Men hva? Fikk barna syndenes forlatelse i dåpen? Eller var poenget at barna fikk del i livet hos Kristus? Ved det omtalte dåpsseminaret var utgangspunktet samarbeid mellom ulike kirkesamfunn i misjonsarbeid i Afrika. Mitt syn der var at kunne man leve med noe ulike oppfatning blant de første kristne, bør vi også kunne det. Jeg tror Gud skjenker frelse og syndstilgivelse til barnet i dåpen, men jeg kan leve med dem som har et litt annet syn, bare man altså godtar dåp av barn som en rett dåp.
7. Når ikke alle barn i kristne familier ble døpt, og heller ikke alle når de var kommet til kristen tro, skyldtes det en ærefrykt for dåpen. Det er som å gifte seg. Da er det farvel til ungkarslivet med dens frihet. Derfor vegnet mange med å døpe seg for tidlig. For hadde man gitt Kristus sitt ja i dåpen, var det en svært alvorlig sak hvis man senere skulle falle fra. Ved dåpen var man blitt en del av Kristi legeme på jord, og man måtte følge Kristus uansett kostnad. For min egen del har dette ført til at jeg er mer tolerant overfor de som ikke døper sine barn. Men jeg reagerer samtidig like sterkt som før på de som ikke regner barnedåp som gyldig eller de som ikke gir dåpen noen særlig betydning.
Vel, dette var noen ord raskt skrevet ned. La ikke dette føre til en debatt for - imot. Men la oss gjerne reflektere litt videre ut fra hver våre tradisjoner. Vi blir nok ikke enie alle sammen, men vi behøver heller ikke være fullt så uenige som man tradisjonelt har vært.
Jeg leser nå en bok som heter "Det normale kristenliv" av Watchman Nee. Her tar han opp dåpens betydning i kapitlet "Korsets skillevei". Han skriver bl.a:
- Du går ned i vannet og din gamle verden går - billedlig talt- ned med deg. Du kommer opp igjen med Kristus, men din gamle verden er gått under i vannet.
- Dersom vi ikke har fått øynene opp for at vi er døde og begravd i Kristus, har vi ingen rett til å bli døpt. Grunnen til at vi stiger ned i vannet er at vi forstår at i Guds øyne er vi allerede døde. Det er dette vi vitner om (med dåpen).
- Gud har allerede korsfestet meg men jeg må selv gå med på å bli overlatt til graven. Min dåp stadfester den dommen Gud ga meg på sin Sønns kors-
- Det er for meg et avgjort og bevisst brudd med mitt gamle levesett.
Takk til Dagfinn Stærk, for at du tok deg tid til å svare meg. Jeg fikk veldig mye å tenke på. Tror du at du kunne, når du får tid til det, utdype hva du tenker om skriftstedet fra Efeserbrevet. Der står det om EN dåp. Hva betyr det? Er det en dåp, men at den har flere uttrykksformer? Kan barnedåp og troende dåp være det samme? For meg synes det å være to forskjellige ting. Jeg synes Hansens tale var litt klargjørende for meg, men dette skriftstedet undrer jeg meg over.
Johan
Det finnes bare én kristen dåp. Det vil si at man ikke kan snakke om en luthersk dåp, katolsk, baptistisk, metodistisk eller hva det nå skal være. Men er man døpt i en kristen kirke, er man døpt, så sant det er en dåp til Jesus Kristus, og til Gud Fader og Den Hellige Ånd.
En rett kristen dåp skal ikke gjentas. Det blir smør på flesk. Hvis man derfor tror at dåp av barn er en rett kristen dåp, vil jo ikke synes noe om at man senere skal døpes på nytt. Men de som gjør det, vil jo se det slik at det ikke har vært noen rett kristen dåp tidligere. Begge er imidlertid enige om at det finnes bare én dåp.
Nå ser vi ganske tidlig at man kunne praktisere litt ulike måter dåpen skjedde på. Selve ritualet, om man bekjent troen selv eller om man ga et tilsluttende "ja" til dåpsspørsmål. Også mengden av vann kunne variere, samt om det var oppøst eller rennende ("levende") vann. Jeg skal ikke si at dåpsformen er uviktig, den kan jo ha en del viktig å si oss symbolsk, men den er ikke avgjørende for om det er en kristen dåp.
Dåp er dåp. Vi har laget betegnelser som "barnedåp", "voksendåp", "troendes dåp" o.l. Men de kan ofte virke mer forvirrende enn til hjelp for oss. Generelt tenker jeg at veien til sann enhet fremover, går ved å studere våre felles arv bakover. Og når man lenge i Kirkens historie bare snakket om dåp, rett og slett, bør vi også tilstrebe det. Så har jeg et lønnlig håp at vi hver fra vår kant kan nærme oss hverndre, litt etter litt.
Takk Dagfinn Stærk, dette var ikke bare klargjørende, men til hjelp for meg. Da blir jeg værende der jeg er.
Johan
Legg inn en kommentar